Forside:Kristendom

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kristendom
Foto: Dag Bertelsen

Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...

 
Smakebiter
Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.
Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum.
Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.   Les mer …

Romedal prestegård
Foto: Jan-Tore Egge
Romedal prestegård, opprinnelig Vang, har gårdsnummer 284/1 i Stange kommune i Hedmark. Den hadde tidligere gårdsnummer 74 i Romedal kommune. Gården ligger like vest for Romedal kirke, og har vært embetsgård for sokneprestene i Romedal prestegjeld siden middelalderen. Gården var kirkegods fram til reformasjonen, og ble så krongods.

Gården ligger på god jord, men frosten kan sitte i lenge. Den første matrikkelen den er nevnt i er matrikkelforarbeidet 1723, da den hadde skyld på 7 tønner og 4 skjepper hartkorn, som ble foreslått forhøya til 2 ½ skippund. I 1787 ble gården ført som krongods med fem huder. I 1802 ble den også ført med fem huder, som ble revidert til 2 skippund 10 lisspund (dvs. 2 ½ skippund). Samme skyld ble beholdt i 1818/1819 og i matrikkelen 1838. I 1865 blir det så oppgitt skyld på 26 daler, 4 ort og 14 skilling, og i matrikkelen 1886 45 mark og 5 øre.

Den 27. september 1799 brant prestegården. En omkring tre år gammel sønn av sokneprest Isaac Petersen Grüner omkom i brannen. Store deler av prestearkivet ble ødelagt.   Les mer …

Bilde av Studenterhjemmet tatt få år etter åpningen (ca. 1876-83). I 1899 ble et hotell oppført på naboeiendommen til venstre, og trevillaen ble flyttet til Ljan i Aker.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum.
Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13 i Hegdehaugen i Oslo (Studenterhjemmet av 1875), gjerne kalt Sollandet, er landets eldste studenthjem i fortsatt drift. Innflyttingen startet i april 1875, men studenthjemmet ble offisielt innviet 13. februar 1876, i nærvær av kong Oscar II.   Les mer …

Arnalds gate på Hamar er oppkalt etter stedets første biskop.
Foto: Aslak Kittelsen (2012)

Arnald eller Arnaldr var den første biskopen av Hamar.

Arnald kom fra England, og var ordensbroder. Han ble i 1124 via til biskop av Grønland av erkebiskop Asser av Lund. I 1126 ankom han Grønland, og begynte der byggingen av domkirken i Garðar. I 1150 ble han kalt fra Grønland til Norge for å bli biskop på Hamar. Dette skjedde etter befaling fra pave Eugenius III. Bispevielsen fant sted i 1152, men bispedømmet kunne ikke formelt opprettes før kardinal Nicolas Brakespear besøkte Norge i 1153/1154.   Les mer …

Bedehuset «Louises Minde» er eit kristeleg forsamlingshus som vart bygd på LeiraTustna i 1923. Thore P. Leren (1855-1947) var pådrivar for å få huset reist. Huset vert bruka til kristeleg møteverksemd, basarar med meir. Det var til å byrja med strid om kva dette huset skulle brukast til. I 1922 vart det halde eit møte der det vart ordskifte ang. byggjinga av huset. Mange ungdomar ynskte at huset skulle vera eit ungdomshus, med eit breiare bruksområde enn det reint kristelege. Det vart ei splitting i bygda, noko som førde til at det etter kvart vart reist eit eige frilynt ungdomshus.   Les mer …

«Fjordamerra» på utstilling i Geitbåtmuseet.
Foto: Olve Utne
«Fjordamerra» er ein kyrkjebåt frå Årvågsfjorden i AureNordmøre som vart bygd i 1842. Båten, ein tverrskotta geitbåt av aurgjeldstypen med sju par årar, stod i mange år ute under eit provisorisk tak på Trøndelag folkemuseum - Sverresborg, men har seinare vorte flytta til GeitbåtmuseetEngjan i Valsøyfjord i Halsa kommune på Nordmøre. Nybygde kopiar av «Fjordamerra» inkluderer «Fjordamerra» (1996), som vart bygd av Gunnar Eldjarn og Arne Terje Sæther på oppdrag for Aure historielag, og «Halsabrura», som vart bygd av og for Geitbåtmuseet i 1997.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Kristendom


 
Andre artikler