 Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet , på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige.  Jaren sanitetsforenings 50-års jubileum på Jaren Bad i 1969. Fra venstre: Thea Aase, Jenny Torgalsen, Olga Borgli, Hjørdis Karlsen og Margrethe Johnsrud. Eier: Randsfjordmuseet Søndag 14. april 1940 fikk Jaren sanitetsforening ordre fra Hærens sanitet om å hjelpe til med forbindingssaker med mer. De ble anmodet om å arbeide dag og natt. På kvelden den 14. var 20-30 kvinner, og noen gutter og menn i arbeid på Jaren Bad. Flere leger og sykepleiersker inspiserte og var svært fornøyd med arbeidet. På det meste var det 60-70 personer i Badesalen.
Ingrid Lysen Aase skrev om sine minner fra disse dagene i skinnet fra gamle parafinlamper, siden strømmen var tatt. De brukte gamle håndsymaskiner som gikk mer eller mindre. «Så var det da vi skulle skifte ut på natta. Måtte noen mannfolk stå parat til å følge hjem. Forbindingsakene blev tatt med hjem og sterilisert i stekovnen. Ja, uhyggelig var det. En må nesten ha oplevd det for å forstå.»
Under krigen ble foreningen bedt om å yte til de krigsherjede distrikter via Nasjonalhjelpen. For medlemmene ble det holdt forskjellig kurs om sylting i krisetider og baking i krisetider.
I slutten av januar 1946 samarbeidet Vestre Tingelstad sanitetsforening og Jaren sanitetsforening om å dele ut 1.470 kilo tøy fra Nasjonalhjelpen. Det var spebarn- og småbarntøy, noe herreundertøy, cirka 100 par nye støvler og masse gode kåper som kunne sys om. I alt var det 275 søknader fra trengende, og alle som hadde søkt, fikk noe.
Norske kvinners sanitetsforening 100 år i 1996
Hadeland Folkemuseum markerte Norske kvinners sanitetsforenings hundreårsjubileum i 1996. I den anledning deltok sanitetsforeningene på Hadeland i en utstilling, og det ble samlet inn dokumentasjon om foreningene i jubileumsåret.
Jaren sanitetsforening var representert i utstillingen, og noe av interiøret fra Jaren Bad ble satt opp.
Jaren sanitetsforening oppgir i 1996 at de har 94 medlemmer, men sliter med rekruttering. De har møte den første tirsdagen hver måned. Møtene blir holdt i private hjem eller de leier Hadeland kornsilos møtelokaler. Sanitetsforeningen gir ytelser til trygghetsalarmer, matombringelsen til eldre i Brandbu, kreftsaken, osteoporosesaken, reumatismesaken, sosial støtte til eldre og nett til sikring av spedbarn i bil. Inntekter får de fra møter, bankrenter, gaver, bidrag, loddsalg og salg av maiblomster, julemerker og fastelavnsris.
Nyere tid
Jaren sanitetsforening er fortsatt en aktiv forening på Jaren, som feiret hundreårsjubileum på Bergslia i Brandbu den 5. desember 2019.
Jaren sanitetsforening er medeier i Stiftelsen Jaren Grendehus Marienlyst på Jaren, sammen med Jaren Idrettslag, Jaren Vel og Jaren Sanglag. Et tiltak som sikrer drift av Grendehuset er Jarendagene som avholdes i august hvert år.
På Marienlyst sine nettsider beskriver foreningen seg som en arena for sosialt samvær for kvinner på Jaren.
Motto for Jaren sanitetsforening er:
- I de små ting frihet.
- I de store ting enighet.
- I alle ting kjærlighet.
Kilder og litteratur
 Røykenvik stasjonsområde. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.
Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
 Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården". Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957. Les mer …
 Magnus J. Dahl i yngre dager (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Les mer …
 Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843. Les mer …
| 
.jpg)