 Uniformsjakke fra Stormark, brukt av Berger skolekorps. Etter Forsvaret har skolekorpsene vært Stormarks største kunde. Foto: Mekonnen Wolday/Berger museum K. Stormark Konfeksjonsfabrikk på Dokka i Nordre Land ble etablert i 1957 av offiseren Karl Stormark. Forretningsideen var å produsere uniformer for Forsvaret. I 2010-åra er Forsvaret fremdeles den største kunden, og Stormark syr alt fra vinterfrakker til gallauniformer for dem. Rundt 20 % av omsetningen kommer fra salg av korpsuniformer. Bedriften har adresse Jevnakervegen 20.
Fabrikken hadde i 1996 141 ansatte i Norge, men i 2014 er det igjen bare 14. I 2012 ble mesteparten av produksjonen flytta til Polen. Les mer …
 Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde. Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd. Les mer …
Solhaug Samvirkelag ( Land Samvirkelag avd. 3) lå på Vestsida i Søndre Land kommune, mellom Ligarda og Flubergbrua. Butikken ble starta i 1946 som en filial under Dokka Samvirkelag. De første åra leide laget et lite hus av Alf Odden, men i 1952 satte det opp en ny forretningsgård litt lenger sør. Denne ble bygd opp dels med dugnadshjelp. Alt i 1970 bestemte imidlertid Land Samvirkelag at forretningen måtte opphøre. På grunn av fraflytting var omsetningen for låg; det skal bare ha vært ca. 35 husstander som sokna til butikken rundt 1970. Les mer …
| 
