 Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012). Les mer …
 Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Foto: Gunnar Reppen 2012. i Harstad ble opprettet i forbindelse med Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/ 1945 da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av Finnmark. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.
Da krigen var slutt opprettet statsråd Hans Julius Gabrielsen (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren 1940), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til Harstad og gikk under navnet Finnmarkskontoret.
I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i Harstad-området, som på det meste var bebodd av til sammen 2500 flyktninger. Les mer …
 Ammunisjonsnisjer ved standplassene på Staås batteri. Foto: Chris Nyborg (2013) Staåsbatteriet ligger i Skiptvet kommune i Østfold, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Batteriet ble bygget i 1902 - 1903 som forhåndsplanlagt stillingsområde for artilleriet på en liten høyde ved gården Staås.
Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner med store, dype ammunisjonsnisjer ved hver standplass. Bak standplassene ligger en liten høyde med rester etter siktebordet. Staåsbatteriet har en forholdsvis liten utstrekning, men er kraftig oppbygget og i god stand.
Det har front mot øst og en skuddvidde på åtte kilometer, og skulle sammen med Kjellåsbatteriet hindre en fiendtlig overgang fra Glomma ved Grønnsund. Batteriet skulle også dekke nordover langs Glomma. Staåsbatteriet har visuell kontakt med Kjellåsbatteriet og andre befestninger i området. Les mer …
 Gunnar Sønsteby 2008. Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons. , kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918 på Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.
I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan. Les mer … | 
.JPG)
