 Snowshoe Thompson fotografert i USA. Foto: Ukjent (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i Tinn Austbygd – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i USA. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park. Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i New York Times ved sin død, og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang. Les mer …
 Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden. Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2018) Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 i Brevik og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due.
Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.
Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.
I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.
På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang. Les mer …
 Foto: Siri Johannessen (2016) er en vannvei mellom Skien og Dalen i Telemark (fra 1. januar 2020 i Vestfold og Telemark fylke). Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til Norsjø, og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til Bandak ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen. Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene M/S «Victoria» (1882), M/S «Henrik Ibsen» (1907) eller M/S «Telemarken» (1951), eller med småbåter. Les mer …
 Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843. Les mer …
 Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark. , eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark.
Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde i november 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen», som han løftet i «klypa», det vil si neven.
Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:
| Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.
|
|
| Jørund Telnes (1845-1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket. Les mer …
 «Gamlebanken» i Kviteseid. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2006) Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek.
Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.
Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden. Les mer … | 
