 En staselig inngangsportal ønsket publikum velkommen til jubileumsmessen i 1936. markerte byens 75-årsjubileum. Gjøvik var en gang kjent for sine utstillingsmesser som viste fram hva det lokale næringsliv var gode for. Den første var i 1878, så fulgte en i 1890, 1910 og 1930. Da Gjøvik fylte 75 år i 1936, ble det arrangert en storslagen jubileumsmesse ved Hovdetjernet. Men motvilje blant potensielle utstillere holdt på å sette en stopper for planene. Les mer …
 Aasta Kjølseth Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege). Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne. Les mer …
 Anton Alfstad Foto: Ukjent Anton Alfstad (født 4. september 1843 i Østre Toten, død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv Oppigarden Alstad og bygde ut tettbebyggelsen Lillo på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også Askjum i Nordlia.
Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til Østre Toten Bondelag. Han var dessuten takstmann for Hypotekbanken og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf». Les mer …
 Steffan Gjørvad og familien ved Fredheim skole 2. juni 1936. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen (født 2. august 1905 i Vestre Toten, død 5. februar 1991) var lærer, lokalpolitiker ( V) og organisasjonsmann i Lørenskog. I 1931 kom han til Fredheim skole i Lørenskog. I 1940 ble Gjørvad ansatt som bestyrer ved en annen Lørenskog-skole, nemlig Hammer, og han fikk fem år seinere bistilling som klokker i Lørenskog kirke. Gjørvad gikk av som skolestyrer i 1972, men fortsatte som klokker til 1975. Han var også formann i Norges Klokkerlag. Les mer …
 Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling. Les mer … | 
