Ingeborg Søndenå med malmlass på hestekjerra. Dette er logoen til Ingeborg Handverk S.A., og logoen er teikna av Elisabeth Hellerdal Fosstveit.
Ingeborg Søndenå (1851-1891) kom frå Birkeland i Sauda. Ho arbeidde som hestekøyrar i sinkgruvene i Allmannajuvet. Ingeborg vart kjend for å køyra to hestelass frå der andre berre greidde eitt, og endåtil kunne ho spøta (strikka) medan ho køyrde [1]. Les mer …
Kavitha Laxmi (ukjent fødselsår) er danser og koreograf, forfatter og redaktør, bosatt i Oslo.Kavitha har utgitt fire diktsamlinger og en novellesamling. Hovedtemaer i diktene hennes er livskamp, feminisme og kjærlighet. Flere av dem er publisert i magasiner og på nettsteder. Hun har også gitt ut en diktsamling på norsk, “Lotus i snømasser”. I 2009 fikk hun “Årets dikter”-pris for diktsamlingen “Min Edens hage”, en pris som deles ut av Thiruppore Tamil Sangams i Sør-India. Hun har også jobbet med oversettelsen av Henrik Ibsens Peer Gynt til tamilsk.Kavitha underviser i og koreograferer tamilsk, klassisk dans. Hun lager musikaler, ofte med temaer fra tamilsk mytologi og religion eller med utgangspunkt i kvinnelige karakterer fra tamilsk litteratur. Les mer …
Hulda Grønneberg. Foto: Ukjent/faksimile fra Wichstrøm (1997).
Hulda Tegnér Grønneberg (født 15. mars 1844 i Christiania, død 7. mai 1924 i Kristiania) var kunstmaler, kjent i samtiden som landskapsmaler med et bredt repertoar av motiver, både fra Norge og utlandet.Grønneberg ble kjent som landskapsmaler med et bredt repertoar av motiver, både fra Norge og utlandet. Hun var en hyppig utstiller i 1880-årene, hennes kanskje beste periode.Hulda Grønneberg var en av de første kunstnerene som slo seg ned i Drøbak, og hun bidro til å skape et kunstnermiljø der.
Les mer …
Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen.
Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet. Les mer …
Gunhild Helene Ugland (født 11. februar 1877 på Lille Augland i Nedenes i Froland kommune i Aust-Agder, død 1. august 1940 på Borås Lazarett i Västergötland i Sverige) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen Sulitjelma, og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.
Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på Falken Forlag i 1991, av Eyvind Viken. I tillegg skriver Martin Nag om henne i verket Glemte arbeiderdiktere fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» Les mer …
Truleg brudlaupsbilde av Ranveig og Hans, frå familiealbumet. Bunaden røpar opphavet på Voss. Ranveig Kalrudstad (fødd Vinsand 2. februar 1895 på Voss, død same stad 24. april 1977) var bondedotter frå garden Vinsand ved Vangsvatnet på Voss. Ho gifta seg i 1932 med Hans Kalrudstad (1883-1945) frå Nordlia i Østre Toten. Tidleg på 1950-talet flytta ho attende til oppveksttraktene, etter at Hans var død. Ranveig var ein av dei få vestlendingane i Toten-bygdene på denne tida. Ranveig Kalrudstads familiealbum er ei viktig kjelde til livet i eit småbondemiljø på Toten i mellomkrigsåra. Dette var eit granne- og familiesamfunn som ikkje har etterlete seg mange skriftlege spor, og på grunn av flytting og få etterkommarar har heller ikkje mykje tradisjon vorte vidareført. Les mer …
|