 Et av brukene på Søndre Borge. (født ca. 1669, trolig på Mellom Borge i Skjee, død 1733 på Fossnes i Arnadal) var en velstående bonde, bondefører og prokurator fra Stokke i Vestfold. Slekten Vogn stammer fra ham.Omkring 1700 begynte Hans Nilsen å bruke slektsnavnet Vogn. Hvilken grunn han hadde til å gjøre det, er usikkert. Én tradisjon går ut på at han var den første i bygda som kjørte med firehjulet vogn. Det er også påstått at navnet hadde sammenheng med at han var etterkommer etter en Vogn Vognssøn, som var skipper på et av orlogsskipene som fulgte kong Kristian IV til Norge i 1624. Denne skulle ha hatt ei datter som ble gift med Hans Nilsens farfar, Simen Torbjørnsen. Vogn Vognssøn ville i så fall være Hans Nilsens oldefar. Denne påstanden er imidlertid helt grunnløs, i det ikke finnes kilder som kan dokumentere et slikt ekteskap. Det er i det hele tatt utenkelig at en norsk leilending skulle få gifte seg med ei kvinne fra et mye høyere samfunnslag. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund 62.47408549° N 6.15181299° Ø gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
 Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt). Foto: Ukjent. (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.
Les mer …
Gokstad kystlag holder til på Huvikslippen i Sandefjord kommune, der det er motormuseum, båtbyggeri, modellbåtbygging, vevloft og utstillinger av diverse kystkultur. Hver onsdag samles arbeidslagene for å drive lagsarbeid og dugnad. Lørdag er også blitt en stor aktivitetsdag på «slippen» med lørdagskafé, kaffe og vafler. I tillegg arrangerer kystlaget flere typer kurs, medlemsmøter og fellesturer til andre kystlag, Svenner fyr, Gokstadholmen og Buerøya. Gokstad kystlag har som formål å fremme arbeidet for bevaring og allmenn bruk av de forskjellige elementer innen norsk kystkultur med hovedvekt på lokale forhold. Les mer …
| 
