Forside:Helgeland

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Helgeland Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd). Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Sandtorgholmen handelssted juni 2010. Foto: Tor Ivar Hansen Othelius Hildebrandt Gotaas (født 1. mai 1841 i Meløy kommune, død 2. april 1909 på Sandtorg i Trondenes kommune) var en svært aktiv skikkelse i nordnorsk forretningsliv på slutten av 1800-tallet og de første årene etter århundreskiftet. Othelius Gotaas hadde bakgrunn fra en innflytelsesrik slekt i nordnorsk handelsliv. Med hjelp fra sin onkel Erasmus Zahl på Kjerringøy overtok han handelsstedet Sandtorgholmen i 1869 etter at den forrige handelsmannen, Christen Peder Christensen, hadde gått konkurs. Til handelsstedet hørte også et av regionens største gårdsbruk.   Les mer … Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva. Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Trondheims len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen.   Les mer … Lexicon Lapponicum vart skrive av Erik Lindahl, Johan Öhrling og Johan Ihre og utgjeve første gongen i 1780. Språkforma i Lexicum Lapponicum er hovudsaklig umesamisk, men med trekk frå sørsamisk med si manglande stadieveksling på den eine sida og pitesamisk og lulesamisk med sine enklare kasusendelsar, og tildels òg ordforråd, på den andre. Rettskrivinga er, i motsetning til den tidligare etablerte rettskrivinga til Knud Leem, sterkt prega av ei stilisering etter latinsk mønster, noko som fører til at teksten tildels kan vera vanskelig å lesa. Både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd ser ut til å vera heilt fråverande.   Les mer … Svensk Lappland med nyare tids utstrekning av Pite lappmark vist i lys oransje. Pite lappmark er ei historisk såkalla lappmark kring Pite älv i Lappland i Norrbottens län i Sverige. I vår tid omfattar Pite lappmark dei noverande kommunane Arjeplog, Arvidsjaur og Malå. Hovuddelen av Arjeplog så vel som nordlege og vestlege delar av Arvidsjaur er pitesamisk område, medan resten av Arjeplog, Arvidsjaur og Malå språkleg og kulturelt hører til det umesamiske området. Først på 1600-talet omfatta Pite lappmark dei historiske samebyane Luokta (òg skrive Lockteå o.a.), Arvidsjaur, Semisjaur og Laisbyn. Den sistnemnte byen strekte seg ned langs fjellkjeda heile vegen til Frostviken i Jämtland, som viser at Pite lappmark altså tidlegare hadde ei betydeleg større utstrekning enn i seinare tid. Luokta tyder ‘vika’, men kva for ei vik som gav byen namnet sitt er ukjent. Arvidsjaur er oppkalla etter ein sjø med same namnet, medan Semisjaur kjem av sjøen Sebnejaure sørom Uddjaur. Laisbyn kan ha fått namnet sitt anten etter Laisälven, sjøen Stor-Laisan i Arjeplog eller kanskje den litle sjøen Laisan ved Tärna kyrkje i noverande Lycksele lappmark.   Les mer … Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i Snåsa kommune. Foto: Olve Utne Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.   Les mer … Lauvøya. Foto: Per Hillesund Dønna kystlag, i Dønna kommune på Helgeland, ble opprettet i 1988. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN og har 25 medlemmer. Mye av kystlagets virksomhet er knyttet til å ta vare på Lauvøy handelssted. I Forbundet KYSTENs kampanje Adopter et kystkulturminne har kystlaget valgt handelsstedet på Lauvøy som sitt adopterte kystkulturminne.   Les mer …		Bibliografi: Helgeland   Kategoriar for Helgeland Helgeland Alstahaug kommune Bindal kommune Brønnøy kommune Dønna kommune Grane kommune Hattfjelldal kommune Helgeland museum Hemnes kommune Herøy kommune (Nordland) Leirfjord kommune Lurøy kommune Meløy kommune Nesna kommune Pitesamisk historie og kultur Rana kommune Rødøy kommune Sømna kommune Sørsamisk historie og kultur Træna kommune Umesamisk historie og kultur Vefsn kommune Vega kommune Vevelstad kommune   Andre artiklar Folkevalgte i Alstahaug H. Martinsen Bilverksted Gerhard Johan Winge Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap Johan Alexander Pedersen Gerda Karijord Brønnøysundregistrene Martha Tilrum Bjordalen (Grane) Vefsn prestegjeld Krigshistorie Hemnes i Nordland/06: Krigsfanger i Korgen Krigshistorie Hemnes i Nordland/13: Kirke i krig Oscar Christiansen MB «Sørbøen» Lydia Henriette Jakobsen Ole K. Valla Henning Edvardsen Herøy kirke (Nordland) Helmer Tømmervik a/s Arne Falk Per Persen (1826–1873) Leirfjord folkeminnelag Tora Jåstad Rune Bang Alf Sigvald Viking Christen Mechlenborg (1749–1829) Helen Eger (f. 1869) Hans Aamnes Nesna Beiarn Finnekapell