Jeg er så glad hver julekveld er ein julesong. Teksta er skrivi av Marie Wexelsen (1832–1911) og kom ut i 1859, i boka Ketil, en Julegave for de Smaa. I Wexelsenfamilien finst det ein melodi denne songen vart sungen på, men melodien som har festa seg til teksta, er det Peder Knudsen som har skrivi. Han var husmannsson frå Vågå og vart organist i Ålesund. Melodien var kjend og brukt i Ålesund så tidleg som i 1862, men så seint som i 1898 står songen oppført med ein annan melodi i Seips visebok. Det har danna seg ein myte om korleis Marie og Peder møtte einannan. Dette er truleg ikkje anna enn ei søt historie. Det er ikkje noko som tyder på at Marie nokon gong var i Ålesund, eller at ho og Peder hadde kontakt. Men teksta til Marie og melodien til Peder har smelta saman til eit heile. Les mer …
D/S «Hamar» var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på Mjøsa. Båten, den første som Hamar Dampskibsselskap anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på Neslandet. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n». En modell av D/S «Hamar» er utstilt på Mjøssamlingene på Minnesund. Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten. Les mer …
 Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie). (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901. Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda. Les mer …
 Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre. Foto: Ranveig Kalrudstads familiealbum (født 1. august 1889 på Øver-Kallrustad i Østre Toten, død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i Nordlia, Østre Toten. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.Hun var datter av Martin (1855-1927) og Ottilie Kalrustad (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden Ner-Kallrustad, ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.Hun var veslesøstera til Hans Kalrudstad (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet Oskar Fodstad (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora Lovise Olsen (1826-1917), budeia Agnethe Hansen og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad. Les mer …
 Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden. Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum Martin Kalrustad (født 24. februar 1855 i Nordlia i Østre Toten, død ca. 15. november 1927) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen Skattumenga, arbeid som gardskar på Skattum i ungdomsåra og drift av egen gard (Øver-Kallrustad) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet.
Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlige kilder (mest folketellinger) og et rikt fotomateriale. I familiealbumet til svigerdattera Ranveig Kalrudstad er det mange bilder av Martin Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og helg. Også muntlige kilder er brukt i noen grad. På 1990-tallet var det fortsatt noen eldre folk i Nordlia som kom i hug ' n Mattin Kæillrusta. Naboen Oskar Bekkelund (1917-97) fortalte f.eks. at han hadde fått den første øksa si av bonden på Øver-Kallrustad. Les mer …
Stubberud er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 136). Garden er en av de mest oppdelte i Nordlia. Hovedbølet (bnr. 1) har igjen bare 40 mål jord, under en tiendedel av det opprinnelige Stubberudvaldet. En lokal tradisjon om at denne oppdelinga skyldes kortspilling, er derimot vanskelig å belegge. For oppsplittinga av garden har gått gradvis, og under forskjellige eiere. Et unntak er den kraftige reduksjonen av bnr. 1 i 1906/1907.
Stubberud ble tidlig på 1800-tallet delt i to. Den ene halvparten (bnr. 2) ble kjøpt av Stor-Nøkleberg og har sia hørt til denne garden. Flere mindre bruk er imidlertid fradelt. Bruksnummer 1 ble i 1906/1907 splitta kraftig opp. Dette skjedde da familien Skjærdalen hadde garden. Tre av sønnene fikk i 1906/1907 hver sin part, nemlig Ringelien, Ringstad og Slettum. På denne tida ble også hele skogen solgt til Ole Askegaard på Øver-Sukkestad. Denne oppdelinga av Stubberud ble fulgt av ei omfattende utskifting av både inn- og utmark.
Pressemannen Johannes Stubberud ble født på garden i 1891.
Husmannsplasser
 Rundballer på Bliksetenga i 2011. Dette var det vestlige hjørnet av den gamle Stubberud-eiendommen og ble solgt fra Nøkleberg til Ner-Blikset i 1899.  Skeiv Stubberudskau romjula 2011. Den delen av skauen som tilhører Nøkleberg, ble hardt ramma av stormen «Dagmar». Foto: Trond Nygård Bruk fradelt bnr. 1
Bruk fradelt bnr. 2
Kilder
| 
