Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.
Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
Per Aas, skolestyrer, stortingsrepresentant og oppfinner.
Per Almar Aas (født 11. juni 1929 i Ballangen, død 18. mai 2014 i Harstad) var bosatt på Halsebø i Sørvik, Harstad, stortingsrepresentant for Troms Kristelig Folkeparti, lærer, skolestyrer ved Fauskevåg skole. Han var på Stortinget i fire perioder (1973til 1977, 1977-1981, 1981-1985 og 1985-1989) etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969-1973. Fra 1998 til 2002 var han medlem i Norges Banks representantskap. Per Aas var en ivrig debattant i små og store saker som angikk så vel rikspolitikken som lokale forhold. Han deltok også i flere internasjonale oppfinnerutstillinger og vant priser for det. I perioden 1967 til 1975 var han valgt inn i Harstad kommunestyre og møtte også i Troms fylkesting i denne perioden. Han hadde et sterkt engasjement for kristelige/kirkelige spørsmål og hadde flere verv i Santalmisjonen. I 2008 argumenterte han overraskende imot eget parti og sa ja til et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov som åpner adgang for ekteskap mellom to personer av samme kjønn.
I 2013 ga han ut bok på 187 sider: Minner fra et liv i krig og fred. (Kolofon Forlag AS). Les mer …
Regine Normann var en populær eventyrforfatter. Her er hun tilbake på Sofienberg skole året etter at hun gikk av med pensjon derfra etter mer enn tredve år som lærer. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv
Serine Regine Normann (født 29. juli 1867 i Bø i Vesterålen, død 14. august 1939 i Skånland) var den første kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i Osloskolen. I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården Steinsland i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.
Sommeren 2017 ble 150-årsjubileet for hennes fødsel markert med Reginedagan i Bø i Vesterålen. Les mer …
Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett. Annæus Eriksen Myklevand (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Les mer …
Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. Les mer …
Kristian Emil Hansen Lenvik
Kristian Emil Hansen Lenvik (født på gården Stunes i Evenes 11. april 1889, død 7. april 1976) var gårdbruker, underoffiser, lokalhistoriker og ordfører i Evenes kommune.
Foreldrene var Hans Andreas A. Olaussen, født 1863, bosatt i Lenvik og Anna Jensine Olaussen (Olsen), født 1865, bosatt på Stunes.
Familien flytta til Lenvik i Evenes i 1894. Etter å ha gått på Ingeniørvåpenets underoffisersskole i Oslo i årene 1907-09, gikk han på Tromsø Stifts Underofficersskole i 1910. Han arbeidet forskjellige steder i landet ved gruver og jernbaner. Han jobbet lengst - 1922-34 - som reparatør ved Ofotbanens baneavdeling. Han overtok farsgården i Lenvik i 1914. Kristian H. Lenvik var medlem både av det gamle og det nye Evenes herredsstyre. Han var ordfører i Evenes i årene 1935-39.
Kristian Lenvik var gift med Sigrid, født Selheim og hadde 4 barn. Lenviks store hobby og interesse var historie og slektsgranskning. Bygdeboknemnda i Evenes har i årenes løp brukt og publisert mye av stoffet som han samlet. Les mer …
Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn. Les mer …
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim. Les mer …
Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig. Les mer …
|