 Den nye fabrikken som vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. Foto: Ørsta Kleklypefabrikk (ØK) var ei familiebedrift på Digernes i Ørsta. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet Ørsta Klæklypefabrikk. Den fyrste tida var det hard konkurranse. Det var ikkje mogleg å få i gang eksportsal til høvelege prisar. Ørsta Klæklypefabrikk måtte difor henge seg på den innanlandske marknaden, i konkurranse med tre andre fabrikkar. Under krigen var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleiver, auser og kleshengarar. I tillegg vart det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk. Les mer …
 «Aarvak». Foto: Per Kristian Rognes MS «Aarvak» ble bygd av Kristian Dekke i Bergen for Bergens Sælfangere AS i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen.
I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal, og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart.
«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964. Les mer …
 «Øyrebåten» tek fast på babord side av MB «Rolf» etter set eller « Øyrebåten/Spelbåten», brukt i Holsvik notlag saman med «Storenota» (landnot), truleg frå 1951 som øyrebåt på snurpenota. Hang ved bruk i enden på snurpenota, rigga slik at den la seg på tvert og bremsa så ein fekk laus notenden og fekk nota til "å gå". Vanlegvis var der ein mann om bord i øyrebåten når nota skulle setjast.
Truleg er den byggd då notlaget gjekk til innkjøp av MB «Timann» M 46 VA i 1946. Notlaget har og truleg fått den fram på dugnad då der var to båtbyggjarar i notlaget, Rasmus Løfoll (1887 - 1979) og Einar Høydalsvik (1920 - 1997). På Løfolla er der høveleg skog, så notlaget trengde eigentleg berre å kjøpe to pakkar båtesaum og tre meter tau til belag og hamleband. Dette var rett etter 2. verdskrig og det meste var mangelvare. Der var og to røynde anleggssmedar i notlaget, Laurits Djuvik (1894 - 1984) og Harald Botn (1908 - 1976), så det var ikkje så lenge gjort å smi noko saum heller om naudsynt. Denne spelbåten var ein sterkbygd gavlbåt med rull i dokker bak og hengsla spel på tofta bak rotofta (noko liknande som ein ser på Lissjenotabåten (sjå under Holsvik motlag). Då tofter og tverrband vart demonterte ved innsetjing av motor vart den for veik i skroget og den fekk etter kvart lagt i meir innved i form av lekter på bordinga, og forsterka rekke.
Les mer …
Avisa Sunnmøringen, etablert i 1946, er lokalavis for Stranda kommune på Sunnmøre. Avisa har nettutgave, og papirversjonen kjem ut ein dag i veka (før 2016: onsdag og laurdag). I 2011 tok Bjørn Arild Hatlem over som redaktør etter Elin Sofie Lorvik, som hadde hatt jobben sidan 2011. Avisa dekkjer bygdelaga Stranda, Hellesylt/Sunnylven, Liabygda og Geiranger. Sunnmøringen er en del av mediekonsernet Polaris Media. Sidan Stranda kommune består av fire geografisk spreidde bygdelag og kommunesenteret Stranda på 1900-talet var prega av industrivekst og sterk innflytting, har avisa Sunnmøringen vore ein av dei viktigaste og mest samlande kulturinstitusjonen i bygda i etterkrigstida. Les mer …
 Tomas Tandstad i 2008. Foto: Asgeir Tandstad Tomas Tandstad (fødd 12. september 1912 i Straumgjerde, der han seinare budde, død 16. september 2013) arbeidde som møbelarbeidar og småbrukar, og var ein av Sykkylven sine fremste tradisjonsberarar.
Han måtte tidleg ta eit tak på garden heime på Tandstad, då faren, Petter, var sterkt redusert fysisk etter ein skade han fekk på Polson-campane i USA. Tomas var også med på forskjellig dagarbeid for andre, han var handlangar ved murarbeid og han var med på fiske i Borgundfjorden i to vintrar. Hausten 1930 byrja han ved AS Sykkylven kurvvarefabrikk, som kom i gang året før. Dei første tre månadane var introduksjonstid, og då måtte han arbeide gratis. I 1930 hadde verksemda nettopp byrja å tilverke overstoppa stolar. Tomas si oppgåve var å stoppe korgstolsete. Dei la stoppinga oppå ei finerplate. Ikkje lenge etterpå gjekk bedrifta over til å lage overstoppa og polerte lenestolar. Les mer …
 Vestlandske Møbler i 1953. vart skipa i 1929 under namnet AS Sykkylven kurvvarefabrikk. Initiativtakarar var Fridtjof Fredriksen og bror hans, Asbjørn Fredriksen snr. Skipingsmøtet, som vart halde på romet til Fridtjof Fredriksen i Lied-huset på Aure i oktober 1929, samla ti personar, som alle teikna seg for aksjar. Fridtjof var på denne tida kontormann hos Ole T. Lied, som dreiv konfeksjonsfabrikken Fønix. Det var også i fabrikklokala til Lied at korgvareproduksjonen kom i gang seinhausten 1929.
Møbelfabrikken i Sykkylven vart på 1960-talet særleg kjend for stolen Siesta, som òg førte til internasjonalt gjennombrot. I 1997 vart bedrifta seld til Ekornnes. Les mer … | 
