Forside:Vestre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune. I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf. Severin Olsen (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting. Severin Olsens veg på Raufoss er oppkalt etter han. Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1830-95) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig.   Les mer … Eina gamlehjem. Foto: Totens bygdebok II Eina gamlehjem, Eina på Toten, åpna i 1910. I omtalen i Totens bygdebok (s. 265) heter det at «Hjemmet har en heldig beliggenhet på Sundsodden, som mot vest stikker ut i Einafjorden, ca. 2 km. syd for Eina st.» Gamlehjemmet var i drift til 1962. Det ble overtatt av Norges Blindeforbund, som brukte det til kurs- og feriesenter.   Les mer … Karoline Hammerstad, 14. februar 1938. Foto fra gardsarkivet på Engelstad i Nannestad. Karoline Hammerstad (født Elstad 10. oktober 1865 i Ullensaker, død 9. februar 1951 i Nannestad) var lokalpolitiker og aktiv sanitetskvinne i Kolbu på Toten, gift med overrettssakfører Hans Hammerstad (1863-1918). Karoline Hammerstad ble enke i 1918, og bodde på sine eldre dager i Nannestad. Hun arva eiendommene til den barnløse halvbroren Jacob Elstad (1852-1926), som hadde overtatt både Elstad i Ullensaker og Engelstad i Nannestad. Hammerstad bosatte seg på Engelstad, der hun satte opp nytt fjøs i 1929. Hun solgte eiendommen i 1936, og tok føderåd. Elstad solgte hun i 1939 til barnehjem for Ullensaker.   Les mer … Familiegraven til Johnsrud på kirkegarden i Totenvika. Foto: Inger Lise Willerud (ca. 2007) Ole (Håkensen) Johnsrud (født 31. januar 1890 i Østre Toten, død 3. mai 1940 i Fall i Søndre Land) var underoffiser og lærer i Vestre Toten. Ole Johnsrud ble skutt av tyske vakttropper i 1940.   Les mer … Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. Totens Blad er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad.   Les mer … Wilhelm Christian Magelssen. Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915) Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vestre Toten kommune Bibliografi: Vestre Toten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune Breiskallen ingen underkategorier Bøverbru ingen underkategorier Eina ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Raufoss ingen underkategorier Reinsvoll ingen underkategorier Skreiabanen ingen underkategorier Totenåsen ingen underkategorier   Andre artikler Kåre Heide Schjerven Aaslie (Vestre Toten gnr. 63/11) Bøvra (Toten) Bredo Stang Lund Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5) Einar Amlie Kirkevegen (Vestre Toten) Åkersvebakken Hans Onsrud (1841–1928) Kristian Kongelstad Gaute Jenssen John Gravråk Nammo Nordsetvegen (Vestre Toten) Reinsvoll Syljulia Johanne Marie Syljulien Vestertotning Erik Bratlie Roy Strandbakke Lars Johansen Dahl Alvilde Elton Daffinrud (Vestre Toten) Øverby (Vestre Toten gnr. 11/1) Johannes Westrum Anders Kristoffersen Lie Lerud (Vestre Toten gnr. 16) Milli Nitter Harald Ingvald Bjørnstad Hans Christoffersen Morterud