 Arild Widerøe førte flyet som styrtet. Foto: Ukjent(ca. 1935). 1. august 1937 fant det sted en flyulykke over Bunnefjorden like sør for Oslo sentrum, der fem personer omkom. En av dem var Arild Widerøe, en av grunnleggerne av Widerøes Flyveselskap, en annen var ingeniøren og polarfareren Christopher Braathen.
Hendelsen
Widerøes Flyveselskap hadde fra 1933 på sommerstid drevet både rundflygninger over Oslo-området og lengre ruteflygninger med Ingierstrand bad som utgangspunkt. Ingierstrand ligger sør for Oslo, ved Bunnefjorden i Oppegård kommune, og var et mye brukt utfartsområde for badegjester fra hovedstadsområdet.
Den 1. august 1937 førte flyger Arild Widerøe et Stinson Reliant-fly en runde over Oslo med fire passasjerer, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
Bålerud er en matrikkelgård på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Tidligere navn er Bardarud fra Middelalderen og seinere Baardrud. Bålerud er en av de 17 middelaldergårdene i Oppegård. Den ble ryddet ca 1200 og er første gang nevnt i 1279 som jarlesete. Den opprinnelige gården strakte seg i sin tid helt ned til Bunnefjorden, men rundt 1900 ble det parsellert ut mer enn 50 tomter. Bålerud tilhørte kirken i 1398.
Øvre Bålerud
 Bålerud gård, Roald Amundsens vei 130A på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2014 Gnr 35/12. I 1898 tilhørte gården Julius og Ida Fougner. I 1914 var den bortleid. I 1916 ble den overtatt på odel av eldste datter gift med Axel Bretteville. I 1950 ble jorden forpaktet bort til nabogården. Fra 1958 overtatt av to døtre og i 1975 av Per Bretteville. Gården prydes av en rekke store eiketrær hvorav et regnes som Follos største med en stammediameter på 5,6 m. Hovedbygning fra 1807. Stabbur og bestyrerbolig fra 1750.
Nedre Bålerud
 Nedre Bålerud, Roald Amundsens vei 145 på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2020
Gnr 35/1. Bygget før 1900. Driftsbygning fra 1825-50. Her ble det i 1911 drevet pensjonat av familien Keitel hvor Sigrid Undset skrev sin roman «Jenny». Les mer …
Gruvedrifta i Oppegård kommune var svært beskjeden. Hittil er fem gruver i Oppegård identifisert, fire av dem på Svartskog. En av disse fire ligger ved Sjødal. Den er i dag fylt med vann.  Gruva ved Sjødal Foto: Siri Iversen
| 
