Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten Om Gjøvik og Toten Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten). Foto: Statens kartverk Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa. Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene. Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn. Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård. Ingeborg Augusta Mjøen (født 1834 på Oppdal, død 1924 på Gjøvik gård) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor. Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i Christiania for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, Bjørnstjerne Bjørnson. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.   Les mer … Utstilling på Gjøvik bibliotek i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av Oppland fylkesbibliotek. Foto: Oppland fylkesbibliotek (2018) Margit Sandemo f. Underdal (født 23. april 1924 på Østre Toten, død 1. september 2018 i Skåne) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i Den norske Forfatterforening. Hun var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærer Elsa Reuterskiöld (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som senere har blitt motbevist. Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.   Les mer … «Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie. Foto: Privat. Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».   Les mer … Kristian Tollersrud rundt 1930. Foto: Norske landbrukskandidater Kristian Tollersrud (født 12. april 1885 i Fåberg, død 24. oktober 1985) var agronom. Fra 1917 til 1955 var Tollersrud styrer for Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena i Østre Toten. Han var også engasjert i husflidssaken og arbeidde mye med lokalhistorie, blant annet som en av hovedforfatterne av Totens bygdebok (bind I og III). Tollersrud var i perioden 1931-34 medlem av Østre Toten formannskap, innvalgt på Arbeiderdemokratenes liste. Han ble æresmedlem av Oppland bonde- og småbrukarlag og hadde Oppland Landbruksselskaps gullmedalje. Tollersrud vokste opp på garden med samme navn i Fåberg, som sønn av Simen Pedersen og Karen Kristiansdatter. Faren var gardbruker og utskiftingsformann.   Les mer … Karson i Tordenskjolds gate. Foto: Mjøsmuseet Karson var en konfeksjonsfabrikk som lå i Gjøvik sentrum. Fabrikken ble starta i 1937. Bedriftens grunnlegger var Karsten Onsrud (1903-62), og de første bokstavene i for- og etternavnet hans ga fabrikken navn. Karson hadde lokaler i Ibsens gate 3 i 1945. I 1949 flyttet bedriften inn i nybygg i Tordenskjolds gate 13-15, og i 1978 flytta de til det nye industriområdet på Rambekk. Karson satsa særlig på herrekonfeksjon. I oktober 1986 gikk firmaet konkurs, og 130 ansatte mista jobben.   Les mer … Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer …		Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik og Toten Gjøvik og Toten Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune   Andre artikler Gjøvik kommune Kolonien Branner i Gjøvik Hans O. Eger Johan Castberg Slurpen (Industrikafeen) Knut Malmberg (firma) Belvedere (Gjøvik) Bakken (Gjøvik) Briskebyen (Gjøvik) Peder Brudevold Harald Jansen Paulsberg (Gjøvik) Kildal (Gjøvik) Kari Blegen Brenneribakken (Gjøvik) Olavs gate (Gjøvik) Dalborgskogen (Gjøvik) Fjeldheim (Gjøvik) Jan Håvar Korshavn Biri kommune Eng (Gjøvik gnr. 50/12) Johan Holvik Bjering (bilmerke) Torkehagen Sport Aasmund Vinjes gate (Gjøvik) Toline Bryhns veg Nr1 Trykk (Biri) Ludvig Qvamme Odd Stensby