 Johan Nicolai Støren. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895. Les mer …
 Iver Olsen. Bildet er trolig tatt omkring 1860. Foto: Ukjent (født 6. juli 1804 på Biri, død 12. juli 1869 i Christiania) begynte livet som husmannssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. Han eide også eiendommen Midtodden i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden Østre Grefsen. Sønnen Iver Bredo Olsen overtok denne i 1882, og kjøpte også Vestre Grefsen. Les mer …
Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.
Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp. Les mer …
Peter Herman Emil Soelberg (født 1837 i Kristiania, død 1901) var ordfører på Gjøvik i 1873. Han er også kjent for sin innsats for norsk fengselsvesen.
Soelbergs yrkeskarriere begynte ved Gaustad asyl, der han var undervokter. I 1862 hadde distriktsfengselet på Gjøvik blitt oppretta, og i 1866 kom han dit. Soelberg ble tilsatt som fengselsvaktmester, og hele familien fikk leilighet på fengselsområdet. I 1870 bodde Soelberg her sammen med kona Randi Emilie (f. 1844 i Kristiania) og deres tre barn. Les mer …
 Kasper Andresen (ukjent fotograf) (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg. Les mer …
 Detalj av rokk av hedemarkstype Foto: Kai T. Hansen, 2009 fant sted i Paulsberg i Gjøvik mellom 1980 og 1993.
Paul Paulsberg lagde seg et snekkerverksted med dreiebenk i Paulsberg under krigen. Etter at han ble pensjonist, tok han opp igjen trearbeidet og begynte å dreie. Dreiebenken var den samme gamle som hadde stått ute i flere tiår og blitt medtatt. Den ble restaurert og utstyrt med en vaskemaskinmotor. Flere av de andre redskapene var også selvkonstruert. Verkstedet ble det gamle sauefjøset.
Den største produksjonen ble rokker som han utformet etter den typen som han kjente fra distriktet, hovedsaklig to typer; en fra Vardalområdet og en han benevnte som Hedemarkstype. Fra 1980 til 1993 laget han cirka 63 rokker og reparerte en del. Les mer … | 
