lokalhistoriewiki.no

Forside:Kvinner i lokalhistoria

(Omdirigert fra «Kvinner i lokalhistoria (forside)»)
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).

I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer …
Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer …
«Dyvekes hus», Konows gate 7B i Oslo, blir i folketradisjonen knytta til Dyveke Sigbritsdatter. Muligens kan kjernen i huset være langt eldre enn resten av bygningen, men mer sannsynlig er det at hennes hus lå omtrent på dette stedet. Huset er revet.
Foto: Ragnvald Væring (1910)

Dyveke Sigbritsdatter (født ca. 1490, død 1517), også kalt Dyveke Willoms og Dyveke Villessoon, var en kvinne fra Bergen som ble Christian IIs elskerinne eller frille.

Dyveke var datter av Sigbrit Willoms, som opprinnelig var fra Amsterdam. På et ball i Bergen i 1509 traff hun Christian, som da var hertug, tronarving og visekonge i Norge. Allerede samme kveld skal de ha innledet et forhold. Christian bygde et hus til henne under Ekebergskråningen i Oslo. Da han flyttet til København fulgte både Dyveke og Sigbrit med.

I 1515 giftet Christian II, som nå var konge av Danmark og Norge, seg med den tretten år gamle Isabella av Burgund. Han avbrøt ikke forholdet til Dyveke, som bodde like ved slottet. Men i 1517 døde Dyveke under mystiske omstendigheter. Kongen anklaget lensherren på Københavns slott, Torben Oxe, for å ha myrdet henne med gift. Det var ikke beviser for dette, og adelen bad om nåde, men Oxe ble halshogget. Etter Dyvekes død styrte kongen uten å ta hensyn til adelen, og Sigbrit ble en av hans viktigste rådgivere.   Les mer …
Marta Steinsvik omkring 1935.
Marta Steinsvik (født 23. mars 1877 i Bakke i dagens Flekkefjord kommune, død 27. juli 1950 i Oslo) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i Den norske kirke. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.   Les mer …
Oscar Nissen sloss for kvinners rettigheter på D.N.T. sitt landsmøte i 1887.
Foto: Ukjent - Fra Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år.
Kvinners representasjonsrett kom opp som "ekstrasak" på Det Norske Totalafholdsselskabs Generalmøde i Horten sommeren 1887. Det kom til syne at selskapet hadde mer enn tradisjonelt konservative medlemmer i sin midte. Her på landsmøtet fikk de komme til - ja, nær brøt seg fram og ville stoppe den ellers mer liberale holdning som var kommet til uttrykk på selskapets landmøte i Kristiansund året før. Dr. Oscar Nissen, mangeårig formann i DNT - og ordstyrer under møtet sloss - og vant til slutt, sammen med den store majoritet, en "knusende seier" over reaksjonen.

På landsmøtet til Det Norske Totalavholdsselskap i Kristiansund sommeren 1886 vedtok forsamlingen at kvinner kunne velges til verv og representasjon - om lokallaget så ønsket.

Landsmøtet i Horten var det første der kvinnelige representanter møtte. Møtet ble åpnet av dr. Oscar Nissen som sterkt vektla betydningen av å ha delegerte kvinner til stede: «Vi har den store Glæde at se iblandt os 3 kvindelige Deputerede. Det er et stort Fremskridt, en glædelig Forandring. Med Kvinden med os gaar vi en ny Æra i møde i Afholdsbevægelsen! Jeg ønsker Eder alle og spesielt de 3 Kvinder hjertelig velkommen!».   Les mer …
Hanna Kvanmo.
Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV Hun var datter av fisker og frelsessoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen, Seljestad og hermetikkfabrikkarbeider Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord i Torsken kommune. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i 1925 og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i 1948 enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i Asbjørn Selsbanes gate før hun reiste til slektninger i Narvik og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner. Faren var soldat i frelsesarméen og hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til Båtsfjord og slo seg ned der.   Les mer …
  
Se også
 
Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
Kvinner i lokalhistoria
Prestekoner
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Kvinner_i_lokalhistoria&oldid=704189»