Dødsstraff: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Gloppestuen i stedet for Gloppenstuen) |
||
(32 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten | '''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]]. | ||
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]] ble utført med bare myndighetspersoner tilstede. | Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]]. | ||
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. [[Brenning på bål]] var en straff som hører [[trolldomsprosessene]] til. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]], alle foretatt ved skyting, ble utført med bare myndighetspersoner tilstede. | |||
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er. | Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er. | ||
Linje 7: | Linje 9: | ||
==De henrettede== | ==De henrettede== | ||
{{ | {{thumb|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG|Sofie Johannesdotter ble i 1876 henretta for giftmord. Hun var den siste kvinna som ble henretta her i landet.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg|Den legendariske [[Sevleguten]] ble henrettet i 1834. Hans skjebne er blant annet skildret i [[Ole Andreas Øverland|O.A. Øverland]]s bok om ham, utgitt i 1896.}} | |||
Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i [[middelalderen]] og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker | Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i [[middelalderen]] og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker derfor hovedsakelig perioden fra 1772 fram til 1876, og skal ha med alle sivile henrettelser i den perioden; før dette er det kun tilfeldige henrettelser som er med. | ||
Tabellen tar, med ett unntak, bare med personer som ble henretta. De som døde under rettergangen eller i varetekt, samt de mange som ble benåda til mildere straff, er altså ikke med. Unntaket er [[Margrethe Johannesdatter Tandberg]], som i 1782 ble utsatt for en seremoniell henrettelse etter at hun døde av naturlige årsaker. | Tabellen tar, med ett unntak, bare med personer som ble henretta. De som døde under rettergangen eller i varetekt, samt de mange som ble benåda til mildere straff, er altså ikke med. Unntaket er [[Margrethe Johannesdatter Tandberg]], som i 1782 ble utsatt for en seremoniell henrettelse etter at hun døde av naturlige årsaker. | ||
Linje 21: | Linje 23: | ||
Metoden som ble brukt var i allmennhet [[halshogging]]. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen. | Metoden som ble brukt var i allmennhet [[halshogging]]. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen. | ||
{|class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
!Navn | !Navn | ||
!Henretta | !Henretta | ||
Linje 28: | Linje 30: | ||
!Forbrytelse | !Forbrytelse | ||
!Skarpretter | !Skarpretter | ||
|- | |||
|[[Kristen Paulsen (d. 1758)|Kristen Paulsen]] | |||
|1758-04-04 | |||
|Vest-Agder, Kristiansand, [[Tveit kommune|Tveit]] | |||
|Brenning | |||
|Sex med dyr | |||
|[[Johan Conrad Hoffman]] | |||
|- | |||
|[[Jørgen Roksrud (d. 1760)|Jørgen Roksrud]] | |||
|1760-05-08 | |||
|Akershus, [[Ås kommune|Ås]] | |||
|Halshogging | |||
|Incest | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Anna Maria Rasmusdatter Stensrud]] | |[[Anna Maria Rasmusdatter Stensrud]] | ||
Linje 90: | Linje 106: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Barnemord | |Barnemord | ||
|[[ | |[[Johann Christopher Width]] | ||
|- | |- | ||
|[[Margrete Halstad (1741–1775)|Margrete Halstad]] | |[[Margrete Halstad (1741–1775)|Margrete Halstad]] | ||
Linje 125: | Linje 141: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[Johan Width]] | |[[Johan Width|Johan Christopher Width]] | ||
|- | |- | ||
|[[Catharina Lindstrøm]] | |[[Catharina Lindstrøm]] | ||
Linje 139: | Linje 155: | ||
|Halshogging, skjerpa | |Halshogging, skjerpa | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[Franz | |[[Franz Wilhelm Stengel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Anna Visnes (1756–1778)|Anna Visnes]] | |[[Anna Visnes (1756–1778)|Anna Visnes]] | ||
Linje 146: | Linje 162: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Barnemord og incest | |Barnemord og incest | ||
|[[Johan Width]] | |[[Johan Width|Johan Christopher Width]] | ||
|- | |- | ||
|[[Dordi Brynildsdatter Roshålån]] | |[[Dordi Brynildsdatter Roshålån]] | ||
Linje 174: | Linje 190: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[Johan Width]] | |[[Johan Width|Johan Christopher Width]] | ||
