Blikkenslagerarbeidet var en spesialitet i Totens fogderi. På slutten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet var det svært mange blikkenslagere i dette distriktet, som i dag utgjør Toten-kommunene og deler av Gjøvik kommune, nemlig Vardal og Biri. Det de produserte, var mindre ting til husholdningen og til melkestellet, slik som bøtter og spann, trakter og siler, auser og melkebonker, kaffekjeler og kasseroller. Over hundre forskjellige varer kunne de største verkstedene tilby.
Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.
Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og treskjeer. Les mer …
 Iver Olsen. Bildet er trolig tatt omkring 1860. Foto: Ukjent (født 6. juli 1804 på Biri, død 12. juli 1869 i Christiania) begynte livet som husmannssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. Han eide også eiendommen Midtodden i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden Østre Grefsen. Sønnen Iver Bredo Olsen overtok denne i 1882, og kjøpte også Vestre Grefsen. Les mer …
Nelly Westby Knutsen (født Westby Hansen 11. mars 1894 i Kristiania, død 2. februar 1984) var fotograf på Gjøvik i 50 år, fra 1923 til 1973. Fotoatelieret og butikken hennes var en ganske stor familiebedrift som sysselsatte 10-15 personer, og der mange fotografer gikk i lære og tok svennebrev. Nelly Westby Knutsen var en dyktig portrettfotograf med retusjering som spesialitet. Den store samlinga hennes tilhører nå Mjøsmuseet. Les mer …
 Storgata 1 (Østbyegården), oppført 1898 av fabrikkeier Anders Østbye. Foto: Mahlum Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossvegen ved Brusveen.
Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene H. B. Falk og H. Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondhjemsvegen. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata.
 Mobilstasjonen i Gullsmedsvingen (ukjent fotograf, ca. 1960?). Gata ble opprinnelig kalt Chausseen, da den som nevnt var en del av hovedvegen mot Odnes. Bl.a. i 1875-folketellinga sies det om gårdene her at de ligger «ved Chausseen». I 1901 vedtok bystyret Storgata som offisielt gatenavn.
Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte Gullsmedsvingen. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der Niels Ødegaards gate nå greiner av, ble før kalt Potetbusvingen etter potetbua på Holmen Brænderi.
Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumsgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder. Les mer …
 Apotekergården på Gjøvik i 2012. Lund bygde huset i 1862/63. Adolph Martin Lund (født 1820 i Farsund, død 1892 i Kristiania) var apoteker og lokalpolitiker. Lund var ordfører i Holmestrand i 1856 og i Gjøvik i tidsromma 1861-72 og 1875-89. Adolph Martin Lund, som var den nye mjøsbyens første ordfører, ble seinere formann i Den norske Apotekerforening. Lundsgate på Gjøvik er oppkalt etter han.
Lund ble født i Farsund, og var fra en kjent slekt av sjøfolk og kjøpmenn. Han tok i 1860 over bevillinga på Gjøvik apotek, etter at han i flere år hadde drevet som apoteker i Holmestrand. I 1861 ble han valgt til Gjøviks første ordfører. I de nitten åra Lund bodde i byen, satt han hele tida i formannskapet, hvorav seksten år som ordfører. Lund blir av journalisten og lokalhistorikeren Reidar Mollgard beskrevet som «en vidsynt og kunnskapsrik mann og en flink administrator, med sansen for de store linjene.» Les mer …
| 
