Bysten av Gunnar Graarud utenfor Holmestrand museum er utført av Arne Durban, og ble avduket i 1992.
Gunnar Magnus Kjølstad Graarud (født 21. august 1857 i Hammerfest, død 22. juni 1932) var lege og politiker. Han drev mangeårig legepraksis i Holmestrand, hvor han også var ordfører i to perioder. Graarud var også stortingsrepresentant i to perioder, og han var en kjent lokalhistoriker og bypatriot. Gunnar Graarud var sønn av distriktslege, senere stadsfysikus Bernt Anton Jacob Bremer Graarud (1823-1887), og Ingeborg, født Kjølstad (født 1837), og ble gift i 1883 med Karen Hedevig Nicolava Gran (1857-1925). Sønnen Gunnar Graarud (1886-1960) var en kjent operasanger, som forøvrig ble en markert støttespiller for NS-regimet under krigen. Les mer …
Paal Berg ca. 1920 Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum.
Paal Olav Berg (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker ( Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus. Les mer …
Her vert «Nilfisk» sjøsett. (1974)
MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk.
«Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.
Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik. Les mer …
Killengreens forretning i Sjøgata 19 til venstre, bak og til høyre ser vi pakkhusene Sjøgata 21 og 17. Foto: Ca. 1920
Handelshuset Killengreen, etablert i 1820, var i godt over 100 år en av de største og viktigste forretningene i Tromsø. Det engasjerte seg på svært mange områder: import/eksport, russehandel, skipsutstyr, trelast, jernvarer, ishavsfangst, rederivirksomhet, kolonialvarer, m.m. Firmaet bygde en vakker hovedbygning i Sjøgata 10, som fremdeles står som et minnesmerke over tiden da Sjøgata var byens viktigste gate. Handelshuset ble grunnlagt i 1820 av Johan Andreas Killengreen. Han var født i 1791 i Hasvik i Finnmark, som sønn av gjestgiver Chr. P. Killengreen. Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
|