Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten Om Gjøvik og Toten Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten). Foto: Statens kartverk Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa. Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene. Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn. Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Emil Nordby. Foto: Normann (1952) Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960 i Stange) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken Ideal på Hamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ble reist i 2001. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad er oppkalt etter han. Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker. Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikk på Kapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller: Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.   Les mer … Philip Hansteen. Foto: Ukjent/Kobro 1908. Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommune på Jæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim. Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet. Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892. Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distrikt på Senja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer … Staben i Oplandsposten, fotografert utafor avisas lokaler 1930 eller 1931. Foto: Mjøsmuseet Oplandsposten var ei avis som kom ut på Gjøvik fra 2. juni 1930 til 19. juni 1931. Bladet var et konservativt organ, som Høyre-mannen Sigbjørn Mustad sto bak. Avisa ble starta opp i forbindelse med stortingsvalget i 1930. Mustad ble seinere, fra 1936 til 1945, stortingsmann. Oplandsposten kom også ut som ei rein valgavis ved noen av de seinere valgene på 1930-tallet. En av de mest kjente pressemennene i Gjøviks historie, Leif Blichfeldt, starta sin karriere som journalist i Oplandsposten, men han slutta før avisa gikk inn.   Les mer … Wilhelm Christian Magelssen. Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915) Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer … Bjørnsgård skole på 1920-tallet. Foto: Sigurd Røisli Bjørnsgård skole var en barneskole på Østre Toten, som var i virksomhet fra 1861 til 2008. Til skolen søkte den nordre delen av tettstedet Kapp og den søndre delen av bygdelaget Nordlia. Etter nedlegginga har Bjørnsgård skole fungert som en avdeling under Undesløs barnehage. Skolen har gitt navn til vegene Bjørnsgårdlinna og Bjørnsgårdgutua.   Les mer … Carl Cederström i 1911 Under Flygedagene på Gjøvik i 1911 foregikk de første flygningene over byen og Mjøsa. Den svenske baronen Carl Cederström kom i september 1911 til Gjøvik for å gjøre en flyoppvisning. Cederström reiste nærmest på turné for å demonstrere det fantastiske nye framkomstmidlet, flyet. Året før hadde han gjennomført de første flygningene i Norge, med utgangspunkt på Etterstad utafor Kristiania. Ifølge Gjøviks Blad ankom Cederström og kona Gjøvik med båt fra Hamar onsdag 6. september. «De blev paa Bryggen modtagne af Sportsforeningens Formand hr. Kjøbmand Schjerpen, som stadig er i aktivitet nu om Dagen med at ordne alt til Flyvedagene.» Cederströms besøk ble arrangert av Gjøvik sportsforening, med kjøpmann Erik Schjerpen som formann og drivende kraft.   Les mer …		Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik og Toten Gjøvik og Toten Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune   Andre artikler Vestre Totenveg Holmbosvingen - Vestre Toten Anne Saksberg Einar Syvertsen (1896–1973) Iver Andreas Teisner Kasper Andresen Martin Dehli Gjøvik Kalkfabrik Skattumsgården (Gjøvik) Laurits Larsen Rolf Bækkelund Niels Ødegaard Vestby (Gjøvik) Mattisrud (Gjøvik) Haug landbruksskole Alf Mjøens veg Stenslivegen (Gjøvik) Engeli (Gjøvik) Gjøvik historielag Helgerudvegen (Gjøvik) Smerud (Gjøvik) Gjøvik tingrett Alf Prøysens veg (Gjøvik) Gjøvik kino Snertingdal Auto Oplandenes Konfeksjonsfabrikk Årbok for Gjøvik Volumhandel i Gjøvik kommune Magnus Quamme Adolf Austdal Vestoplandenes Telefonselskab