Forside:Tradisjonsbåtregisteret

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Tradisjonsbåtregisteret Båtalmenning i Grimstad Tradisjonsbåtregisteret er et åpent register med formålet om å samle viktig dokumentasjon om bestanden av kulturhistoriske båter og fartøyer på ett sted. Forbundet KYSTEN oppfordrer alle til å registrere egne og andres båter og fartøy på lokalhistoriewiki.no. Bli med på dokumentasjonsdugnad! Nasjonal verneplan for fartøyer 2010–2017 inkluderer de åpne båtene, fra færings størrelse til jekt. I tidligere fartøyvernplaner har Riksantikvaren kun hatt ansvar for dekkede fartøyer. På forbundet KYSTENs initiativ ble også de åpne båtene med i denne nye verneplanen. Når man skal velge ut hvilke båter som er spesielt verdifulle, trenger vi en oversikt over hva vi har. Forbundets medlemmer og kystlag har tusenvis av eldre fartøyer, museer tar også vare på en god del. Riksantikvaren har støttet tradisjonsregisteret økonomisk i samarbeid med Forbundet KYSTEN og Det nasjonale museumsnettverket for kystkultur og fiskerihistorie og på sikt skal både museenes og de privat eide båtene samles på Lokalhistoriewiki.no. En slik samling av båter på nettet vil kunne brukes av forskere, og av Riksantikvaren i arbeidet med å finne de spesielt verdifulle eksemplarene man må ta vare på for fremtiden. Opprinnelig skulle tradisjonsbåtregisteret bare omfatte små åpne båter, med særlig fokus på klinkbygde båter. Nå er registeret åpent for eksisterende båter og fartøy med kulturhistorisk verdi, uavhengig av størrelse eller byggeteknikk.   Les mer ...   Smakebiter Gressetbåten. Foto: Olve Utne (2011) Gressetbåten, òg kalla Gressetgeita, er ein honnfyring frå Gresset i Aure kommune på Nordmøre. Han er ein geitbåt av aurgjeldstypen og skil seg ut frå andre bevarte aurgjeldgeiter dels ved at han manglar nyare trekk lånt frå åfjordsbåten som vaterbord, skottdrigle og så vidare, og dels ved ein alderdommelig konstruksjon som inkluderer at alle borda er hogne og at framstamnen har ei karakteristisk, alderdommelig form. Da Gressetbåten vart oppdaga av fagfolk, trudde ein at dette var ein båt frå 1700-talet, men ein dendrologisk analyse har datert treverket i båten til 1853.   Les mer … «Johanna» malt av Daniel Hagerup. «Johanna» av Indresæter er ei hardangerjakt som vart bygd i 1892 på verftet åt Gjermund T. Øvrevik ved Sålåsundet på Tustna. Jakta gikk i slofart på Lofoten og Finnmarka — med salt nordover og fisk salta rett i lasterommet sørover att. Skipper frå 1916 til 1937 var Hans T. Gimnes. Jakt «Johanna» vart selt til Erling og Haakon Taftø ved årsskiftet 1937/1938; skroget vart forlenga og ho vart avrigga og gjort om til motorfarty. I 1980 vart ho selt til Egil Torhus i Mosjøen. I 1992 vart ho kjøpt av Norway Yacht Charter i Oslo, og i dag er ho rigga som brigantin og bruka til turar på Oslofjorden. Laurdagen den 9. juli 2016 rente ho i land og sokk på grunt vatn ved Nesoddtangen. Alle 156 som var ombord vart berga. Tysdagen den 12. juni vart skuta heva, og eigarane seier dei vil gjera alt for å få ho i drift att.   Les mer … Luno. Foto: G.Holmstad, NNFA (2010) Luno er en sjark som hører til Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen kommune. Byggeverft og årstall er ubekreftet. Sjarken er klinkbygget i furu. Den ble levert uten motor og overbygg. Forhøyet og påbygd styrhus, innstallert motor ved Danielsens Båtbyggeri, Harstad i 1955. Sjarken er ikke ferdigstilt, og har etter sigende stått i naust på Sør-Rollnes fram til 2009. Tidligere eiere er Emil Mikalsen og Gunnar Karlsen, Ibestad. Nordnorsk Fartøyvernsenter overtok fartøyet i 2010. Deres målsetting er å rigge og utruste sjarken til 1950-talls standard.   Les mer … DS «Hansteen» ved havn i Trondheim. Foto: Olve Utne (2007) DS «Hansteen» ble bygd ved Nylands Mek. Verksted i 1866 for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) og oppkalt etter daværende sjef for NGO, professor Christopher Hansteen. Som statseid ble skipet utlånt til Johan Hjort for havforskning. Havforskeren Georg Ossian Sars tjenestegjorde også på D/S «Hansteen». I 1872 ble DS «Hansteen» befordret til kong Oscar II, som benyttet skipet under avdukingen av Haraldsstøtta, Haugesund, under Norges tusenårsfeiring i 1872. I 1898 ble fartøyet solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab og benyttet som lokalrutebåt på Trondheimsfjorden.   Les mer … M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, Skålvikfjorden på Nordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie.   Les mer … «Dagmar Los» «Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo. Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret Liste over båter i Tradisjonsbåtregistret Hjelp:Registrering av tradisjonsbåter Hjelp:Veiledning til Tradisjonsbåtregisterets spørreskjema   Kategorier for Tradisjonsbåtregisteret Tradisjonsbåtregisteret ingen underkategorier   Andre artikler Lyra (Fiskeskøyte 1905) Nordstjernen (fiskeskøyte 1937) Straumnes (Fiskefartøy 1908) Liljen (fiskeskøyte 1909) Guløy (Fiskefartøy 1937) Havhesten (geitbåt 1890-tallet) Auskaret (Åfjordsbåt 2000) Seilsnekke (NSM.08851 - 1883) Svartebåten (Sunnmørsbåt 1880) Ullaholm M-48-H LKHT (1935) Alia (fiskefartøy 1937) Jøsenfjord (lokalrutebåt 1886) Brannflu (fiskefartøy, 1963) Ragnar (Ferje 1868) Augland (Strandebarmer 1984) Atløy (Lokalrutebåt 1931) Wedøy (Skyssfartøy 1938) Sjøleik (Fiskefartøy 1938) Vågar (Fembøring 1998) Venus (Lystfartøy 1889) Tradisjonsbåtregisteret Hvasser (Losskøyte 1949) Skårungen (pram) Mathilde (Hardangerjakt 1884) Faun (Lystfartøy 1916) RS 16 Christiansund (1901) MF «Storegut» West Wind (Losskøyte 1889) Haugefisk (Fiskefartøy 1978) Havglimt (Fiskefartøy 1950)