|- | |- | ||
|[[Randi Amundsdatter Grønnsveen]] | |[[Randi Amundsdatter Grønnsveen]] | ||
Linje 216: | Linje 232: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Incest | |Incest | ||
|[[Johan Width]] | |[[Johan Width|Johan Christopher Width]] | ||
|- | |- | ||
|[[Anne Olsdatter Nabset]] | |[[Anne Olsdatter Nabset]] | ||
Linje 242: | Linje 258: | ||
|1782-04-00 | |1782-04-00 | ||
|[[Oslo]], [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] | |[[Oslo]], [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] | ||
|Halshogging post mortem<ref> | |Halshogging post mortem<ref>Marrethe Tandberg ble benåda fra dødsstraff, men den skulle gjennomføres seremonielt etter hennes død.</ref> | ||
|Barnemord | |Barnemord | ||
|Nattmannen i Christiania | |[[Nattmannen i Christiania]] | ||
|- | |- | ||
|[[Anna Henriksdatter Østmo (1753–1783)|Anna Henriksdatter Østmo]] | |[[Anna Henriksdatter Østmo (1753–1783)|Anna Henriksdatter Østmo]] | ||
Linje 328: | Linje 344: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[Johan Width]] | |[[Johan Christopher Width]] | ||
|- | |- | ||
|[[Knud Olsen (1759–1796)|Knud Olsen]] | |[[Knud Olsen (1759–1796)|Knud Olsen]] | ||
Linje 356: | Linje 372: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[Johann Width]] | |[[Johann Christopher Width]] | ||
|- | |- | ||
|[[Anders Olson Ljøsne]] | |[[Anders Olson Ljøsne]] | ||
Linje 370: | Linje 386: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Peter Walberg]] | |[[Peter Walberg]] | ||
Linje 377: | Linje 393: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Gjermund Kittelsen Tingstå]] | |[[Gjermund Kittelsen Tingstå]] | ||
Linje 384: | Linje 400: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[ | |[[Niels Christian Froholt|Nils Froholdt]] | ||
|- | |- | ||
|[[Amund Gulbrandsen Kirkeby]] | |[[Amund Gulbrandsen Kirkeby]] | ||
Linje 391: | Linje 407: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Nils Toldsteen]] | |[[Nils Toldsteen]] | ||
Linje 412: | Linje 428: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kristian Amundsen Bjerkeset]] | |[[Kristian Amundsen Bjerkeset]] | ||
Linje 419: | Linje 435: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[Nils Froholdt]] | |[[Niels Christian Froholt|Nils Froholdt]] | ||
|- | |- | ||
|[[Ole Steffensen Føre]] | |[[Ole Steffensen Føre]] | ||
Linje 447: | Linje 463: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Sørensen Skreksrudhagen]] | |[[Hans Sørensen Skreksrudhagen]] | ||
Linje 454: | Linje 470: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Brede Nord|Brede Arnesen Nord]] | |[[Brede Nord|Brede Arnesen Nord]] | ||
Linje 461: | Linje 477: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Postran | |Postran | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Larsen Kragerud]] | |[[Hans Larsen Kragerud]] | ||
Linje 468: | Linje 484: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Nils Asleson Tune (1783–1818)|Nils Tune]] | |[[Nils Asleson Tune (1783–1818)|Nils Tune]] | ||
Linje 475: | Linje 491: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Ole Pedersen Sundby (1789–1821)|Ole Sundby]] | |[[Ole Pedersen Sundby (1789–1821)|Ole Sundby]] | ||
Linje 482: | Linje 498: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Jens Amundsen Fenstad]] | |[[Jens Amundsen Fenstad]] | ||
Linje 496: | Linje 512: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Olsen Haugene (1799–1827)|Hans Haugene]] | |[[Hans Olsen Haugene (1799–1827)|Hans Haugene]] | ||
Linje 503: | Linje 519: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Erik Eriksen Guslund (1770–1828)|Erik Eriksen Guslund]] | |[[Erik Eriksen Guslund (1770–1828)|Erik Eriksen Guslund]] | ||
Linje 510: | Linje 526: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Christian Engebretsen Torper]] | |[[Hans Christian Engebretsen Torper]] | ||
Linje 517: | Linje 533: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Tarald Taraldsen Midtås]] | |[[Tarald Taraldsen Midtås]] | ||
Linje 524: | Linje 540: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Martin Pedersen (1806–1832)|Martin Pedersen]] | |[[Martin Pedersen (1806–1832)|Martin Pedersen]] | ||
Linje 531: | Linje 547: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Anne | |[[Anne Sjursdotter Fåråstadstugu]] | ||
|1832-09-22 | |1832-09-22 | ||
|Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]] | |Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]] | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Barnemord | |Barnemord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Marit | |[[Marit Olsdotter Fåråstadstugu]] | ||
|1832-09-22 | |1832-09-22 | ||
|Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]] | |Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]] | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Barnemord | |Barnemord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Nils Nilsen Narumseie (1808–1833)|Nils Nilsen Narumseie]] | |[[Nils Nilsen Narumseie (1808–1833)|Nils Nilsen Narumseie]] | ||
|1833-09-07 | |1833-09-07 | ||
|Oppland, [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], [[Kanten ( | |Oppland, [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], [[Kanten (plass under Rødnes)|Kanten]] | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
| | |Øksedrap | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kristian Halvorsen Sand (d. 1833)|Kristian Halvorsen Sand]] | |[[Kristian Halvorsen Sand (d. 1833)|Kristian Halvorsen Sand]] | ||
Linje 559: | Linje 575: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[August Anton Lædel]] | |[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Sten Lassesen Øfstad]] | |[[Sten Lassesen Øfstad]] | ||
Linje 568: | Linje 584: | ||
|[[Torbjørn Pedersen (skarpretter)|Torbjørn Pedersen]] | |[[Torbjørn Pedersen (skarpretter)|Torbjørn Pedersen]] | ||
|- | |- | ||
|[[Ole Olsen | |[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)|Ole Olsen Sævle]], kjent som ''Sevleguten'' | ||
|1834-12-16 | |1834-12-16 | ||
|Buskerud, [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[Stengelsrudmoen]] | |Buskerud, [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[Stengelsrudmoen]] | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
| | |Mord | ||
|[[Guttorm Lædel]] | |[[Guttorm Lædel]] | ||
|- | |- | ||
Linje 596: | Linje 612: | ||
|[[Lars Hyll]] | |[[Lars Hyll]] | ||
|- | |- | ||
|[[Peder Larsen | |[[Peder Larsen Sydfjordskar]] | ||
|1845-01-24 | |1845-01-24 | ||
|Nordland, [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Kobbelv]] | |Nordland, [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Kobbelv]] | ||
Linje 603: | Linje 619: | ||
|[[Carl Frederik Wenberg]] | |[[Carl Frederik Wenberg]] | ||
|- | |- | ||
|[[Ingeborg Olsdatter Grønli]] | |[[Ingeborg Olsdotter Grønli (1802–1845)|Ingeborg Olsdatter Grønli]] | ||
|1845-04-05 | |1845-04-05 | ||
|Sogn og Fjordane, [[Vik kommune|Vik]], [[Flatebrekke (gård i Vik)|Flatebrekke]] | |Sogn og Fjordane, [[Vik kommune|Vik]], [[Flatebrekke (gård i Vik)|Flatebrekke]] | ||
Linje 622: | Linje 638: | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[ | |[[Jacob Ferdinand Øien (1816–1873)|Jacob Ferdinand Øien]] | ||
|- | |- | ||
|[[Jens Larsen Halden]] | |[[Jens Larsen Halden]] | ||
Linje 659: | Linje 675: | ||
|[[Samson Isberg]] | |[[Samson Isberg]] | ||
|- | |- | ||
|[[Even | |[[Even Gloppestuen (1830–1860)|Even Gloppestuen]] | ||
|1860-11-09 | |1860-11-09 | ||
|Oppland, [[Gjøvik kommune|Gjøvik]], ved [[Gloppestuen (Biri)|Gloppestuen]] | |Oppland, [[Gjøvik kommune|Gjøvik]], ved [[Gloppestuen (Biri)|Gloppestuen]] | ||
Linje 694: | Linje 710: | ||
|[[Samson Isberg]] | |[[Samson Isberg]] | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Friedrich Wilhelm Priess]] | ||
|1864-04-20 | |1864-04-20 | ||
|[[Oslo]], [[Etterstadsletta]] | |[[Oslo]], [[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]] | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
|[[Samson Isberg]] | |[[Samson Isberg]] | ||
|- | |- | ||
|[[Knud Christian | |[[Knud Fredrik Christian Simonsen]] | ||
|1864-04-20 | |1864-04-20 | ||
|[[Oslo]], [[Etterstadsletta]] | |[[Oslo]], [[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]] | ||
|Halshogging | |Halshogging | ||
|Mord | |Mord | ||
Linje 739: | Linje 755: | ||
==Referanser/noter== | ==Referanser/noter== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}. | * Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}. | ||
* Sørnes, Torgrim: ''Mørkets gjerninger : de henrettede i Norge 1772–1782''. Utg. Commentum. Sandnes. 2014. | * Sødal, Terje: ''Til skræk og exempel''. Utg. Portal. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090806021}}. | ||
* Sørnes, Torgrim: ''Uten nåde : de henrettede i Norge 1783–1814''. Utg. Schibsted. 2011. | * Sørnes, Torgrim: ''Mørkets gjerninger : de henrettede i Norge 1772–1782''. Utg. Commentum. Sandnes. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018073048010}}. | ||
* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap | * Sørnes, Torgrim: ''Uten nåde : de henrettede i Norge 1783–1814''. Utg. Schibsted. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021020207549}}. | ||
* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap''. Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}. | |||
* [http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html De henrettede 1772–1876] på Torgrim Sørnes' hjemmeside. Lest 2018-03-15. | * [http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html De henrettede 1772–1876] på Torgrim Sørnes' hjemmeside. Lest 2018-03-15. | ||
* [https://www.nrk.no/norge/xl/drapsmannen-som-kom-inn-fra-kulden-1.14491790 Drapsmannen som kom inn frå kulden], NRK, 19. april 2019 | |||
==Se også== | ==Se også== |
Nåværende revisjon fra 7. jun. 2023 kl. 12:29
Dødsstraff, det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til 1948. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med Landsloven fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i 1902, 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen i 1876 måtte bøte med livet på Løten.
Dødsstraff ble gjeninnført av Quislingregimet under andre verdenskrig. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til 1979, men de siste henrettelsene fant sted i 1948 i forbindelse med landssvikoppgjøret. Den siste som ble henrettet her i landet var Ragnar Skancke.
En rekke metoder har vært i bruk. Hengning ble brukt fram til 1800-tallet, mens den svært brutale metoden radbrekking var i bruk fram til 1700-tallet. Brenning på bål var en straff som hører trolldomsprosessene til. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble halshogging eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene 1946–1948, alle foretatt ved skyting, ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. Galgeberg eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som Retterstedet på Kambo i Moss kommune. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne rettersteder.
De henrettede
Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i middelalderen og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker derfor hovedsakelig perioden fra 1772 fram til 1876, og skal ha med alle sivile henrettelser i den perioden; før dette er det kun tilfeldige henrettelser som er med.
Tabellen tar, med ett unntak, bare med personer som ble henretta. De som døde under rettergangen eller i varetekt, samt de mange som ble benåda til mildere straff, er altså ikke med. Unntaket er Margrethe Johannesdatter Tandberg, som i 1782 ble utsatt for en seremoniell henrettelse etter at hun døde av naturlige årsaker.
Henretta personer under andre verdenskrig finner man oversikt over i artikkelen dødsstraff under andre verdenskrig, mens henrettelsene etter krigen er med i artikkelen om rettsoppgjøret. Tabellen er kronologisk ordna, men kan sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad. Henrettelser av hekser og trollmenn finner man i artikkelen trolldomsprosessane.
I stedsangivelsen er dagens fylke og kommune angitt (per 2018), så langt dette er kjent.
I angivelsen av forbrytelse er for enkelthets skyld den eldre betegnelsen 'mord' brukt; tidligere skilte man mellom 'mord' og 'drap', som i dagens rettsordning tilsvarrer henholdsvis overlagt og forsettlig drap. Barnemord er ført som egen kategori der det dreier seg om mødre som drepte spedbarn eller svært unge barn.
Metoden som ble brukt var i allmennhet halshogging. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen.
Referanser/noter
- ↑ Marrethe Tandberg ble benåda fra dødsstraff, men den skulle gjennomføres seremonielt etter hennes død.
Litteratur og kilder
- Hohle, Per: De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sødal, Terje: Til skræk og exempel. Utg. Portal. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sørnes, Torgrim: Mørkets gjerninger : de henrettede i Norge 1772–1782. Utg. Commentum. Sandnes. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sørnes, Torgrim: Uten nåde : de henrettede i Norge 1783–1814. Utg. Schibsted. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sørnes, Torgrim: Ondskap. Utg. Schibsted. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- De henrettede 1772–1876 på Torgrim Sørnes' hjemmeside. Lest 2018-03-15.
- Drapsmannen som kom inn frå kulden, NRK, 19. april 2019