 Paul Andreas Olsen Fjermstad Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.
At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre. Les mer …
 Lagmann Jacob Pedersen i sin embetsmannsuniform. Dette er det eldste maleriet av en norsk lagmann. Ukjent maler. Foto: Per Fredriksen Jacob Pedersen (født 1536 på Jylland, død 3. september 1633 i Trondheim) var lagmann i Trondheim og Jemtland fra 1609 til 1623, og var tidligere fogd i Romsdal og på Sunnmøre.
Jakob Pedersen fikk bestallingsbrev på Trondheim og Jemtland lagstol datert 11. september 1609.
Han var da 73 år gammel. Han fikk innvilget avskjed «fra dette besværlige dommerembede» 22. februar 1623.Jacob Pedersen gikk på regne- og skriveskole i Viborg fra han var ca. 12 til han var 16 år gammel. Etter to års tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl kloster tjente han Gyldenstjernes mor i to år; hun hadde Vestervik kloster i forlening. Senere tjente han Axel Wiffert på Riberhus. Deretter gikk han på skole i Lübeck. Han lærte seg da tysk og kom i tjeneste hos borgeren Henrik Gysebeer. Han var der i fem år. Deretter tjente han Jørgen Bildes fogd i Melstadherred (i Blekinge) i to år. Faren døde på denne tiden. Deretter var Jacob Pedersen hos Hans Offesen (Rød) og deretter hos Jacob Huitfeldt. Huitfeldt sendte ham som fogd på Berritsgård i Lolland. Han var der først i tre år og etter Huitfeldts død i samme stilling for Christian Friis i tre nye år. Friis innsatte ham som forvalter over Romsdals len som Otte Brockenhuus hadde i forlening. Pedersen var deretter fogd i Romsdal i ni år, forvalter over Giske gods i 14 år og i tre av disse årene også fogd over Sunnmøre. Deretter var han igjen fogd i Romsdal i syv år. Les mer …
 Nybygd aurgjeldsfyring. Foto: Olve Utne (2017) eller aurgjeldgeit, òg kalla aurgjeldsbåt og rett og slett aurgjelding, er den nordligaste av dei tre geografiske hovudtypane av geitbåtane. Dei skil seg ut frå dei to andre hovudtypane ved at dei er noko smalare; dei har lengre kjøl og brattare stamnar; og dei er rigga enten med symmetrisk råsegl eller med lårsegl («geitbåtsegl»), i motsetning til søfjordingen og romsdalsgeita, som normalt allveg er rigga med lårsegl. Med unntak av dei mest alderdommelige båtane har dei gjerne fleire trekk frå dei nyare åfjordsbåtane enn andre geitbåtar har, inkludert vaterbord, rorkult (i staden for styrvol) og festbetar. I nyare tid er aurgjeldsgeita typisk for det gamle Aure prestegjeld, inkludert Rodal og Engdal og Stemshaug, så vel som Vinjefjorden innover mot Vinjeøra i Heim kommune, men i eldre tider (føre kring 1800) ser dette ut til å ha vore den tradisjonelle båttypen i store delar av Trøndelag òg. Les mer …
 Hans B. Osnes med familie kring 1910. Foto: Gustav Osnes (fødd i Ulstein 19. juni 1872, død same stad 14. oktober 1958) var lærar, gardbrukar, forretningsdrivande og pressemann. Han var aktiv i norskdoms- og fråhaldsrørsla og i lokalpolitikken. I ei jubileumsomtale da han runda 85 år, vart han karakterisert som «ein av sentrumsfigurane i bondereisinga i Møre og Romsdal». Han var engasjert i Landmannsforbundet frå 1906 og i Bondepartiet da det vart stifta, og var ei tid redaktør for bondebladet Sunnmøre Tidend. Han var også ein tiltaksmann som sette i gang ei rekkje moderniseringstiltak i heimbygda. I ei omtale frå 1919 blir han av ein sambygding karakterisert slik: «Hans B. Osnes er ein evnerik og energisk mann - full av idear og handlekraft, og det stend javnt eit friskt ver av han.» Les mer …
Rauma er en kommune i Møre og Romsdal. Den ligger lengst sørøst i Romsdal og grenser til kommunene Lesja og Skjåk i Innlandet. I eget fylke til kommunene Fjord, Vestnes og Molde. Åndalsnes er det største tettstedet og kommunesenter, det ligger sentralt plassert omtrent midt i kommunen. Kommunen har flere større bygdesamfunn. På nordsiden av Romsdalsfjorden ligger Isfjorden, Rødven, Eidsbygda, Åfarnes og Mittet. På sørsiden av Romsdalsfjorden ligger Veblungsnes, Innfjorden, Måndalen og Vågstranda. I Romsdalen ligger Marstein og Verma. Kommunen er kjent for sitt typiske fjord og fjellandskap med dype fjorder og høye fjelltopper. Turistnæringen er viktig for kommunen. Åndalsnes er cruisehavn, noe stedet har vært siden 1883. Cruisepassasjerer, sammen med laksefiske i Raumaelv og tindbestigning i de høye fjellene var det som tidligere trakk turister til stedet. Opp gjennom årene har det vært flere overnattingssteder og kjøring av turister har vært en viktig næring i regionen. Les mer …
| 
