Forside:Oppegård

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Oppegård (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Oppegård
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter
Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.
Foto: Akershusmuseet
Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.

Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.

Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer …

Ordfører Carl Nord.
Foto: Ukjent)
Carl Nord (født 13. september 1887 i Sverige, død 24. juni 1976) var møbelsnekker og Ap-politiker. Han var ordfører i Oppegård kommune 1937-40, 1945 og 1952-55. Nord var født i Sverige og var i ungdomsårene med i Socialdemokratiska Ungdomsförbundet, den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen, som i 1917 brøt ut av Sveriges Socialdemokratiska Arbetareparti og dannet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti (i dag: Vänsterpartiet). Nord utdannet seg til møbelsnekker og deltok tidlig i fagforeningsarbeid. Etter at han emigrerte til Norge, fortsatte Nord sitt arbeid i fagbevegelsen. Han ble formann i Møbelsnekkernes fagforening og seinere medlem av styret i Norsk Møbelsnekkerforbund. Carl Nord drev møbelverksted i BekkeliveienKolbotn i Oppegård.   Les mer …

Kurud har gnr. 45 og ligger ved Gjersjøen, på Svartskog i Nordre Follo kommune, tett ved grensa til Ås kommune. Husmannsplasser under Kurud var Skeisen, Skeiseåsen, Skeisestua og Kurudåsen.   Les mer …

Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 (ukjent fotograf)

Grønliåsen i Nordre Follo kommune og Oslo kommune strekker seg fra NebbejordetHauketo sørover mot Ødegården øst for Sofiemyr. Åspartiet er avgrenset av Den Fredrikshaldske Kongevei i vest og bebyggelsen på Bjørndal i øst, og regnes som en del av Sørmarka.

Kommunegrensen går tvers over åsen fra Tårnåsen senter, og det høyeste punktet er 227 m.o.h. Frem til begynnelsen av 1960-tallet sto det et branntårn her, ca 300 m syd for det høyeste punktet. Et nytt utsiktstårn ble reist på dugnad i 2018/2019.   Les mer …

Gruvedrifta i Oppegård kommune var svært beskjeden. Hittil er fem gruver i Oppegård identifisert, fire av dem på Svartskog. En av disse fire ligger ved Sjødal. Den er i dag fylt med vann.
Gruva ved Sjødal
Foto: Siri Iversen
  Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Kategorier for Oppegård
 
Andre artikler