Krigsminnesmerker i Gjøvik. I Gjøvik kommune finnes ei rekke minnesmerker om andre verdenskrig. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, gravminner og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken i Hunndalen og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum. 7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop Kristian Schjelderup. Nic. Schiøll har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; familien Jaffe på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; Gjøvik Bys Vel og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp. Les mer …
 Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910. Toten Cellulose (lokalt bare Cellulosen) var en cellulosefabrikk i Hunndalen i Gjøvik kommune, før 1964 i Vardal kommune. Cellulosefabrikken var ei videreføring av Gjøvik Træsliberi og Gjøvik Cellulosefabrikk, etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass.
Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd. [1] Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende taubane fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til bleking av cellulosen ble transportert på Kalkvegen bygd spesielt for transporten til Cellulosen. Les mer …
 Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling. Les mer …
 Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent. Foto: Ukjent (Norsk Skogmuseum) </onlyinclude>
Kristian Adolf Fauchald (født 4. mars 1865 på Billerud i Østre Toten, død 1. mars 1930 i Oslo) var jurist og embetsmann, knytta til jord- og skogsbruksforvaltningen. Fauchald, som endte opp som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på slutten av 1800-tallet.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp på Faukalbakken, en mindre gard i Østre Toten, som sønn av Jens Johannessen Fauchald (f. 1833) og Agnete født Børrehaug (f. 1835).
Kristian Adolf Fauchald ble 9. august 1897 gift med den ett år eldre Karen Berg (1864-1940). Hun og mannen kjente sikkert hverandre fra oppveksten i Bjørnsgård skolekrets i Nordlia, Østre Toten. Karen Berg var datter av gardbruker Ole Berg og ei søster av Ole Kristian Berg. Kristian Adolf og Karen Fauchald fikk i hvert fall disse barna:
- Jens Kristian (f. 1902)
- Herborg (1903-98)
- Aagot Helene (f. 1905)
Karriere
 Julefeiring hos ekspedisjonssjef Fauchald. Fra venstre står fru Karen Fauchald, Kristian Adolf Fauchald, Herborg Fauchald, Bugge Asperheim, Aagot Fauchald, Fauchald (fornavn?), Kari Evang. Foto: Familiealbum Fauchald ble cand. jur. i 1889 og var deretter fullmektig hos sorenskriver Bessesen på Stord. I 1891 var han fullmektig hos advokat Annæus Schjødt i Kristiania. Han ble sekretær i Indredepartementet 1893, men gardbrukersønnen Fauchald begynte alt to år seinere sitt lange virke i landbruksforvaltningen. Han ble sekretær i Skogdirektoratet 1895, juridisk konsulent samme sted 1900 og ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet fra 1907. Fauchald var ridder av St. Olav.</onlyinclude>
I nekrologen i Aftenposten (1. mars 1930) heter det: «Under de mange års tjeneste i departementet utførte ekspeditionschefen et meget dyktig arbeide. Han behandlet alltid sakene med omtanke og rettferdighet.»
Bosteder
Karen og Kristian Adolf Fauchald bodde som nygifte i ei leilighet i Pilestredet 70 i Kristiania. I 1900 var Johanne Marie Baakind, også hun fra Østre Toten, tjenestejente for dem. Noen år seinere, før 1910, flytta de til Majorstuveien 33, og da var ei anna Toten-jente (Helene Marie Nøkleberg) hushjelp.
Kilder og litteratur
 Fauchald-familiens gravminne på Vestre gravlund i Oslo. (2013) Eksterne lenker
 Butikken var de siste åra med i kjeden Nærmat. Foto: Trond Nygård (2011) , til daglig kalt Ho(e)lsbutikken, er en nedlagt dagligvareforretning i Kolbu i Østre Toten. Den tidligere butikken ligger ved Holsgardene, på vestsida av Kolbulinna. Alt i 1875 starta Peter Martin Evensen Schonhowd (født 1847) et landhandleri på Sørgarden Hol, som den gangen lå i ei klynge med de andre Holsgardene. De siste innehaverne var Karen og Jonas Hoel, som dreiv fra 1956 til 1996. Hoelsbutikken var det siste landhandleriet i Kolbu, hvis en ser bort fra Samvirkelaget i tettbebyggelsen på Lund. Les mer … | 
