Forside:Oppegård

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Oppegård (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Oppegård
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter
Leirskallen oppe til høyre. Veien tilsvarer dagens Roald Amundsens vei på dette punktet passerer Svartskogsletta på E18 (ukjent fotograf)
Leirskallen Gnr. 33/2 Lerskallen, Lærskallen. Husmannsplass under Østre OppegårdSvartskog i Oppegård kommune. Fraskilt i 1875. Ligger like ved Svartskogsletta på E18.   Les mer …

Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen. Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.   Les mer …

Bråte ca 1930 (ukjent fotograf)
Bråte Gnr 34/5 på Svartskog i Oppegård kommune. Brodde (1557), Brote (1560), Braate. Husmannsplass under Søndre Oppegård på toppen av Sandvadbakken. Ryddet ca 1200 eKr. Driftsbygning fra før 1850, stall fra 1920, fjøs fra 1916 og vedskjul fra før 1850. Tilhørte Ljansbruket og A/S M & H Ingier. Siden 1910 forpaktet av Jallis Pettersen Bråten. 61 mål innmark (1939).   Les mer …

Flyfoto fra Skjærvika fra 1957, Tyrigrava ligger skrått opp til høyre
Foto: (Widerøesamlingen, Akershumuseet)
Skjærvika Gnr 34/3 Skeruiker, Skeruikum, Skierwigenn, Skervik, Skjærviken, Schierwigen. Skjærvigen. En liten plass under Grønmo i Oppegård. Den ligger på høyre side sydover av Gamle Mossevei like nord forTyrigrava. Det er skriftlige opplysninger om at plassen en gang i katolsk tid ble testamentert til kirken mot at det skulle bes for eierens sjel. Huset står fortsatt og er bebodd. Akershusisk stue fra 1700-tallet.   Les mer …

Bekkensten er i dag hytte for institusjoner og foreninger i Bydel Gamle Oslo (Siri Iversen).

Bekkensten Gnr 32/2, adresse Ingierstrandveien 126. Husmannsplass under Vestre Oppegård. Det viktigste fergestedet for trafikken mellom Svartskog og KirkevikaNesodden over Bunnefjorden for kirkegjengere som skulle til Nesodden kirke.

Huset som ligger der i dag ble bygget på slutten av 1600-tallet og er et av de eldste i Oppegård og har også vært vertshus. Det hørte med jordvei så forpakteren kunne ha noen kyr og kanskje en hest. I perioder var forpakteren også isoppsynsmann. Jørgen Stubberud, som fulgte Roald Amundsen på hans Sydpolferd, er født og oppvokst på Bekkensten.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Kategorier for Oppegård
 
Andre artikler