2011
| 2011 MMXI |
|
◄ | 1990-årene | 2000-årene | ◄ 2010-årene ► | 2020-årene | 2030-årene | ► ◄ | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | ◄ 2011 ► | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | ► |
| Begivenheter i 2011 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Etableringer - Opphør |
| Fotografi fra 2011 |
Artikler
| |||
Dødsfall
Knut Hedemann (født 13. mai 1922 i Ringsaker, død 2. mai 2011 i Oslo) var utdannet jurist, tilknyttet utenrikstjenesten fra 1949, blant annet var han norsk ambassadør i Ottawa, Washington og Wien. Knut Hedemann var sønn av stasjonsmester og Ap-politiker Rudolf Hedemann (1889-1978) og Kristiane Bjørgås (1896–1964), og ble gift i 1948 med Gro Ranveig Hansen (1924-2014). Les mer …
Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnas på Vinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om. Les mer …
Anders Sukkestad (født 19. september 1906 i Østre Toten, død samme sted 11. februar 2011) var gardbruker på Øvre Sukkestad, Østre Toten kommune. Sukkestad tilhørte en bondefamilie som var mye brukt i styre og stell på Østre Toten, og han hadde ei lang rekke tillitsverv gjennom sitt lange liv. Blant annet satt han i styret for Toten privatbank i 40 år. Anders Sukkestad ble 104 år gammal, og kjørte bil til han var 100. Les mer …
Arne Nilsen (født 6. august 1913 i Harstad, død 16. september 2011) var disponent i Nord-Norges Melkesentral fra 1948 til 1980 og en ruvende lederskikkelse i norsk meierisamvirke og nordnorsk landbruk. Han var gift med Aase Nilsen og de bodde på Sama, der han hadde vokst opp. Les mer …  Faksimile fra Aftenposten 1. juni 1968: Utsnitt av intervju med Bølviken ifm. utnevnelsen til dommer i Høyesterett dagen før. Lilly Helena Bølviken (født Henriksen 20. mars 1914 i Arendal, død 11. september 2011 i Oslo) var jurist og dommer. Hun var den tredje kvinnelige dommer i Oslo byrett, og den første kvinnelige dommer i Høyesterett. Lilly Bølviken vokste opp i Arendal og tok examen artium der i 1934. Hun var datter av formann Helmer Henriksen (1874–1955) og Ragna Haraldsen (1880–1966). I 1935 tok hun ettårig kurs ved Otto Treiders handelsskole i Oslo, og ble ansatt som assistent i Trustkontrollen (Prisdirektoratet). Ved siden av studerte hun jus, og ble cand.jur. i 1942. I 1945 giftet hun seg med overrettssakfører, senere høyesterettsadvokat, Magne Bølviken (1919–2015). Mannen var sønn av lærer og organist Erik Bølviken (1881–1955) og Pauline Berntsdatter f. Sannerud (1890-1981). Lilly og Magne Bølviken fikk to sønner, Erik og Bernt. Les mer … Sigurd Bjørkedal Foto: Heidi T. Sletten (2009) Lars (Ingvar) Skjølaas (født 1933, død 21. juli 2011 i Hov i Land) var Ap-politiker. Han var blant annet fylkesordfører i Oppland fra 1992 til 1999. Før det var Skjølaas fylkesvaraordfører og fra 1977 til 1981 vararepresentant til Stortinget. Den politiske karrieren begynte imidlertid i hjembygda Søndre Land. Skjølaas ble i 1971 vararepresentant i kommunestyret, og fra 1975 fast representant. Ved 1975-valget fikk Skjølaas flest stemmer av Ap-kandidatene. Han hadde slektstradisjoner å bygge på, for faren Bernt Skjølaas (1904-78) hadde vært Ap-ordfører i Søndre Land i 30 år. Lars Skjølaas vokste opp på småbruket Klokkersveen i Søndre Land. Faren Bernt hadde kjøpt bruket i 1925. Han og kona Margit (1907-91) oppdro der åtte unger, med Lars som den nest eldste. Les mer …    O.E. Skattums familiegrav på Hunn gravlund, Gjøvik. Foto fra 2016. Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone. Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli. Les mer …
Alf Finanger (født i Stod 13. juli 1935, død i Verdal 29. november 2011) var folkemusiker og komponist. Han vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster. Les mer … Opphør
Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment. Leveranser til nesten alle samferdselsgrenerUnder skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum. Skinnegående kjøretøyI det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem.
Jernbane – godsvogner
Jernbane – Passasjervogner
Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv. Forstadsbane
TrikkPassasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim
Kjøretøy på gummihjulUnder skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer:
Sjøgående transportAllerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport.
LuftfartøyStrømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet. Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996: AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.
VedgassgeneratorerVedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene:
Litteratur og kilder
Åsa landhandleri er en nedlagt dagligvareforretning i Åsa i Ringerike kommune. Landhandleriet ble etablert i 1892. Etter en eier har butikken også gått under navna Karl O. Svarverud og Karl O. Svarveruds eftf. Thomas Røseth Hansen var foreløpig siste kremmer her. Han la ned butikken i januar 2011.Thomas R. Hansen ønska å være uavhengig kremmer, for tilknytning til en matvarekjede ville tvinge ham til å ta inn varer han ikke ville ha i butikken. Han uttalte til Aftenposten: «Vareutvalget er definert av kjedene. Hvis jeg ikke liker kjedens varer, vil jeg kunne velge noe annet». Fordi han sto uten kjedetilknytning, ble imidlertid prisene for høye. Det var kun NorgesGruppens heleide grossistvirkskomhet Asko som ville levere varer til Hansen, og butikken på Åsa fikk ikke de tilleggsrabattene som kjedebutikkene i NorgesGruppen ble innvilga. Les mer …
Telemarkskyri meieri i Fyresdal var eit meieri der sjølve tanken bak produksjonen var å vere med på å berge telemarksfe som eigen rase. Telemarkskyri meieri AS var eit småskala meieri på Molandsmoen i Fyresdal som vart opna med stor festivitas og optimisme 19. oktober 2006. Produksjonen skulle vere smør og knaost (pultost) frå telemarkskua, dette var god utnytting av mjølka, men desse produkta gav ikkje lønsam drift. I slutten av 2007 revurdera meieriet både produkta og distribusjon og kanalar for sal av produkta. Det vart nyteikning av aksjar og meieriet satsa då vidare på fire produkt derav tre var nye. Produktporteføljen vart med dette smør, salatost (basera på skumma mjølk, bare 8% feit), kvitskimmelost (brie) og prim. Les mer …
Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
Se mer i Samferdselsbedriften Strømmens Værksted og Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970 Les mer … |
Fødsler
Etableringer
Storfjord kystlag ble stiftet 2011 på Hatteng i Storfjord kommune i Troms. Kystlaget er en lokal avdeling av Forbundet KYSTEN og skal arbeide for å fremme kystkultur og tradisjoner. En viktig brikke i dette arbeid vil være den restaurerte nothjellen og kaianlegget i Rasteby.
Kystlaget i Storfjord er i dialog med Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen om driften av den restaurerte fiskebåten, M/K ”Bråttsjø”. Andre viktige samarbeidspartnere vil være eierne av nothjellen, Storfjord kommune og omliggende kommuner samt reiselivsnæringen og kulturaktører i Lyngenregionen. Det er allerede sondert samarbeid med andre kystlag. Laget har 12 medlemmer. Les mer … | ||
..jpg)
