Forside:Helgeland

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Helgeland
Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten.

Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).

Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Tora Jåstad, Norske skolefolk 1934.

Tora Jåstad (født 17. juli 1899 i Leirfjord, død 3. november 1954 i Lillehammer) var lærer og venstrepolitiker.

Hun var datter av lærer og forfatter Lars Jåstad og Emma f. Valberg. Hun ble ansatt i Sør-Fron i 1924, først ved Liene og Tofte skole, deretter Nerbygda skole.

Hun ledet Sør-Fron lærerlag og ble i 1951 valgt inn i kommunestyret som en av de første kvinnene i Sør-Fron. Hun ledet også Sør-Fron sanitetsforening og satt i skolestyret, menighetsrådet, bibliotekstyret, skolefilmnemnda med mer. Hun var ugift. Hun døde på Lillehammer sykehus, ble bisatt fra Sør-Fron kapell og begravet i hjembygda.   Les mer …

Rørossamisk, òg kjent som herjedalssamisk eller sørlig jämtlandssamisk, er den sørligaste av dei tre overlevande hovuddialektane av sørsamisk — og den sørligaste av alle dei nolevande samiske dialektane. I Noreg blir rørossamisk tradisjonelt snakka i området frå Nord-Østerdalen og Trollheimen i sør til Tydalsområdet i nordaust, og i Sverige blir han snakka så langt sør som i Idre og Särna. Blant dei mest kjennspake trekka kan nemnast bevart m i endingar der nordligare dialektar har svekking til b, så vel som mykje overgang frå -oe til -a i endingar. Andre viktige trekk er gjennomgripande palatalisering av s til sj føre fremre vokal (goåssjie (gåessie)); hyppig overgang a > sj føre n (Nörjisjn (Nöörjesne), sjeæterisjnie (seaterisnie)) og t (Sjtaala (Staaloe), sjisjtie (sistie)); så vel som ein del apokope av korte vokalar.   Les mer …

Krigshistorie Hemnes i Nordland/11: «Jernbanen skal fram»
Jernbanearbeidere, antakelig 1941. Fra venstre: ukjent, ukjent, Jakob Hjerpbakk, Arnt Lauvbakk, ukjent, ukjent, ukjent, Ole Martinsen, ukjent, Arne Lillebjerka, ukjent.
Foto: Ukjent, bildet utlånt av Jakob Hjerpbakk.
Da tyskerne hadde okkupert Norge, ble videreføringa av Nordlandsbanen forsert. Jernbanen kom til Mosjøen sommeren 1940, og med dette var 186 av den 455 kilometer lange strekninga mellom Grong og Fauske ferdig. Store mannskaper ble satt inn for å videreføre jernbanen hurtigst mulig. Rundt 4.000 anleggsarbeider skal på det meste ha arbeidet på banen, i tillegg til krigsfanger. Særlig etter at krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt ut i 1941 ble arbeidet framskynda, og Nordlandsbanen fikk status som «krigsbane». Fra Rana og nordover ble også et par titusentalls krigsfanger etter dette satt inn i tvangsarbeid på «slaveanlegget» — jernbanen. Jernbanen ble åpna til Elsfjord i 1941. Til Bjerka var det ingen offisiell åpning, men det var det til gjengjeld på Mo da jernbanen ble åpna dit 21. mars 1942. Den gang foregikk det meste av jernbanearbeidet uten maskiner, med handbor og trillebår. Banen ble brutt fram gjennom det kanskje vanskeligste terrenget det noen gang har vært bygd jernbane i her til lands.   Les mer …

Nesbruket.
Foto: Zahl

Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 189192 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte EngelskbruketHalsøya.

Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude>

Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift.

Brukssjefer

  • 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger
  • 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger
  • 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane
  • 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka
  • 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana
  • 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn

Galleri

Historiske dokumenter
Nesbruket etter nedleggelsen

Se også

Litteratur

Bøker
  • Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk
Aviser og tidsskrifter

Generalmajor Fleischer ca. 1940
Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i RoanFosen, død 19. desember 1942 i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om Narvik i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.   Les mer …

Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.
Foto: Chr. Christie

Herøy kirke er en steinkirke fra middelalderenSør-Herøy i Herøy kommune på Helgeland. Kirka ble antagelig bygget som fylkeskirke for «Herøy halvfylke» på siste halvdel av 1100-tallet. Senere ble den annekskirke i Alstahaug prestegjeld, for så å bli hovedkirke i Herøy prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på 1950- og 1960-tallet. Kirka er nå soknekirke i Herøy sokn.

I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som seglingsmerke og fiskemed. På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller stavkirke på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som skip, mens gammelkirka har vært kor. Etter en tid ble apsis og skip oppført, og gammelkirka revet.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Helgeland
 
Andre artiklar