Forside:Ofoten

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark
DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
KOMMUNE: NarvikLødingenEvenesTjeldsund
TIDLIGERE KOMMUNE: BallangenSkånlandTysfjord

Om Ofoten
Ofotfjorden fotografert i Narvik kommune.
Foto: Timur Samkharadze (2011)

Ofoten er et distrikt nordøst i Nordland. De kommunene som vanligvis regnes med til distriktet, er Narvik, Evenes, Tjeldsund og Lødingen. I tillegg til disse er Hamarøy en del av Ofoten prosti, mens også Salangen, Gratangen og Lavangen i Troms og Finnmark inngår i Ofoten tingrett.

De største befolkningskonsentrasjonene i distriktet finner man i tettsteder ved Ofotfjorden og Vestfjorden. 46 % av befolkninga bor i tettstedet Narvik, mens de eneste andre tettstedene med over 900 innbyggere er Lødingen og Kjøpsvik. Utafor tettstedene er det en del jordbruk. Man finner også noe fiske, men dette har liten samfunnsøkonomisk betydning ved Ofotfjorden innafor Barøya. Området har betydelig kraftproduksjon, med 2310 GWh utbygd (midlere årsproduksjon 2005). Det var tidligere en del gruvedrift, og man finner fortsatt bergverk i Ballangen (dolomitt) og Tysfjord (kalkstein og kvarts).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.
Foto: Olve Utne
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer …

Foto: Olve Utne
Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer …

Per Aas, skolestyrer, stortingsrepresentant og oppfinner.
Foto: Harstad Tidende (1987)

Per Almar Aas (født 11. juni 1929 i Ballangen, død 18. mai 2014 i Harstad) var bosatt på Halsebø i Sørvik, Harstad, stortingsrepresentant for Troms Kristelig Folkeparti, lærer, skolestyrer ved Fauskevåg skole. Han var på Stortinget i fire perioder (1973til 1977, 1977-1981, 1981-1985 og 1985-1989) etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969-1973. Fra 1998 til 2002 var han medlem i Norges Banks representantskap. Per Aas var en ivrig debattant i små og store saker som angikk så vel rikspolitikken som lokale forhold. Han deltok også i flere internasjonale oppfinnerutstillinger og vant priser for det. I perioden 1967 til 1975 var han valgt inn i Harstad kommunestyre og møtte også i Troms fylkesting i denne perioden. Han hadde et sterkt engasjement for kristelige/kirkelige spørsmål og hadde flere verv i Santalmisjonen. I 2008 argumenterte han overraskende imot eget parti og sa ja til et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov som åpner adgang for ekteskap mellom to personer av samme kjønn.

I 2013 ga han ut bok på 187 sider: Minner fra et liv i krig og fred. (Kolofon Forlag AS).   Les mer …

Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til Hinnøya siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommune på Hinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer …

I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.

XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».

Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett. Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.

  Les mer …

Cissy Pera Klein i Våre falne.

Cissi Pera Klein (født 19. april 1929 i Narvik, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var skoleelev i Trondheim da hun ble arrestert fordi hun var jøde, og deportert til dødsleiren Auschwitz. Hennes historie og hennes unge alder har ført til at hun har blitt omtalt som «Norges Anne Frank».

Hun var datter av Wulf Klein (1886–1943) og Milla Klein f. Glück (f. 1886). Faren kom til Norge fra Litauen i 1905, og i 1924 gifta han seg med latviske Milla Glück. De fikk norsk statsborgerskap i 1935. Navnet hennes skrives både Cissi og Cissy i kildene, men det er en overvekt for formen Cissi, og det var det foreldrene skrev på spørreskjema for jøder i Norge i 1942.

Hun ble født i Narvik, men familien flytta til Trondheim kort tid etter dette og etablerte en butikk der.

Den 6. oktober 1942 ble hun, faren og broren Abraham Klein (1926–1943) arrestert under unntakstilstanden i Midt-Norge. På det tidspunktet var hun elev var Kalvskinnet skole, og hun ble henta ut av klasserommet som da var i Trondheim husmorskoles lokaler. Hennes klassevenninne Kitty Bruun Andresen kunne mange år senere fortelle at da Cissi Klein kom på skolen denne dagen var hun oppløst i tårer. Politiet hadde nemlig vært hjemme hos dem kvelden før og konfiskert alle eiendeler – til og med skoleveska og bøkene hennes. Det eneste hun fikk beholde var en liten koffert med noen klesplass. To sivile politimenn kom til skolen i første time og krevde at hun skulle bli med dem. Hennes klasseforstander Randi Skorge Reppe hadde gjort sitt beste for å trøste henne, men kunne ikke gjøre noe da politiet kom.   Les mer …

Gerda Karijord 1940
Foto: Fra Arbeiderbladet
Gerda Karijord, født 1884 og død 1960, var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer …

Nils Skandfer.
Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer …

Terje Wold fotografert i andre halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes i Ofoten, død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 høyesterettsjustitiarius.   Les mer …

Logoen til Evenes kystlag.
Evenes kystlag ble stiftet i 1992, og hadde i 2016 120 medlemmer, de fleste i Evenes-området, men også mange fra andre steder i landet, for det meste er dette utflyttede evenesværinger som ønsker å beholde tilknytningen til hjemstedet. Evenes kystlag har høy tilslutning og engasjement blant medlemmene og lokalsamfunn. I tillegg har kystlaget utviklet kompetanse innenfor kystkultur. Laget er tilsluttet Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Andreas Wincent Jenssen Stoltenberg (født 11. september 1815Årnes, død (druknet under bading) 1. juli 1877 i Lødingen) var stortingsmann, ordfører i Trondenes, gårdbruker, fisker og fyrvokter. Han må ikke forveksles med sin bestefar Andreas Stoltenberg (1751-1814). Han var sønn av Jens Andreas Stoltenberg og Birgitte Marie Holmboe (datter av fogd Jens Holmboe og Anna Margrethe Irgens Holmboe). Han fikk en sønn utenom ekteskap med Kirsten Maria Tomasdatter (Andreas Lauritz Stoltenberg, (1837-1869). I 1840 ble han gift med Olina Marie Iversdatter, datter av Iver Olsen og Karen Kirstina Larsdatter, Kilhus. De fikk to døtre (Amalia Margrete Paus Stoltenberg (1841-1915) og Vilhelmine Birgitte Stoltenberg (1846-1874.) Andreas Stoltenberg var eldst av seks søsken og drev farsgården på Årnes til han i 1862 ble fyrvokter på Lødingen fyrstasjon (Hjertholmen), som ble etablert det året. Fyret ble nedlagt og erstattet av en fyrlykt i 1914, da Rotvær fyr ble opprettet.   Les mer …

Senkede og skadde skip etter de innledende kampene i Narvik havn
Foto: Gerd Böttger

Slaget om Narvik var de omfattende kamphandlingene i Narvik og omegn under andre verdenskrig. Det begynte med det tyske angrepet den 9. april 1940, og endte da de allierte styrkene trakk seg tilbake den 8. juni samme år og den norske 6. Divisjon kapitulerte. Slaget etterlot en by som for en stor del var i ruiner.

Den isfrie havna i Narvik har siden 1902 vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale Sverige, og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den 8. april 1940 la britene miner i Vestfjorden for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.   Les mer …
 


 
Kategorier for Ofoten
 
Andre artikler