 Torvet sett fra nord – Kanskje var Harstad kooperative Handelsforening i et av disse husene. Foto: Ukjent. som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.
Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes` 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok. Les mer …
 «Tommelise». Dukketeater under Festspillene i Nord-Norge 1980. Medvirkende: Sidsel Bredesen, Inger Johanne Pedersen, Inger Andreassen, Bjørg Alstad, Borghild Rollness og Inger Mæhle Nilssen. Foto: Harstad Tidende 1980. ble stiftet 2. april 1954. Stiftelsesmøtet ble holdt i Kaarbøs Mek. Verksteds spisemesse, hvor 33 teaterinteresserte hadde møtt frem. For å skaffe startkapital, hadde det på forhånd blitt oppnevnt et interimsstyre som skulle sette opp lystspillet «Kjære Ruth». Formannen i det første ordinære styret var hamnefogd Leif Mohn Berge. Øvrige styremedlemmer var: Torbjørn Bassøe, Håkon Giving, Ester Nilsen og Hildur Heim Nergård.
Forløperen til foreningen
Dem 3. juli 1949 ble det arrangert et møte på Hotell Nobel i Harstad for å velge en teatergruppe som skulle være en selvstendig underavdeling av Harstad og Omegn Kunstforening. Møtet ble ledet av kunstforeningens formann, Thor Conradi. Teatergruppens formål skulle være å arbeide for scenekunst og litteratur og søke å danne et aktivt teatermiljø i byen. Som formann i teaterrådet ble valgt Nils Holm, kasserer fru Krystad, medlemmer Knut Andersen, Hildur Heim og Margit Bleken, med varamenn redaktør Gudmund Brede og Leif Dahle. Det ble vedtatt at gruppen skulle slutte seg til Norsk Amatørteaterforbund.
Man kan anta at denne gruppen var forløperen til Harstad Amatørteater.
 Det har vært gjort flere forsøk på å få igang amatørteatervirksomhet i Harstad. Annonsen i Harstad Tidende 19. september 1900 ble tydeligvis ingen forløsning. I årene som fulgte etter 1954 hadde teatret en stab av ivrige skuespillere og ledere. En av de mest markante og utholdende var Ada-Marie Borgersen, som både oversatte, instruerte og spilte i en rekke stykker i 40 år. En annen som med samme iver og entusiasme var med i alle disse årene, var Harald Jørgensen. Hans innsats lå først og fremst i å tegne og snekre profesjonelle kulisser, men han opptrådte også på scenen. Instruktør Gudrun Følling var en ressurs i lagets første år og ble kåret til æresmedlem.
I 1964 ble det startet ballettskole med 200 unge jenter som opptrådte ved flere anledninger. Teatret hadde i de kommende årene også en vesentlig rolle i Festspillene i Nord-Norges «Sagaspill». Krefter fra teatret var også involvert med teknisk hjelp til de årlige russerevyene på 1960-tallet.
Les mer …
Sevald Lund (født 11. april 1852 i Skjåk i Gudbrandsdalen, død 8. juli 1925 i Kasfjord i daværende Trondenes kommune) var skomaker, smed og bonde. Han flyttet til Nord-Norge i ung alder, som så mange andre fra fjell- og dalbygdene på Østlandet på 1800-tallet. I Kasfjord ble han kjent som en foregangsmann i landbruket.Sevald Lund var sønn av Per Sevaldsen Skriden fra Lundagrenda i Skjåk (f. 1816) og hustru Marit Jonsdatter Storbråten fra grenda Bråtå i samme bygda (f. 1826). Per og Marit var brukere på plassen Skriden (Skriu) under garden Tøfte. Per var født som nummer tre av åtte barn (alle sønner) av gardbrukerparet i Nord, Sevald Sevaldsen (1786-1876) og Marit Toresdatter (f. 1792).Sevald gikk i skomakerlære, og flyttet etter han var gift til Hamn i Senja. I Hamn var det gruvedrift etter nikkelmalm i årene 1870-1880. Det var flere hundre mann i arbeide der i denne tiden. Sevald var spesialist på å sy sjøstøvler av lær, i tillegg var han en flink smed. Les mer …
 Svein Erik Sogge og Nils Aanes, begge eliteløpere på skøter fra Harstad Skøyteklubb. Foto: John H. Berthung Svein Erik Sogge (født 3. august 1938 i Harstad) er tidligere skøyteløper, idrettsorganisator og korpsmusiker. Han er sønn av verkstedeier og divisjonsmusiker Søren Sogge (1911-1983) og Anny Sogge (1913-1988). Svein Erik har fire søsken, og familien bodde på Sama.
