 Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882. Foto: Jensens (2008) (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar. Les mer …
Nelly Westby Knutsen (født Westby Hansen 11. mars 1894 i Kristiania, død 2. februar 1984) var fotograf på Gjøvik i 50 år, fra 1923 til 1973. Fotoatelieret og butikken hennes var en ganske stor familiebedrift som sysselsatte 10-15 personer, og der mange fotografer gikk i lære og tok svennebrev. Nelly Westby Knutsen var en dyktig portrettfotograf med retusjering som spesialitet. Den store samlinga hennes tilhører nå Mjøsmuseet. Les mer …
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik. Les mer …
 Detalj av rokk av hedemarkstype Foto: Kai T. Hansen, 2009 fant sted i Paulsberg i Gjøvik mellom 1980 og 1993.
Paul Paulsberg lagde seg et snekkerverksted med dreiebenk i Paulsberg under krigen. Etter at han ble pensjonist, tok han opp igjen trearbeidet og begynte å dreie. Dreiebenken var den samme gamle som hadde stått ute i flere tiår og blitt medtatt. Den ble restaurert og utstyrt med en vaskemaskinmotor. Flere av de andre redskapene var også selvkonstruert. Verkstedet ble det gamle sauefjøset.
Den største produksjonen ble rokker som han utformet etter den typen som han kjente fra distriktet, hovedsaklig to typer; en fra Vardalområdet og en han benevnte som Hedemarkstype. Fra 1980 til 1993 laget han cirka 63 rokker og reparerte en del. Les mer …
Under Flygedagene på Gjøvik i 1911 foregikk de første flygningene over byen og Mjøsa. Den svenske baronen Carl Cederström kom i september 1911 til Gjøvik for å gjøre en flyoppvisning. Cederström reiste nærmest på turné for å demonstrere det fantastiske nye framkomstmidlet, flyet. Året før hadde han gjennomført de første flygningene i Norge, med utgangspunkt på Etterstad utafor Kristiania.
Ifølge Gjøviks Blad ankom Cederström og kona Gjøvik med båt fra Hamar onsdag 6. september. «De blev paa Bryggen modtagne af Sportsforeningens Formand hr. Kjøbmand Schjerpen, som stadig er i aktivitet nu om Dagen med at ordne alt til Flyvedagene.» Cederströms besøk ble arrangert av Gjøvik sportsforening, med kjøpmann Erik Schjerpen som formann og drivende kraft. Les mer …
| 
