 En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910. (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere. Les mer …
 Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
 Kornsiloanlegget på Lena i 2012. Foto: Felleskjøpet ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole ( «Småbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen.
Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007. Les mer …
 Christian Andersen Oppegaard Christian Andersen Oppegaard (født 6. april 1832 i Østre Toten, død 19. april 1896 samme sted) fra Totenvika var først husmann, men avanserte sosialt og økonomisk til båteier og gardbruker.
Bakgrunn
Han var sønn av Anders Olsen og Margrethe Kristensdatter Hørlandstajet, husmannsfolk under garden Hørland. Rundt 1860 bodde Christian Andersen sjøl som innerst i ei stue som tilhørte denne garden, men i 1863 hadde han blitt husmann på Hammastad, et par kilometer lenger sør. Fra ca. 1865 til 1879 var han husmann i nedre Boksrudstuggua, samtidig som han hadde blitt eier av mjøsjakta «Nidaros», en stor, klinkbygd seilbåt, rigga med gaffelrigg.
Båteier og gardbruker
Nidaros, som hadde bomseil, ble nytta til transport av tungt gods på Mjøsa. I 1875-tellinga oppgis det at Christian Andersen er «Vedfører», han frakta sannsynligvis ved fra Totenvika til Hamar. Svært mange av mjøsjaktene hørte hjemme i Totenvika, så Andersen tilhørte et ganske stort «sjøfartsmiljø». Les mer … | 
