Forside:Helgeland

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Helgeland Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd). Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Nuorttasávllo på grensa mellom Saltdal og Arjeplog kommunar. Legg merke til den kamelaktige toppen. Foto:  Lars Røed Hansen, april 2007. Sávvlo (genitiv Sávlo) (lulesamisk form Sávllo, genitiv Sávlo) er eit pitesamisk ord for eit høgt, spisst fjell. I Saltdal og Arjeplog kommunar finn vi fleire stadnamn som inkluderer dette ordet: Nuarrtasávvlo (Nordre Saulo) i Saltdal kommune Årjep Sávvlo i Arjeplogs kommun Sávvlo (Solvågfjellet) i Øvre Saltdal i Saltdal kommune, rett nordom inngangen til Junkerdalen. Når ein kjem ned Junkerdalen, er den doble spissen tydelig og karakteristisk. Sávlojávvre (Solvågvatnet), rett austom Sávvlo i Saltdal kommune   Les mer … Hans Aamnes var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 Foto: Ukjent fotograf. Hans Jonassen Aamnes, født 16. august 1890 Tind i Meløy kommune, død 22. mars 1980, var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 med ansvar for kommunene Trondenes, Sandtorg, Skånland og Harstad. Dette var et av de største lensmannsdistriktene i Nord-Norge. Han var gift med Hjørdis Aamnes, født 22. januar 1903 i Sparbu, død 11. juli 1984. De hadde fire barn. I Harstad var Aamnes aktivt med i politikken og ble valgt inn i Harstad bystyre 1934, 1937 og 1945 for partiet Venstre. Han var også mangeårig styremedlem i Harstad Sparebank i tillegg til å ha kommisjon for Hypotekbanken og Bustadbanken. Under okkupasjonen nektet Aamnes å etterkomme tyskernes krav om medlemskap i NS. Da han nektet å gå inn i NS ble han arrestert i 1943 og sendt til Grini fangeleir og derfra til Sachsenhausen i Tyskland, og satt der til krigens slutt i 1945. I denne tiden var Christian Høyersten fra Kvæfjord konstituert som Aamnes’ stedfortreder.   Les mer … Hemnesberget i 1953 Foto: Lie-Svendsen/Nasjonalbiblioteket, 1953 Hurtigruta D/S «Erling Jarl» i september 1940. Hemnesberget er et tettsted og en tidligere kommune i Hemnes kommune i Helgeland i Nordland. Båtbygging har vært og er fremdeles en viktig næringsvei i tillegg til mekanisk industri og produksjon av bl.a. møbler, vinduer og dører. Rana Plast AS produserte i mange år (konkurs i 2013) fritidsbåter i plast som er kjent over hele landet. Før Rana Plast AS var det mange båtbyggere på Hemnesberget. Presteng, forløperen til Rana Plast, var kanskje den mest kjente av dem. Egil Larssen var en av sjarkbyggerne der. Han bygde mange sjarker for fiskere på Helgelandskysten.   Les mer … Petter og Sophie Engen, 1870-åra. Foto: Ukjent. Nordlandsmuseets bildesamling. Peter Johannessen Engen (døpenavn Peder Ebenhard Engen og i lokal dagligtale Petter Engen) var født på Segelfore i Rødøy den 24. juni 1840 og døde på Jensvoll i Bodin, nåværende Bodø kommune, den 6. juli 1880. Han var kjent som gårdbruker, skipper (eier av et fraktfartøy), engasjert i fiskeri og annen næringsvirksomhet. Han var også politiker.Foreldrene var Johan Pettersen Engen og Elisabeth Nielsen. De var gårdbrukere på Enga i Meløy der Petter vokste opp. Petter gikk på Tromsø stifts landbruksskole, og begynte som gårdbruker på Jensvold i Bodin fra 1863. Han fikk gården ved skjøte fra svigerfaren da han giftet seg med Marie Sophie Margarini (1845-1914) den 25. mai samme år.   Les mer … Kjell Jacobsen (til h.) har mottatt Kongens fortjenstmedalje fra fylkesmann Bjerkaas. Foto: Bjørnar Pedersen Kjell Jacobsen (født 1941 i Osen i Sør-Trøndelag; familien heimehørende i Mosjøen; død 2019 i Mosjøen) var historiker og bygdebokredaktør. Han var cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo (1969). Han var fra 1970 og til 2008 ansatt som bygdebokredaktør i Vefsn kommune. Før studiene arbeidet Jacobsen et år som lærer på Vandve i Dønna kommune, og han var organisasjonssekretær for Studenttinget i Oslo i 1967–68. Han har vært redaktør og delforfatter av Vefsn bygdebok, som omfatter gårdshistorie for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, og bidratt til Årbok for Helgeland i årene 1970–2006. Jacobsen har videre vært aktiv innen arbeid med historie på regionalt nivå. Han var med på å opprette Helgeland Historielag i mars 1970, og ble lagets første sekretær. Bortsett fra årbøker, har historielaget arbeidet med utgivelse av Helgeland Historie, et viktig historisk verk for Helgelandsregionen.   Les mer … Gudolf Havig. Foto: Ukjent Gudolf Havig (født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961) vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i Herøy på Helgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt. Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger.   Les mer …		Bibliografi: Helgeland   Kategoriar for Helgeland Helgeland Alstahaug kommune Bindal kommune Brønnøy kommune Dønna kommune Grane kommune Hattfjelldal kommune Helgeland museum Hemnes kommune Herøy kommune (Nordland) Leirfjord kommune Lurøy kommune Meløy kommune Nesna kommune Pitesamisk historie og kultur Rana kommune Rødøy kommune Sømna kommune Sørsamisk historie og kultur Træna kommune Umesamisk historie og kultur Vefsn kommune Vega kommune Vevelstad kommune   Andre artiklar De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland Mathias Hass Johan Adolf Lind H. Martinsen Bilverksted Martin Edvardsen (1873–1949) Herlof Martinsen (1901–1976) Per Mikkelsen (1807–1845) Brønnøysund kommune Einar Wikran Thoralf J. Pedersen Claus Rasmussen Rosing (d. 1644) Brønnøysundregistrene Unntakstilstanden i Midt-Norge 1942 Majavatn-tragedien Helgeland Helgeland Historielag Helgeland fogderi Sørsamisk Karl Theodor Falkenstjerna Johan Christian Hvid Hemnes Samiske Forening Hemnes kommune Krigshistorie Hemnes i Nordland/09: Kommunalt krigsstyre Per Larssen (1785–1852) Hans Herman Hansen Alf Sigvald Viking Christen Mechlenborg (d. etter 1701) Fuassko Buvvda Pitesamisk byggeskikk