 Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27.mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi. var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning. Les mer …
Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen.
Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet. Les mer …
 Paul Alm (til venstre) var Vestre Totens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «åpnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk. Paul Alm (født 27. februar 1872 i Vestre Toten, død 27. september 1953 samme sted) var bonde og lokalpolitiker i Vestre Toten. Han dreiv storgarden Alm ved kommunegrensa mot Østre Toten. Alm fikk skjøte på eiendommen i 1903 og overdrog den i 1937 til sønnen Halvor.
Alm var varaordfører 1920-25. Han satt i formannskapet i periodene 1908-1910, 1917-25 og 1935-37. Alm representerte Bondepartiet etter at dette fra 1928 (?) stilte egen liste i Vestre Toten. Les mer …
Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.
Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg. Les mer …
 Portrett av Magelssen som ordfører i Sogndal. Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon (født 2. mai 1804 i Christiania, død 19. januar 1876 på Lillehammer/ Vestre Toten) var utdanna teolog. Han var sokneprest i Sogndal og Vestre Toten, og i begge bygdene var han ordfører. Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av farvemester Christian Magelssen (1771-1853) og hans andre hustru, Anne Marie, født Gullichsen (1778-1852). Blant søsknene var mangeårig politimester i Bergen, Thorbjørn Lechve Magelssen (1817-1905). Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i Daviken og Sogndal. Mellom 1837 og 1839 var han den første ordføreren i Sogndal.
I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen Wilhelm Christian (1841-1922), som også ble prest. Dattera Anne Cathrine (1832-1924) ble prestefrue, gift med Otto Ottesen. Les mer …
 Knut Frøyset Foto: Fra Totens bygdebok (1953) (født 13. mars 1857 i Sunnylven, død 13. oktober 1926 i Eidsberg) var lærer. Lengst var han ved Kirkenær skole i Kolbu, nå i Østre Toten kommune. I Kolbu var han også en sentral lokapolitiker, bl.a. varaordfører 1911-16. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati. Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på Sogndal folkehøgskule i Sogn. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning. Les mer … | 
