Liktvorane i Vik kommune ligg der Vikjabukti tek til, og staden vart nytta som vaktpost både av nordmenn før og av tyskarar under andre verdskrig. Frå slutten av 1939 fram til 1. mai 1940 var garden Liktvoren med det gode utsynet midt i Sognefjorden ein norsk luftvarslingspost. Etter dette tok tyskarane over. Fram til krigen slutta hadde tyskarane ein vaktstyrke på 8-10 mann på denne vaktposten 3 km frå Vikøyri. Les mer …
 Sigurd Aamlid Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 8. september 1889 i Valle i Setesdal, død 19. november 1964) var lærar, underoffiser, mål- og ungdomslagsmann. Lengst verka han i Kristiansand. Sigurd Aamlid vart gift med Gunnhild Tellefsen (1898-1976), dotter av kjøpmann Simon Tellefsen og Karen f. Lindebø. Gunnhild og Sigurd Aamlid hadde i 1934 to døtrer. Les mer …
 Krigskirkegården sett fra Torsnesveien. ble anlagt i 1789 nordøst for Kongsten fort, på Festningsløkken. Kirkegården ble opprettet på grunn av mangel på gravsteder ved kirken i festningsbyen ved at Christi kirkegård ved Vaterland og fattigkirkegården inne i Gamlebyen ble lagt ned. Den nye kirkegården ble den første tiden brukt av militære fra festningsbyen og familiene deres samt for byens fattige. I perioden 1800 til 1808 var mellom 30% og 50% av begravelsene militære og deres familiemedlemmer, de øvrige var sivile. De første 25 årene ble det totalt begravet 1443 personer på Krigskirkegården. Johan Anthon Bing, en to år gammel gutt, var den første som ble begravet her. Ved siden av hans gravsted ble senere hans far, stallmester Christian Bing (1802), mor Johanne Anthonette (1837) og andre familiemedlemmer gravlagt. Et av de nyeste gravminnene er reist over Sessan og Carsten Thiis, dette er utført av Per Vigeland. Les mer …
 Kart som viser byene som skulle angripes. Med angrepet på Norge i 1940 menes det tyske angrepet på landet den 9. april 1940. Angrepet var en del av Operation Weserübung, der Weserübung-Nord var rettet mot Norge og Weserübung-Süd var rettet mot Danmark.
Angrepet ble utført med en styrke som var langt mindre enn det som ut fra vanlige taktiske betraktninger var nødvendig for å ta et land på Norges størrelse. Årsaken til dette var at Norge hadde et svakt nøytralitetsvern, samt at de tyske styrkene hadde en detaljert plan og overlegent utstyr. Invasjonen foregikk allikevel ikke helt etter planen. Det viktigste tilbakeslaget for tyskerne i de første timene var senkningen av Blücher i Drøbaksundet, som førte til at hovedstyrken som skulle innta Oslo ble midlertidig stanset. Dette førte til at Kongen, Regjeringen og Stortinget kunne komme seg ut av hovedstaden. Den tyske invasjonsstyrken kunne dermed ikke presse norske myndigheter til en umiddelbar overgivelse. Les mer … | 
