Forside:Aker herred

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Aker herred
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter
Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran veveriet.

Nydalens Compagnie ble opprettet på initiativ av Adam Severin Hiorth og Oluf Nicolai Roll i 1845 som et bomullsspinneri under navnet Nydalens Bomuldsspinderi. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd Ole Gjerdrum og grosserer Hans Gulbranson.

Garnet ble snart etterspurt, og i 1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri. I 1858 ble Peter Petersen (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I 1864 ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri, arkitekt Peter Høier Holtermann. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie. Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i 1909 var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte.   Les mer …

Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del.
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling
Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til Holmenkollen i 1898 og ble i 1916 forlenget til Frognerseteren under betegnelsen Tryvannsbanen. Dette navnet er ikke lenger i bruk. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen. Tidligere gikk den til Ellingsrudåsen.   Les mer …

Maleri av Andreas Lauritz Thune (1848–1920) som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift.

Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den. Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune (1848–1920), som skapte selve industribedriften.

  Les mer …

Skolen med Sørkedalsveien foran, og Røabanen bak. Den første skolestua til venstre. Hovseter/Holmen til venstre og bak skolen. Til høyre Persbråten videregående skole slik bygningsmassen var fra 1959 til 2007, og Nordre Huseby gård på den andre siden av veien. Stjerneblokkene i Persbråtan i høyre bildekant. Deler av Huseby leir kan skimtes i nedre høyre bildekant.
(1964)
Huseby skole i Oslo kommune ligger i Sørkedalsveien 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i Aker herred. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017/18 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter Nordre Huseby gård som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindelse med utbyggingen av den nye Huseby leir, som også var anlagt på gårdens grunn. 29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot Persbråten videregående skole, og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger.   Les mer …

Fløysbonn (gnr. 249) er en gård som ligger nordøst i Nordre Follo kommune. Lokalhistorikeren Trygve Vik betegner den som en urgård. Gården ble første gang omtalt ca 1650 og tilhørte da Kronen med en skyld på 1 fj. tunge, og fra 1689 var Fløysbonn postgård. Hovedbygningen ble bygget rundt 1750. Gården har vært tilknyttet Ljansbruket siden 1780-tallet. I tidligere tider har navnet blitt skrevet som Fløgspann, Flogspaan, Fløgspaaen (1723). Inntil 10. oktober 1946 hørte gården til Aker kommune og hadde der gårdsnummer 192. Etter grenseendring ble den del av Oppegård kommune som gårdsnummer 49. Ved sammenslåing av Ski og Oppegård kommuner i 2020 ble gårdsnumrene justert ved at det ble lagt til 200 på Oppegårds numre.   Les mer …

Jørgen Meinich
Jørgen Henrik Meinich (født 24. mars 1820 i Søndre Land, død 8. september 1911Bjølsen i Kristiania) var utdannet cand.jur., brukseier og direktør i Hypothekbanken og er særlig kjent fordi han spilte en sentral rolle som gründer i treforedlingsindustrien. Meinich giftet seg 19. november 1847 med Claudine Birgitte Gulbranson, datter av forretningsmannen, skogeieren og skipsrederen Hans Gulbranson (1787-1868). Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i desember 1845 tjenestegjorde Meinich som sorenskriverfullmektig på Ringerike. Deretter var han en tid ansatt i Finansdepartementet, før han i 1853 trakk seg tilbake og bosatte seg på sin eiendom Bjølsen ved Akerselva. Der anla han i 1865 et lite tresliperi, Bjørsheim Træsliiberie, som hovedsakelig levert til Bentse Brug (Drewsen & Søn) som to år tidligere hadde brakt denne teknologien til Norge. Meinich var også medeier i Bentse Brug og flere andre industriforetak, blant annet Nydalens Compagnie, og han var styreformann i Akerselvens Brugseierforening 1867-91.   Les mer …
 
Kategorier for Aker herred
Kategorien Aker herred ikke funnet


 
Andre artikler