 Magnus J. Dahl i yngre dager (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Les mer …
 Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården. er en bygård i Gjøvik sentrum, på Kauffeldts plass 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i empirestil, sannsynligvis som garverbolig. Den ble fredet i 1985. Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier Caspar Kauffeldt (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. Gjøvigs Glasværk eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av Hunnselvas utløp, nedenfor dagens Strandgate. Les mer …
 Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet. Les mer …
 Rutetabellen til den første ringruta, gjeldende fra 15. mars 1966, trykt bl.a. i lokalavisene på Gjøvik. Ringruta mellom Gjøvik og Toten ble etablert 15. mars 1966 og har sia vært stammen i kollektivtilbudet i regionen. Ruta kom i stand etter at flere av de små rutebilselskapene i området hadde gått sammen i Vestoppland Bilselskap (1965). Det nyetablerte selskapet, med Markus Tangsveen som trafikkleder, fikk konsulentbistand av Transportøkonomisk institutt (TØI) for å planlegge ruteopplegget.
I hovedsak har ruta helt siden starten kjørt med fire busser, to i hver retning. Ringrute 1 kalles ruta som først går sørøstover fra Gjøvik, gjennom Østre Toten, og deretter vest- og nordover gjennom Vestre Toten tilbake til Gjøvik. Ringrute 2 kjører den motsatte runden. Ringrutene har i mesteparten av sin historie kjørt med faste avgangstider hver time, lenge 10 minutter over hel fra Gjøvik, men i starten (og fra 2012) 5 over hel. Det strømlinjeforma opplegget møtte i starten en del motstand, da mange mente at rutetidene ikke passa akkurat deres behov. Les mer … | 
