Forside:Gjøvik og Toten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Petter Lillebrænd.
Foto: Studentene fra 1915 (1942)
Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.   Les mer …

By er en gard i Vardal, fra 1964 i Gjøvik kommune. Garden hadde på slutten av 1950-tallet tre hester og 16 kuer, og holdt det gående med mjølkeproduksjon til 1986. Seinere har det vært korn og ammekuer på By. Eiendommen består av ca. 200 mål dyrka jord, 50 mål beite og 270 mål skau (1999). I dette arealet inngår deler av nabogarden Myre, som lenge har tilhørt By.

Garden hadde tidligere store utmarksområder på sørsida av Vesleelva. Her lå blant annet Bysætra og Synsteby, som nå er sjølstendige småbruk. I Vesleelva har By hatt både sag og mølle.

Stedsnavnet betyr ifølge Norske Gaardnavne «garden», og er vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Uttalen er /by:/.
Ludvig Skjerven i døra på By, trulig før 1940.
  Les mer …

Smitborg skole i 1926, fotografert av Anders Beer Wilse. Huset ble revet på 1960-tallet. Bikubene tilhørte førstelærer Leif Sangnes, visstnok en pasjonert honningprodusent!

Smitborg skole er en nedlagt barneskole i Østre Toten, om lag to kilometer nord for Skreia. Kretsen ble nedlagt 21. april 2008 etter å ha eksistert siden 1855. Smitborg, som i 2008 hadde 84 elever, var den nest eldste barneskolen i Østre Toten. Kommunen solgte skolen til eiendomsutviklere som skulle gjøre om bygningene til leiligheter. Men natt til 26. juli 2010 brant hovedbygningen på Smitborg, oppført 1955-56, ned.

Ved sida av Hoffsvangen var Smitborg den eneste fastskolen i Østre Toten før skoleloven av 1860, som påbød kommunene å gjøre om omgangsskolene til fastskoler. I 1855 kjøpte bygdefolket i Balkegrenda skolejord og skolehus for egen regning. I dette rike jordbruksområdet var det tradisjoner for skolegang. Blant annet hadde de større gardbrukerne i grenda gitt maleren Peder Balke midler til utdanning.   Les mer …

Østre Toten middelskole på Kraby. Skolebygningen ble oppført i 1903. Vi ser Hoff kirke i bakgrunnen.
Foto: Knut Borgs postkortsamling

Østre Toten realskole ble grunnlagt i 1875 som Østre Toten private middelskole. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på Kraby, som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen.

Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. Østre Totens høgre skole, Østre Totens kommunale høgere almenskole og Østre Toten realskole (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen.   Les mer …

Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …

Peder Fauchald

Peder Fauchald (født 21. september 1791 på garden FaukalToten, død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. Pær Faukal, som han ble kalt på Toten, var Vestopplandas mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av Stortingets mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for Christians amt fra 1830 til 1851 og den første ordføreren i Østre Toten, fra 1837 til sin død i 1856.

Fauchald var en venn av Henrik Wergeland, Aasmund Olavsson Vinje, Ivar Aasen og Eilert Sundt, som alle besøkte han hjemme på garden Sokstad.   Les mer …
 
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler