Forside:Salten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Salten Dei ulike regionråda i Nordland. Salten Regionråd, rett nordom midten, er vist i blått. Salten (pitesamisk Salto, lulesamisk Sállto), òg stundom kalla Salta, er eit landskap og ein region i midtre Nordland som grensar mot Helgeland i sør, mot Ofoten i nord og mot Norrbottens län i aust. Nordvest for Salten ligg øygruppa Lofoten på andre sida av det vêrharde havstykket Vestfjorden. Salten, saman med Ofoten, utgjorde tidligare futedømmet Saltens Fogderi. Folk frå Salten blir kalla saltværingar, og den lokale dialekten i området heiter saltværing. Salta (norrønt salpti, salfti) var det tidligare namnet på regionen og kan komme frå namnet på fjordsystemet. Som regionnamn er den gamle nominativ- og akkusativforma Salta, og den gamle dativforma er Salten. Ved oppløysinga av kasussystemet fram mot 1900-talet har den gamle dativforma Salten blitt ståande som den mest bruka forma, og forma Salta har i løpet av 1900-talet stort sett falle ut av bruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Steigen kirke etter ombyggingen i 1869. Lagmannsgården lå like utenfor venstre billedkant. Sigarshaugen kan skimtes i høyre billedkant. Steigen lagmannsgård (også kalt Steig) var setet for lagmennene i Hålogaland fra 1223-1797. Gården lå like ved Steigen kirke lengst vest på Engeløya i Steigen kommune. Kommunen har navn etter gården og navnet kommer av verbet å stige. Det siktes nok da til gårdens beliggenhet på strandflata med det stupbratte fjellet ovenfor. Den opprinnelige uttalen var Stei´en. Lagmannsgården var en stor eiendom, men ble ved nedleggelsen av lagmannssetet splittet i en rekke mindre gårder og bruk.   Les mer … Sæjjden på Stødi Saltfjellet (bokmål/nynorsk) eller Sáltoduoddar (pitesamisk), òg skrive Sáltoduottar (nordsamisk) og Sálltoduottar (lulesamisk), er eit høgfjellsområde mellom Rana og Saltfjorden i Nordland fylke.   Les mer … Hans Aamnes var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 Foto: Ukjent fotograf. Hans Jonassen Aamnes, født 16. august 1890 Tind i Meløy kommune, død 22. mars 1980, var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 med ansvar for kommunene Trondenes, Sandtorg, Skånland og Harstad. Dette var et av de største lensmannsdistriktene i Nord-Norge. Han var gift med Hjørdis Aamnes, født 22. januar 1903 i Sparbu, død 11. juli 1984. De hadde fire barn. I Harstad var Aamnes aktivt med i politikken og ble valgt inn i Harstad bystyre 1934, 1937 og 1945 for partiet Venstre. Han var også mangeårig styremedlem i Harstad Sparebank i tillegg til å ha kommisjon for Hypotekbanken og Bustadbanken. Under okkupasjonen nektet Aamnes å etterkomme tyskernes krav om medlemskap i NS. Da han nektet å gå inn i NS ble han arrestert i 1943 og sendt til Grini fangeleir og derfra til Sachsenhausen i Tyskland, og satt der til krigens slutt i 1945. I denne tiden var Christian Høyersten fra Kvæfjord konstituert som Aamnes’ stedfortreder.   Les mer … Selvportett av fotograf Hans M. Skaugvold Hans Nikolai Martinusen Skaugvold (født 6. juli 1879, død 16. oktober 1947) var fotograf. Skaugvold drev fotoatelier på Inndyr i Gildeskål, hovedsakelig portrettfotografering. Han drev næringsvirksomhet (bl.a. salg av agn) i Lofoten under de store fiskeriene og fotograferte der personer fra store deler av landsdelen (bl.a. Beiarn, Sørfold, Moskenes og Reine, Brønnøy og Tjøtta). Han fotograferte blant annet «væreier» Hartvig Sverdrup i Reine. I samlingen etter ham finnes en serie fra industristedet Glomfjord fra 1920-årene. Foruten originalbildene finnes det en del avfotograferinger av andres bilder i samlingen, deriblant av personer som har utvandret til USA. Hele arkivet er gitt til Gildeskål kommune, som har 4200 glassnegativer etter Skaugvold.   Les mer … Joachim Irgens' våpenskjold. Joachim Irgens (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros Kobberverk.Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.   Les mer … Håkon Raud var en småkonge i Hamarøy på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake vårbelgene i år 1239. Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy. Det er sparsomt med historiske opplysninger fra denne tiden, men i beretningen om varbelgenes ferd til Hålogaland i 1239 er det omtalt en småkonge ved navn Håkon Raud i Hamarøy. Han er benevnt som kong Håkon Håkonsons (1217-1309) sysselmann. Han gjør en heltemodig innsats for kongen og bidrar til å styrke kongens posisjon.   Les mer …		Bibliografi: Salten   Kategorier for Salten Salten Beiarn kommune Bodø kommune Fauske kommune Gildeskål kommune Hamarøy kommune Lulesamisk historie og kultur Meløy kommune Pitesamisk historie og kultur Saltdal kommune Steigen kommune Sørfold kommune   Andre artikler Bodø kommune Ordførere i Bodø Buvvda Berg (frisører i Bodø) Peter Johannessen Engen Håkon Evjenth Kjerringøy (vise) Gustav Gottfried Kielland Thorstein Eliasson Brændmo Helene Othelie Alfheim Sofie Hammer Asbjørn Krogtoft Sissel Solbjørg Bjugn Peter Barth Inndyr Liste over artikler om Hamarøy kommune Albert Mathiesen Olaf Herseth Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 1 Botn store (Hamarøy gnr. 268) Barbara Baarsen Bostrøm Meløy avholdslag Othelius Gotaas Pite lappmark Pitesamisk byggeskikk Fiskvåg Saltværing Salten Steigen kystlag Måløy-Skarholmen fyrstasjon