Forside:Ofoten

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten KOMMUNE: Narvik • Lødingen • Evenes • Tjeldsund TIDLIGERE KOMMUNE: Ballangen • Skånland • Tysfjord Om Ofoten Ofotfjorden fotografert i Narvik kommune. Foto: Timur Samkharadze (2011) Ofoten er et distrikt nordøst i Nordland. De kommunene som vanligvis regnes med til distriktet, er Narvik, Evenes, Tjeldsund og Lødingen. I tillegg til disse er Hamarøy en del av Ofoten prosti, mens også Salangen, Gratangen og Lavangen i Troms og Finnmark inngår i Ofoten tingrett. De største befolkningskonsentrasjonene i distriktet finner man i tettsteder ved Ofotfjorden og Vestfjorden. 46 % av befolkninga bor i tettstedet Narvik, mens de eneste andre tettstedene med over 900 innbyggere er Lødingen og Kjøpsvik. Utafor tettstedene er det en del jordbruk. Man finner også noe fiske, men dette har liten samfunnsøkonomisk betydning ved Ofotfjorden innafor Barøya. Området har betydelig kraftproduksjon, med 2310 GWh utbygd (midlere årsproduksjon 2005). Det var tidligere en del gruvedrift, og man finner fortsatt bergverk i Ballangen (dolomitt) og Tysfjord (kalkstein og kvarts).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Helmer Andersen Gjedeboe (født 19. februar 1786 på Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854 på Liland i Ofoten) var gårdbruker, underoffiser, dreier, høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra 2. Trondhjemske infanteriregiment til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Skjelterskjåg på den samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune. Foto: Olve Utne Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer … Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya. Foto: Gunnar Reppen (2009) Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til Hinnøya siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommune på Hinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer … Fil:NO 1918 Astafjord.svgjpg Astafjords beliggenhet Astafjord er en tidligere kommune i Troms. Den ble opprettet i 1926. Tidligere var Astafjord en del av Ibestad kommune. 1. januar 1964 ble Astafjord innlemmet i Skånland kommune. Da var innbyggertallet 1120 og arealet 310 km2. Astafjord hadde kommunenummer 1918. Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: «Astafjord, herred og sogn i Troms. Astafjord er landet sør for fjorden Astafjord. Det indre er opfylt av fjell (ca. 1300 m.o.h.); bebyggelsen er spredt ved kysten, strandstedet Grov ved Grovfjord. Næringsvei er fiskeri.» Arbeidernes leksikon supplerte med at kommunen hadde 1980 mål dyrket jord med 360 mål åpen aker. Der var et båtbyggeri og et mekanisk verksted. Partistillingen ved stortingsvalget i 1930 der det ble avgitt 595 stemmer ga Borgerlig Samlingsparti 66 stemmer, Bondepartiet fikk 6, Venstre 225 og Arbeiderpartiet 98.   Les mer … Gerda Karijord 1940 Foto: Fra Arbeiderbladet Gerda Karijord, født 1884 og død 1960, var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer … Nils Skandfer. Foto: Norsk Maritimt Museum Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer … Terje Wold fotografert i andre halvdel av 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes i Ofoten, død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 høyesterettsjustitiarius.   Les mer … Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928. Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer … Utsnitt av oppslag om dommen mot Sundlo i Agderposten 6. oktober 1948. Konrad Bertram Holm Sundlo (født 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965 på Nesøya i Asker) var pressemann og oberst i Hæren og hadde flere stillinger utnevnt av Nasjonal Samling under andre verdenskrig. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i Narvik den 9. april 1940 da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder 9. april sittende ved ham.   Les mer … Andreas Wincent Jenssen Stoltenberg (født 11. september 1815 på Årnes, død (druknet under bading) 1. juli 1877 i Lødingen) var stortingsmann, ordfører i Trondenes, gårdbruker, fisker og fyrvokter. Han må ikke forveksles med sin bestefar Andreas Stoltenberg (1751-1814). Han var sønn av Jens Andreas Stoltenberg og Birgitte Marie Holmboe (datter av fogd Jens Holmboe og Anna Margrethe Irgens Holmboe). Han fikk en sønn utenom ekteskap med Kirsten Maria Tomasdatter (Andreas Lauritz Stoltenberg, (1837-1869). I 1840 ble han gift med Olina Marie Iversdatter, datter av Iver Olsen og Karen Kirstina Larsdatter, Kilhus. De fikk to døtre (Amalia Margrete Paus Stoltenberg (1841-1915) og Vilhelmine Birgitte Stoltenberg (1846-1874.) Andreas Stoltenberg var eldst av seks søsken og drev farsgården på Årnes til han i 1862 ble fyrvokter på Lødingen fyrstasjon (Hjertholmen), som ble etablert det året. Fyret ble nedlagt og erstattet av en fyrlykt i 1914, da Rotvær fyr ble opprettet.   Les mer … Panserskipet «Norge» i 1910, da det fraktet Bjørnstjerne Bjørnsons båre hjem fra Frankrike Foto: Anders Beer Wilse «Norge» var et panserskip som ble satt i tjeneste i Marinen den 1. januar 1901. Det var sammen med søsterskipet «Eidsvold» noe av det tyngste den norske marinen kunne stille opp med i mellomkrigstiden. Den 9. april lå de to skipene i Narvik for å vokte Norges nøytralitet. Narvik var av strategisk betydning, og dagen før hadde Vestfjorden blitt minelagt av britiske skip. Tidlig om morgenen 9. april stevnet ti tyske jagere inn mot havna. «Eidsvold» lå utenfor havna, mens «Norge» lå inne i havna. Da «Eidsvold» ble senket av tyske torpedoer hørte de smellet på «Norge», men de hadde ikke sikt fram til skipet. Plutselig kom to jagere inn i havna, og kommandørkaptein Per Askim ga ordre om å åpne ild. Mannskapet rakk å avfyre flere skudd, men panserskipet ble så truffet av to torpedoer midtskips.   Les mer …		Bibliografi: Ofoten   Kategorier for Ofoten Ofoten Evenes kommune Lødingen kommune Museum Nord Narvik kommune Tjeldsund kommune   Andre artikler Vollen (Evenes gnr. 16) Havline (sjark 1938) Herbjørg Hovde Tharaldsen Kristian Magnus Kanstad Fjellnavn på Hinnøya Didrich Hønnichen (d. 1737) Borgny Holmang Konrad Sundlo Fremover Aage Kihle Nordland husflidsskole Nils Ryeng Ebba Torsteinsen Jenssen Dagbert Johnsen Einar Hoel Leif Andreassen Per Jan Ramstad Ragnar Terje Eriksen Rune Dahl Cissi Pera Klein Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223) Tysfjords gårds- og slektshistorie Finn Eriksen (1909–1970) Alma Braathen Tornesamisk Olaus Rensaa Forbrukersamvirket NORD Astafjord Samvirkelag Innlandet sosialistlag Tjeldsund kommune