Forside:Vesterålen

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten KOMMUNE: Andøy • Bø • Hadsel • Sortland • Øksnes Om Vesterålen Kart over Lofoten og Vesterålen fra 1814. Vesterålen er et øydistrikt i Nordland. Det ligger nord for Lofoten, og består av Langøya, Andøya, Hadseløya, den vestre delen av Hinnøya, norddelen av Austvågøya og flere mindre øyer. Kommunene som ligger i distriktet er Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes. Vesterålen prosti og Vesterålen tingrettsdistrikt dekker begge hele dette området. Befolkninga var i 2010 var på drøyt 30 000 mennesker. Omkring 60 % av disse bor i tettsteder, hvorav de største er Andenes, Sortland, Stokmarknes, Myre og Melbu.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bø kystlag i Nordland ble opprettet i 1991, og teller 62 medlemmer (pr. 2014?). Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Bø kystlag disponerer en smie som de har restaurert. De eier tre nordlandsbåter og disponerer en som eies av Bø museum. Aktiviteten i Bø kystlag spenner fra å restaurere båter og bygninger, til å delta på arrangementer og arrangere kurs.   Les mer … Dokument som hører til arkivet MiM Familie- og firmaarkiv (forkortes MiM FFA) er et privatarkiv som ble etablert den 1. januar 2015. Siden den 22. mai 2018 eies det av Statsarkivet i Trondheim. Arkivet er en samling delvis intakte personarkiver og firmaarkiver, og omfatter i tillegg individuelle dokumenter samt et mindre antall artefakter. Arkivet rommer vel 250 originaldokumenter fra 1863 til 2000, og omtaler tusentalls personer, firmaer, maskiner og videre. Arkivet har geografisk størst vekt på Helgeland-regionen. Det har stor lokalhistorisk relevans for Alstahaug-distriktet, og er også viktig for Vefsn-distriktet med Mosjøen by. For øvrig har arkivet innslag av dokumenter som angår Lofoten, Vesterålen, Trondheim by, Oslo by og Gjøvik by. Arkivet har tematisk størst vekt på bilisme, herunder bilrelatert næringsliv.   Les mer … Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander Tornesamisk eller karesuandosamisk, òg kjent som markasamisk i Ofoten og Troms, er ei samisk dialektgruppe som oftast blir rekna til nordsamisk språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av Finland, lengst nord i Sverige og blant markasamane i Nord-Noreg frå Ballangen kommune i Ofoten til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Tornesamisk låg til grunn for Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Johansson Ganander.   Les mer … Mikael Skjelderup Hertzberg Foto: Ukjent, hentet fra Lange (1915): Norges gejstlighet i 1914. Mikael Skjelderup Hertzberg (født 21. oktober 1874 i Christiania, død 11. august 1927 i Lausanne) var teolog. Han arbeidet flere steder i landet, men hadde størstedelen av sitt yrkesliv i hovedstadsområdet, der han blant annet var den første presten ved Tøyen småkirkemenighet. Mikael Skjelderup Hertzberg var sønn av skolemann og statsråd Nils Hertzberg (1827-1911) og hustru Martha Catharina Marie (1844–1928), og var gift med Valborg Horne (1870-1960). Han var sønnesønn av prest Niels Hertzberg (1759-1841). Mikael Skjelderup Hertzberg tok examen artium i 1893 og ble teologisk kandidat i 1898. I 1899 ble han utnevnt til personellkapellan i Hjelmeland, og i 1902 ble han personellkapellan i Hadsel.   Les mer … Huset til Karl Kaspersen var et tre etasjes murhus som lå i Fjordgata, tett inntil Kaarbøverkstedet. Bak huset ser vi sildoljefabrikken Mercur på Gangsås i full produksjon, som betyr at bildet er tatt etter 1919. Foto: Ukjent. Karl Edvard Kaspersen (født 16. juli 1871 på gården Moan i Hadsel, død 4. januar 1947 i Harstad) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen (1869-1947). Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for Fjordgata 19, der hvor det senere ble bygd en stor, gråmalt verkstedhall tilhørende Kaarbøverkstedet. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av, for eksempel garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på Grytøy.   Les mer … Daniel Hægstad - Andøys 17. ordfører Foto: Ukjent ca 1920. Utlånt fra Vesterålen info:[1] Daniel Hveding Hægstad (født 1864 i Lødingen Vestbygd, død 1950) var ordfører i Andøy for Venstre fra 1918 til 1922. Han er også kjent for å ha samlet og skrevet ned over 100 slåtter og andre melodier fra Lødingen, hvorav Brurmarsj fra Lødingen er den mest kjente. Av yrke var Daniel Hægstad lærer.   Les mer …		Bibliografi: Vesterålen   Kategorier for Vesterålen Vesterålen Andøy kommune Bø kommune Hadsel kommune Museum Nord Sortland kommune Øksnes kommune   Andre artikler Dverberg kommune Magdalene Lind Andøy historielag Helmer Hanssen Norminol Nanna With Sivert Regnor With Qmð og det nordligste Hálogaland Regine Normann Erna Ivara Ellingsen Bø kystlag Anna Krum (f. 1869) Hadsel kystlag Adolf Mauritz Steenbuch Arctander Hospitalskipet Viking Barbara Baarsen Bostrøm Neptun sildoljefabrikk Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) Frode Bygdnes Sortland kystlag Sortland kommune Historisk Årbok for Sortland Kristin Aafløy Opdan Sortland IL Kåre Andreas Nilssen Blåbyhallen Anda fyrstasjon Meløya fyrstasjon Svein Skarpås Anathon Aall