Forside:Sør-Varanger kommune

Sideversjon per 17. nov. 2010 kl. 14:57 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Lebesby • Gamvik • Berlevåg • Båtsfjord • Vardø • Vadsø • Sør-Varanger

Om Sør-Varanger kommune
2030 Sor-Varanger komm.png
Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, nordsamisk: Mátta-Várjjaga gielda, finsk: Etelä-Varanki kunta, kvensk: Etelä-Varengin komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke (før 1. januar 2020 i Finnmark), og grenser til Nesseby i vest, Petsjenga i Russland i øst og Enare i Finland i sørvest. Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland ligger i kommunen, vest for Pasvikelva, 15 kilometer sørvest for Nyrud, og dette er det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.

Administrasjonssenteret er Kirkenes, som ble gitt bystatus av kommunestyret i 1998.

I området rundt Kirkenes dominerer industri og tjenesteyting, men ellers i kommunen er primærnæringene viktige. Sydvaranger gruver ble åpna i 1906, og var en viktig bedrift fram til nedleggelsen i 1996. I 2009 ble de gjenåpna, men med drift i mindre skala enn i storhetstida på 1900-tallet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bugøynes ved Vestersandfjæra.
Foto: Magnus Berg
(1996)
Bugøynes (Finsk/Kvensk: Pykeijä, Nordsamisk: Buođggák) er et fiskevær i Sør-Varanger kommune i Finnmark, som ligger innenfor Bugøya på sørsiden av Varangerfjorden. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk (norsk: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport, og i dag bor det ca. 200 mennesker her. I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.   Les mer …

Če´vetjäu´rr kyrkje, b. 1951.
Foto: Motopark
Če´vetjäu´rr (skoltesamisk), Čeavetjávri (nordsamisk) eller Sevettijärvi (finsk) er ein innsjø og ei bygd i Inarin kunta i Lappi i Finland. Bygda ligg 35 km sørvest for Njauddâm (Neiden) i Sør-Varanger kommune i Norge og 120 km nordom kommunesenteret i Inari. Če´vetjäu´rr var eitt av dei fem haustseta for Njauddâm-siidaen. Da Sovjetunionen la under seg Petsjenga i 1944 vart dei fleste medlemmane av Suõ´nn´jel-siidaen evakuert hit, og i 1949 vart det etablert ei bygd her for Suõ´nn´jel-samane. Befolkninga i Če´vetjäu´rr er kring 350 og består av kring 90 % skoltesamar.   Les mer …

Boris Gleb. I forgrunnen ser vi bl.a. fleire stabbur. Den nyare, totårna kyrkja frå 1874 er attast til høgre i bildet.

Boris Gleb (nynorsk/bokmål; russisk Борисоглебский) eller Skoltfossen (finsk Kolttaköngäs) er ein tradisjonell skoltesamisk sommarbustad og ortodoks kyrkjestad på vestbredda av Pasvikelva som elles utgjer riksgrensa.

Området, som opprinnelig er skoltesamisk, vart lagt under Russland i 1533, dette vart stadfesta gjennom Grensekonvensjonen av 1826 og i 1920 kom det under Finland som konsekvens av Tartutraktaten. I 1944 vart det 3,6 km² store området lagt under Sovjetunionen/Russland, der det hører til Petsjengskij rajon (Пе́ченгский райо́н) av Murmanskaja oblast.   Les mer …

Nils Grotnes ca. 1950.
Foto: Ukjent
Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.   Les mer …

Johannes Belsheim.
Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk.

Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver. Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.

I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.

Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.

I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen.   Les mer …

Terje Wold fotografert i andre halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes i Ofoten, død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 høyesterettsjustitiarius.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Sør-Varanger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler