Forside:Militærhistorie

Om Militærhistorie Grenaderrulle fra Lesja datert 1773. Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...   Smakebiter Peder Colbjørnsen på et litografi fra rundt 1855. Kunstner: David Arnesen/Oslo Museum Peder Colbjørnsen (født 5. juli 1683 i Sørum, død 17. mars 1738 i Fredrikshald) var trelasthandler og offiser. Han er mest kjent for å ha leda den sivile motstandskampen under svenskenes angrep på Fredrikshald i 1716 og 1718. Peder Colbjørnsens gate i Halden og Colbjørnsens gate i Larvik er oppkalt etter han.   Les mer … Skibtvedtske kompani var i tiden 1789 til 1817 et eget kompani i Smålenenes regiment (Østfold regiment). I tiden 1657 til 1719 ble navnet tidvis brukt på Tuneske kompani, og fra 1719 til 1789 ble Spydebergske kompani tidvis kalt Skibtvedtske. I 1791 ble Heierstad i Skiptvet utlagt som sjefsgård. Fra 1818 gikk kompaniet inn i Onsøyske kompani.   Les mer … Heinrich Himmler og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941. Foto: Möbius Ekeberg krigskirkegård var en æreskirkegård for tyske soldater på Ekeberg i Oslo. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen den 20. mai 1940. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt på oversiden av den såkalte Svenskesletta like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannskolen. Den hadde da den ble nedlagt i 1952/1953 2956 graver, som ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.   Les mer … Minnesteinen ved Stemshaug kyrkje er reist til minne om dei to personane frå gamle Stemshaug kommune som fall i kamp under 2. verdskrigen. Steinen vart sett opp i samband med frigjeringsjubileet i 1995, og er lokalisert i nærleiken av Stemshaug kyrkje.   Les mer … Steinvikholm slott i 2007 Steinvikholm slott er en festning fra senmiddelalderen i Stjørdal kommune. Den ligger på Steinvikholmen på Skatval, og ble oppført for erkebiskop Olav Engelbrektsson fra 1524 eller 1525 til 1532. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets artilleri. Slottet eies av Fortidsminneforeningen. Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og reformasjonen var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård Fløan, som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen. Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre. Da erkebiskopen ble avsatt i 1537 fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene.   Les mer … Etterstadleiren, Lager Etterstad på Etterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1949) Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer …		Se også Forside:Festningsverk   Kategorier for Militærhistorie Kategorien Militærhistorie ikke funnet   Andre artikler Tyskerbrakke Magasinvakta Kopås batteri Rauøy fort Retterstedet på Akershus festning Hærkystbatteriet på Berkneset Naudlandinga på Vinsternes Krigshistorie Hemnes i Nordland/07: En strøm av flyktninger Våpentransporten på Helgeland under andre verdenskrig Nøytralitetsvakt Krigsminnesmerket ved Tanum kirke Skyttargrava ved Hauggrendstråndi Rolf Andersen Krigsminnesmerket ved Gunhildrudsetra Krigsminnesmerket ved Friheim Sporvogn nr. 115 Majavatn-tragedien Albert Wiesener Krigsmedaljen Norske Grenselosers Museum Da Lufthansa ble til Luftwaffe Roa sanitetsforening Karl Heinz Hoffmann Området nær Kjeller gård Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944 Borghild Oline Odland (1908–1944) Sagdalen stasjon – hendelser i 1944 Haakon VIIs 70 årsmedalje Den norske artilleribrigade Birkebeinerne