Forside:Ofoten

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark
DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
KOMMUNE: NarvikLødingenEvenesTjeldsund
TIDLIGERE KOMMUNE: BallangenSkånlandTysfjord

Om Ofoten
Ofotfjorden fotografert i Narvik kommune.
Foto: Timur Samkharadze (2011)

Ofoten er et distrikt nordøst i Nordland. De kommunene som vanligvis regnes med til distriktet, er Narvik, Evenes, Tjeldsund og Lødingen. I tillegg til disse er Hamarøy en del av Ofoten prosti, mens også Salangen, Gratangen og Lavangen i Troms og Finnmark inngår i Ofoten tingrett.

De største befolkningskonsentrasjonene i distriktet finner man i tettsteder ved Ofotfjorden og Vestfjorden. 46 % av befolkninga bor i tettstedet Narvik, mens de eneste andre tettstedene med over 900 innbyggere er Lødingen og Kjøpsvik. Utafor tettstedene er det en del jordbruk. Man finner også noe fiske, men dette har liten samfunnsøkonomisk betydning ved Ofotfjorden innafor Barøya. Området har betydelig kraftproduksjon, med 2310 GWh utbygd (midlere årsproduksjon 2005). Det var tidligere en del gruvedrift, og man finner fortsatt bergverk i Ballangen (dolomitt) og Tysfjord (kalkstein og kvarts).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Alfons Johansen fikk partilaget på Sandstrand/Sandemark i gang
Foto: Harstad Tidende.
Indlandet Sosialistlag ble stiftet 1. oktober 1932. Ja, sånn står det i «Julehefte 2005». Lagets nedslagsfelt var TennevikSandemark i Skånland kommune. Tidligere stortingsmann og redaktør Alfons Johansen hadde vært på agitasjonstur for Arbeiderpartiet. Etter møtet med Johansen ble det nye partilaget stiftet der 26 medlemmer tegnet seg. Stiftelsesprotokollen angir ikke hvor møtet var. Det kan meget vel ha vært på Sandstrand skole, men det var også vanlig å avvikle møter i Sandemark. Til partilagets første styre ble valgt Sigvart Isaksen som formann, Karl Torbergsen ble kasserer og til øvrige styremedlemmer valgtes Hans Nilsen, Karl Pedersen og Ole Nilsen Sannemark. Varamenn ble Bjarne Mikalsen og Anders Larsen Sannemark.   Les mer …

Foto: Olve Utne
Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer …

Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til Hinnøya siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommune på Hinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer …

Forbrukersamvirket NORDs mange avdelinger
Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt opprettet i representantskapsmøte i Tromsø Samvirkelag den 8. desember 1992. Den nye organisasjonsplanen kom i virksomhet fra 1. januar 1993. En ny æra startet i forbrukersamvirket i Nord-Norge. Plutselig var dette blitt en tilnærmet geografisk helhet, men noe manglet enda for at man kunne si det: Midt-Troms var ikke med og i Indre Troms Samvirkelag hadde man sin egen modell.

Fra før hadde Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag sluttet å eksistere som selvstendige samvirkelag. De var avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i dette fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.

  Les mer …

Johannes Stubberud, fra Våre falne.
Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde Johannes Stubberud den 4. mars 1942.   Les mer …

Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl.
Foto: Ukjent
(1942)

Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer …

Gerda Karijord 1940
Foto: Fra Arbeiderbladet
Gerda Karijord, født 1884 og død 1960, var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer …

Jakob Jenssen Anderssen

Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost.


Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania.

Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård.   Les mer …

Terje Wold fotografert i andre halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes i Ofoten, død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 høyesterettsjustitiarius.   Les mer …

Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker
Foto: Ukjent
Karl Ingvald Storø, født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen (Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant. Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene.   Les mer …

Hagen Simonsen ca. 1980.
Foto: Svein B. Simonsen
Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer …

Panserskipet «Norge» i 1910, da det fraktet Bjørnstjerne Bjørnsons båre hjem fra Frankrike
Foto: Anders Beer Wilse

«Norge» var et panserskip som ble satt i tjeneste i Marinen den 1. januar 1901. Det var sammen med søsterskipet «Eidsvold» noe av det tyngste den norske marinen kunne stille opp med i mellomkrigstiden.

Den 9. april lå de to skipene i Narvik for å vokte Norges nøytralitet. Narvik var av strategisk betydning, og dagen før hadde Vestfjorden blitt minelagt av britiske skip. Tidlig om morgenen 9. april stevnet ti tyske jagere inn mot havna. «Eidsvold» lå utenfor havna, mens «Norge» lå inne i havna. Da «Eidsvold» ble senket av tyske torpedoer hørte de smellet på «Norge», men de hadde ikke sikt fram til skipet. Plutselig kom to jagere inn i havna, og kommandørkaptein Per Askim ga ordre om å åpne ild. Mannskapet rakk å avfyre flere skudd, men panserskipet ble så truffet av to torpedoer midtskips.   Les mer …
 


 
Kategorier for Ofoten
 
Andre artikler