 Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Les mer …
 Foto av Pauline Hall fra rundt 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.
Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934).
Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907. Les mer …
Gunnar Berg ( 1863– 1893) var kjent som ein av lofotmålarane. Han vart fødd i 1863 i Svolvær i Lofoten som son av væreigar Lars Todal Walnum Berg (1830–1901) og Louise Johnsen (1841–1921) og vaks opp der. Berg var opprinneleg etla for handelskarriere, og etter læretida i forretninga til familien drog han til Bergen for å begynna på handelsutdanninga i 1882. Her vart han oppfordra til å utnytte kunsttalentet sitt, og i 1883– 1885 studerte han målarkunst i Düsseldorf. Etter studia reiste Berg heim til Lofoten der han med hjelp frå foreldra bygde seg eit atelier på Svinøya i Svolvær. Les mer …
 Nils Grotnes ca. 1950. Foto: Ukjent (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer …
| 
