 Portrett fra Opland fylke: Gjøvik med omliggende distrikter (1923) (født 3. oktober 1868 i Gjøvik, død 23. juli 1947) var politiker, boktrykker og allsidig kjøpmann i hjembyen Gjøvik. Baggethun ble medlem av tilsynskomiteen i Gjøvik Sparebank i 1911, og ble styremedlem i 1914, seinere også nestleder. Han var stiftende medlem av Kjøpmannsforeningen, en undergruppe av Gjøvik handelsstands forening, i 1919. Han begynte som varamedlem i styret, og ble formann i 1926 mellom formannsperiodene til A. Mikkelsen og Ole Klevenberg (som tok over i 1939). Han var styreleder i Gjøviks Dampskibsselskap, styremedlem i Gjøvik Bys Vel og medlem i likningskommisjonen.
Baggethun ble tatt opp i frimureriet, først i Loge St. Hallvard i Hamar som den gang var den nærmeste. Han var seinere blant stifterne av St. Johannes broderforening i Gjøvik i 1927. Les mer …
 Postkort med Gamle Blomhaug skole i Hunndalen, der Hole var lærar. Familien budde òg på skulen. På biletet kan vi dessutan sjå litt av hagen han var så glad i. (fødd 26. februar 1878 i Sunnylven, død 1940) var lærar, kordirigent og aktiv fråhaldsmann. Frå 1899 til 1939 var Hole lærar i Hunndalen ved Gjøvik. Han var òg forretningsførar for Vardal likningsvesen i fire år og formann/forretningsførar for provianteringsrådet i eitt år. Hole er ikkje minst kjend for å ha samla gamle folkeviser og folkemusikk frå Vardal. Agmund Holes veg i Hunndalen er oppattkalla etter han. Les mer …
Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i Industrigata på Gjøvik. Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av Mustad, tok slutt i 2002.
Etableringa
 Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved Hunnselva. Foto: Erlend Bjørtvedt (2012)
Bedriften ble etablert av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på Brusveen. Østbye var fra 1886 forvalter ved Aadals Brug i Løten. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910 og 130 i 1914. Les mer …
 Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948). var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig. Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912. Les mer …
 Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass. (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold. Les mer … | 
.JPG)
