 Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til juliansk kalender. var det svenske forsøket på å ta seg tilbake til hjemlandet over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karl XII – navneopphavet til karolinerne – falt ved Fredriksten festning 11. desember 1718, og med det var store nordiske krig over. Etter at general Carl Gustaf Armfeldt fikk melding om dette forsøkte han å lede styrkene i Trøndelag over til Sverige, men de ble overraska av en voldsom storm. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og mange av de som overlevde hadde sterke forfrysninger. Sagn fra området forteller at norske bønder i løpet av våren henta ned betydelige mengder utstyr og våpen fra fjellet, og at det i lang tid var vanlig å komme over levninger av mennesker og hester der. Les mer …
 Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid. Foto: Cato Edvardsen (2006) (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist. Les mer …
 Kanonstilling ved Ørjekollen. Foto: Vidar Iversen (2015). Ørjekollen fort ligger i Marker kommune og utgjør det ene av de to anleggene som utgjorde Ørje fort, som skulle dekke området mellom riksveien fra Sverige med Ørje bro, og Haldenvassdraget med Ørje sluser.
Fortet ble anlagt i 1902 og er delvis nedsprengt i fjellet. Bak et solid 90 cm høyt brystvern av fjell og betong sto fire kanoner - to 10,5 cm og to 7,5 cm med en batterigang imellom. Lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med et overdekket rom og ammunisjonsnisjer på sidene. Kaserne og ammunisjonsmagasin var inne i fjellet.
I området fantes verktøyskur, kullskur, latrine og to brønner - alt omgitt av piggtråd. Les mer …
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945. Les mer …
 Krigskirkegården sett fra Torsnesveien. ble anlagt i 1789 nordøst for Kongsten fort, på Festningsløkken. Kirkegården ble opprettet på grunn av mangel på gravsteder ved kirken i festningsbyen ved at Christi kirkegård ved Vaterland og fattigkirkegården inne i Gamlebyen ble lagt ned. Den nye kirkegården ble den første tiden brukt av militære fra festningsbyen og familiene deres samt for byens fattige. I perioden 1800 til 1808 var mellom 30% og 50% av begravelsene militære og deres familiemedlemmer, de øvrige var sivile. De første 25 årene ble det totalt begravet 1443 personer på Krigskirkegården. Johan Anthon Bing, en to år gammel gutt, var den første som ble begravet her. Ved siden av hans gravsted ble senere hans far, stallmester Christian Bing (1802), mor Johanne Anthonette (1837) og andre familiemedlemmer gravlagt. Et av de nyeste gravminnene er reist over Sessan og Carsten Thiis, dette er utført av Per Vigeland. Les mer … | 