Faren drev Sogges Mek. Verksted i Fjordgata 1 fra 1949.Sogge viste tidlig sitt talent som skøyteløper og var norsk representasjonsløper 1957-1964. Han var medlem av Harstad Skøyteklubb (1959 og 1962-1964), Oslo Skøyteklubb (1960-1961) og Tromsø Skøyteklubb (1965). Hans beste plassering i NM var i Harstad 1962 der han kom på femteplass. I NM-mesterskapet på Hamar 1963 oppnådde han 42,9 på 500-meteren og 2.17,7 på 1500-meteren, men falt på 10.000-meteren og spolerte dermed en fjerde- eller femteplass i mesterskapet. I dette mesterskapet fikk Nils Aaness, Harstad skøyteklubb, sølvmedaljen, mens Knut Johannessen tok gull. Harstad skøyteklubb hadde beste tremannslag med Aaness, Sogge og Håkon Svendsen.
Sogges personlige rekorder: 500 m; 42,2, 1500 m; 2,13,2, 3.000 m; 4,41,0, 5.000 m; 8,04,2,10.000 m; 17,28,0. Disse resultatene brakte ham foran Hjallis på verdensstatistikken. Les mer …
 Minneplata som ble satt opp på 70-årsdagen etter det siste sjøslaget i kampene om Norge i 1940.
(Ved å klikke på bildet, forstørres det slik at teksten blir lesbar) ble det satt opp en minneplate ved gangstien mellom Trondenes historiske senter og Trondenes kirke i Harstad. Det er til minne om de 1531 briter som 8. juni 1940 satte livet til under de alliertes siste strid i det norske felttoget i 1940 før Norge kom på tyske hender. Les mer …
 Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i 1926 og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. Foto: Gunnar Reppen 2007.  Bergsbrua under bygging i 1930. Bergsbrua (Berg bru) i Harstad kommune ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot Kvæfjord (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i 1931. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.
Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I 1965 ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i 1982 ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.
Høsten 2009 ble det anlagt rundkjøring på Sama-sida av brua.
Alllerede i 1805 hadde gårdbruker Søren Normann (1753-1828), Røkenes og distrikskirurg Andreas Stoltenberg (1751-1814), Årnes latt oppføre en bru over Bergselva. Med utgangspunkt i Vegloven av 1824 ble deretter veg fra prestegården på Rå, Borkenes til Trondenes kirke – som en av fem vegstrekninger i Finnmarkens Amt - vedtatt bygd som offentlig veg. Arbeidet ble igangsatt som ubetalt pliktarbeid av distriktets gårdbrukere og omfattet også ny bru over Bergselva. Det var Trondenesprosten Simon Kildal d. y. (1796-1837) som av amtsmannen var oppnevnt til veiinspektør i Kvæfjord og Trondenes under byggingen. Arbeidet ble utført som ubetalt pliktarbeid av gårdbrukere i distriktet. Dette var ikke populært, spesielt føltes det urettferdig at folk fra Grytlandet skulle bygge veier så langt fra egne bygdebehov, og de foreslo at Kvæfjordveien ble fratatt statusen som offentlig vei. Om det var dette som gjorde at det kun ble bygd vei fra Sama til Trondenes kirke, og svært lite med Kvæfjordveien, vites ikke.
Men i 1920-åra var trafikksituasjonen i sterk endring og det var blitt behov for en ny bru ca. 100 meter nedenfor den gamle.
Kilde
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt på eget forlag i Hamar juni 2000. Les mer …
| 
