 Ola Jakobssen Aa lengst til venstre. Ola Jakobssen Aa (født 4. november 1877 i Gloppen, død 24. desember 1963 på Stord) var lærer, lokalpolitiker og aktiv avholdsmann.
Han vokste opp i Gloppen, som sønn av bonde Jakob Bertelsen og Rakel Arnesdatter. I 1901 tok Aa eksamen ved Stord lærerskole og begynte som lærer på Stord. Fra 1907 til 1911 var han ansatt på Stalleland skole i Landvik. I perioden 1911-15 arbeidde han som lærer og klokker i Fedje, der han bodde på Skolheim på Kopper. Fra 1916 var han tilsatt ved Sagvåg skule på Stord. I 1921 fikk lærer Aa statsstipend for å reise til Sverige og Danmark.
Aa var distriktstemplar i Sunnhordland (I. O. G. T.) og formann i ei kristelig ungdomsforening. Både i Landvik og Fedje satt han i herredsstyret, og i Fedje var han dessuten bankrevisor og medlem av skolestyret. Ole Jakobssen Aa var varamedlem av Stord herredsstyre.
I 1906 gifta han seg med Åsa Karoline Pedersdatter Hatland, født 1879 på Stord. Foreldrene hennes var bonde og bygningsmann Peder Jakobsen og Aasa Hatland. Ola og Karoline Aa fikk fire barn, en sønn og tre døtre. Les mer …
 Foto av Ole Devik sammen med kona Martha i hagen til Bryn skoles overlærerbolig. Foto: Ukjent, hentet fra Bryn skoles jubileumsbok (2000). (født 27. februar 1856 i Gloppen i Nordfjord, død 5. april 1941) var skolemann og menighetsmann. Etter å ha virket som lærer i hjemfylket noen år, kom han til Østre Aker på 1890-tallet, hvor han ble livet ut. Han var mangeårig overlærer ved Bryn skole, var lærerorganisasjonsmann, og aktiv innen jordbruksopplæring. Han virket dessuten som kirkesanger (klokker) ved Østre Aker kirke i nesten 50 år. Les mer …
 Torleiv Farnes, ukjent fotograf, hentet fra Anton Aure, Prestar som talar nynorsk, 1924. Torleiv Farnes (født 12. desember 1866 i Årdal, død 16. september 1933) var prest og aktiv målmann og avholdsmann. I yngre år arbeidet han ved sjømannsmisjonen i Italia, og som sogneprest virket han blant annet i Stryn og i Strandebarm.Farnes var lærer ved Kristiania oppforstringshus 1893-94 og arbeidet ved sjømannsmisjonen i Genova i Italia 1894-98. Han var sekretær for Trondheim yngligeforening og vikar ved katedralskolen i Trondheim 1898-99.
I 1901 ble Torleiv Farnes konstituert som sogneprest i Lavik i Sogn, og i 1903-07 var han stiftskapellan i Kristiania bispedømme. Han var i samme periode hjelpesekretrær i Sjømenns kristelige forening og medarbeider i bladet «Signal».
Han var sogneprest i Stryn 1907-16 og i Strandebarm fra 1916 til han døde i 1933.
Farnes var aktiv i avholdsbevegelsen, og var storkapellan i Norges storlosje av IOGT. Han var også målmann. Les mer …
Alfred Gjengedal (fødd i Gloppen 25. november 1904, død i Lom 1995) var teolog og skulemann. Det meste av yrkeskarrieren sin var han styrar/rektor ved Lom og Skjåk realskule i Lom.
Foreldra var Anders Jakobsen og Ane Gjengedal, som dreiv gard i Hyen sokn i Gloppen i Nordfjord.
Alfred Gjengedal gifta seg i 1938 med Martha Elisabeth Rønnekleiv (1904-1984), dotter på ein annan gard i same bygda. Alfred og Martha fekk fem born: Audun (fødd 1939), Kristi Synnøve (fødd 1940), Arvid (fødd 1943), Anstein Birger (fødd 1944) og Sigrun Dorthea (fødd 1946).
Alfred Gjengedal gjekk på latinlinja ved Firda landsgymnas, og studerte deretter teologi i Oslo. Han tok embetseksamen i 1936, og vart ordinert til prest. Han var ei tid hjelpeprest i Gransherad. I 1939 fekk han stilling som styrar for Skjåk private millomskule, og budde da eit års tid på Nedre Hjeltar i Skjåk. Skulen vart året etter flytta til Lom, og Gjengedal-familien følgde med dit.
Etter at realskulen var nedlagd i 1968, var Gjengedal eit års tid lektor ved eit gymnas i Bergen (1968-1969). Deretter arbeidde han i ungdomsskulen i Skjåk til han gjekk av med pensjon (1974).
Les mer …
 En nytjøra nordfjordbåt Foto: Håvard Haraldson Hatløy eller nordfjordsbåten er en båttype fra Nordfjord i Sogn og Fjordane. Den går dypere enn sunnfjordbåten, og får dermed bedre kryssegenskaper. Den er også tyngre enn sunnfjordbåten, og ble mye brukt til havfiske. Da fisket flyttet seg lenger og lenger ut på havet ble båtens egenskaper verdsatt også sørover til Sunnfjord og Sogn. Den fortrengte da der etterhvert sunnfjordsbåten, ihvertfall til havfiske. Nordfjordsbåten ble bygget hovedsakelig i Gloppen, hvor skogen var god. Båter ble også bygget i Indre Nordfjord, da gjerne av omreisende båtbyggere vinterstid. Som sognebåten og sunnfjordingen har nordfjordsbåten esinga ved første su fra ripa og bruker keiper som vanlig er på Vestlandet. Båten bruker både likesida og asymmetrisk råseil. Les mer …
 Gulebuda i Rugsund. Foto: Gert Meyer (stiftet i 1993) er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og dets virksomhet spenner fra det ytterste skjær til den inste fjordarmen. Kysten går så langt inn som en laks kan fare, og kystlaget er opptatt av at kystkulturen i fjorden er like viktig for kystlaget som ute ved kysten. Les mer … | 
