 Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf. (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting. Severin Olsens veg på Raufoss er oppkalt etter han. Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1830-95) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig. Les mer …
 Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012 omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten. Les mer …
 Lars Johansen Dahl. Foto: Totens bygdebok II (født 21. februar 1825 i Kolbu på Toten, død 6. februar 1900 i Vestre Toten) var lærer i samme krets i Vestre Toten i hele 51 år. Også sønnen Karl og barnebarnet Lars Sagvold ble skolemenn. Familien bodde for det meste på Roksvoll, men på 1870-tallet hadde de en periode husrom på skolestedet Sagvoll, der Lars Dahl var ansatt. Les mer …
 Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953. Totningene i Oslo har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra totenbygdene, 10-12 mil nord for Oslo, er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.
Historikeren Jan Eivind Myhre skriver i Oslo bys historie at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til Eidsvoll, og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på Mjøsa. Etter 1902 ble Gjøvikbanen en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten Østre eller Vestre. I tillegg kommer de som bodde i Aker, Lørenskog og andre bygder i nærheten av Kristiania.. Les mer …
 Oppland fylkesting en gang i 1910-åra. Som ordfører møtte Th. Skaug også på fylkestinget. Eina-ordføreren Skaug, med grått skjegg, står som nummer to fra venstre i bakerste rekke. Foto: Hilda Julin (født 25. april 1861 på Eina, død 1948) var lærer og lokalpolitiker på Eina på Toten. Th. Skaug var ansatt ved Sønsteli skole i hele 40 år, fra 1883 til 1923, og i perioden 1911-22 var han ordfører. Skaug var en av de mange bygdelærerne som sto sentralt i kommunepolitikken. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, overrakt av skoledirektør Eftestøl. Th. Skaug ble i 1891 gift med gardbrukerdattera Laura Hansdatter Sivesind (1864-1911) fra Vestre Toten, og de kjøpte gardsbruket Øvregård, opprinnelig en del av garden Skinnerviken. Ekteparet Skaug fikk etter hvert seks barn, tre jenter og tre gutter. Dattera Gudrun og sønnene Asbjørn og Harald tok lærerutdanning, som faren. Disse tre og eldstesønnen Aksel ble også politisk aktive, og satt i herredsstyrene i nabobygdene Eina og Kolbu. Skaug-familien var i første halvdel av 1900-tallet en av de mest innflytelsesrike slektene på Toten. Les mer … | 
