Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden.

Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kolbjørn Jenssen i uniform.
Foto: Totens bygdebok I

Kolbjørn Jenssen (født 31. januar 1882 i Ringsaker, død 14. juni 1969) var offiser og fabrikkdirektør. Han var gjennom mesteparten av yrkeskarrieren tilknytta Raufoss Ammunisjonsfabrikker i Vestre Toten, og fra 1936 til 1949 var han fabrikkens direktør. Han var dessuten formann i byggekomiteen for Raufoss kirke.Han vokste opp på Hamar, som sønn av overlærer Hans Jenssen (1851–1942) og Isabella Kristiane Louise f. Andreassen (1857–1932). Faren var ansatt ved Hamar lærerskole.

30. november 1913 gifta Kolbjørn Jenssen seg i Gjøvik kirke med Aagot Fischer (1886–1971), datter av brukseier Fredrik Fischer (1858–1915) og Anne f. Løken (1860–1947).   Les mer …

Studentene fra 1883 (1933).

Ole Ulfert Brunbas Lied (født 30. september 1865 på Landåsen, død 16. november 1931 i Drammen) var lege og Høyre-ordfører i Drammen. Han har fått æren for modernisering av sykehuset, og for god styring av byens økonomi som ordfører. Han hadde også verv utenfor politikken, som styremedlem i lysverket, Drammens Privatbank og representantskapsformann for Drammens og Oplands nye Privatbank.

Lied ble slått til ridder, første klasse av St. Olavs Orden i 1925, og fikk en byste av seg avslørt vinteren 1940.   Les mer …

Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004.
Jan Håvar Korshavn (født 29. desember 1932 på Gjøvik, død samme sted 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten i hjembyen Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavns arkitektkontor sto dessuten bak ei rekke hotell, rådhus og kristne ungdomssentre på Østlandet. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda Gjøvik Historielag i perioden 1992-2001. Han vokste opp i Bakkegata 24 på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av slektningene hans dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon.   Les mer …

O.E. Skattums familiegrav på Hunn gravlund, Gjøvik. Foto fra 2016.
Ole Jacob Skattum (født 7. september 1929, død 21. juni 2011) var kjøpmann på Gjøvik. Sammen med søskenbarnet Ole Christian Skattum dreiv han fra 1961 familiefirmaet O.E. Skattum, en forretning som solgte jern-, interiør- og bygningsvarer. De to fetterne flytta virksomheten fra Trondhjemsvegen i Gjøvik sentrum til Kirkeby. I 1970 ble familiefirmaet gjort om til aksjeselskap med lik eierandel på de to familiene. Mens Ole Christian Skattum var disponent og daglig leder, var Ole Jacob styreformann. I 1983 ble firmaet delt, slik at Ole Jacob tok over eiendommen Valdresvegen 6, mens Ole Christian fortsatte drifta av O.E. Skattum.   Les mer …

Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948).
Samhold var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig. Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912.   Les mer …

Stensli (sett fra vest)
Foto: Solveig Grønnerud, 1976
Stensli (Gjøvik), Stenslivegen 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Stensli 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog. I desember kan en kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli, som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler