Forside:Gauldalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Gauldalen
Gauldalen er et dalføre i Trøndelag. Dalen har navn etter elva Gaula, som renner fra Gaulhåen og ned til Trondheimsfjorden ved Gaulosen. Den er et av de lengste dalførene i Norge, og strekker seg gjennom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros.

Tidligere utgjorde de fire kommunene Guldalens fogderi, og de utgjør fortsatt sammen med Rennebu og Oppdal Gauldal prosti i Den norske kirke. Næringslivsmessig er distriktet delt, da Holtålen og Røros tilhører Fjellregionen mens Melhus og Midtre Gauldal er i Trondheimsregionens regionråd.

I 1345 ble dalen ramma av Gauldalskredet, et ras som utløste en flodbølge som strømma gjennom en strekning på fjorten kilometer og ødela det meste i sin vei. Over femti gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt, og rundt 500 mennesker skal ha omkommet. Omkring halvparten av de omkomne skal ha vært veifarende, antagelig pilegrimer.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Glåmos.
Foto: Rennohokwerda, juli 2009
Glåmos kommune var egen kommune i Sør-Trøndelag fra 1926 til 1964 da kommunen ble slått sammen med Røros kommune, Røros landsogn og Brekken kommune. Utspringet til Glåma skal etter sigende være innsjøen Aursunden som ligger i Glåmos. Ved sammenslåingen i 1964 hadde Glåmos kommune 700 innbyggere.   Les mer …

Ola Gresset.
Foto: Fra Trondhjems fylke av D.N.T. gjennem 50 år (1881-1931)
Ola Gresset (født 22. desember 1859, død 5. oktober 1952) var en av de mange lærerne fra sin generasjon som gikk Klæbu seminar. Til sist ble han også klokker; først i ValsøyfjordNordmøre og seinere i hovedkirka i Melhus kommune, der han var til han gikk av ved årsskiftet 1922-1923. I 1884 ble han vakt til innsats for avholdssaken, og meldte seg inn i lokallaget av Det Norske Totalavholdsselskap mens han var lærer i Osen kommune i Sør-Trøndelag.I 1880 hadde han søkt og ble opptatt på Klæbu seminar. Han ble ferdig uteksaminert to år seinere, i 1882 og ble da tilsatt som lærer i Osen i Bjørnør prestegjeld. Her ble han til våren 1887, og samme høst ble han tilsatt som lærer på Otnes skole i Valsøyfjord som ble egen kommune ved fradelingen fra Aure kommune 1. januar 1894. Etter noen tid ble han også klokker ved Otnes kirke. Den lille lærerfamilien ble i Valsøyfjord i ni år, før de flytta til Melhus kommune, der Gresset ble tilsatt som lærer ved Elverhøy skole og som klokker i hovedkirka i Melhus.   Les mer …

Paul Andreas Olsen Fjermstad

Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.

At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre.   Les mer …

Johannes Sejersted. Kunstnar ukjend.
Johannes Klingenberg Sejersted (fødd i Flå i Melhus den 7. april 1761, død i Trondheim den 17. september 1823) var offiser og oppnådde generalløytnants grad. I nær 30 år av sin militære karriere var han i teneste i Danmark. Sejersted fekk ei sentral militær rolle i storhendingane i 1814. Han var fyrste sjefen for den norske generalstaben frå 22. mai 1814 og stabssjef hjå Christian Frederik under krigen i 1814. Sejersted var også med ved viktige politiske hendingar i opptakten til lausrivinga frå Danmark. General Sejersted er den mest kjende representanten for det som kan kallast offisersdynastiet Sejersted. Det starta med bondeguten Hans Knutsen Sejersted (ca. 1666-1750) som vart premierløytnant. Han var frå garden Serstad (Seierstad) i VestbygdaØstre Toten, son av Knut Eynersen Seierstad. General Sejersted var oldebarn (sonesons son) av Hans Knutsen.   Les mer …

Poul Holst Irgens, blyanttegning av ukjent opphavsperson.
Poul Holst Irgens (fødd ca. 1724, død 1784) kom til Lesja jernverk som «Directeur» og gifta seg i 1757 med Birgitte Marie Reinholdtsdtr. Ziegler, enkje etter førre verkseigaren Hans Jensen Holmboe. I Irgens si tid gjekk drifta ved verket godt, og han kjøpte opp fleire gardar i bygda og Romsdalen. Irgens var òg ved Røros gruver og frå 1756 direktør ved Folldal kopparverk. I 1767 kosta Irgens nytt tårn og tre nye kyrkjeklokker på Lesjaskog kyrkje, som den gongen stod ved verket. Han ble utnevnt til bergråd.   Les mer …

Rørossamisk, òg kjent som herjedalssamisk eller sørlig jämtlandssamisk, er den sørligaste av dei tre overlevande hovuddialektane av sørsamisk — og den sørligaste av alle dei nolevande samiske dialektane. I Noreg blir rørossamisk tradisjonelt snakka i området frå Nord-Østerdalen og Trollheimen i sør til Tydalsområdet i nordaust, og i Sverige blir han snakka så langt sør som i Idre og Särna. Blant dei mest kjennspake trekka kan nemnast bevart m i endingar der nordligare dialektar har svekking til b, så vel som mykje overgang frå -oe til -a i endingar. Andre viktige trekk er gjennomgripande palatalisering av s til sj føre fremre vokal (goåssjie (gåessie)); hyppig overgang a > sj føre n (Nörjisjn (Nöörjesne), sjeæterisjnie (seaterisnie)) og t (Sjtaala (Staaloe), sjisjtie (sistie)); så vel som ein del apokope av korte vokalar.   Les mer …
 


 
Kategorier for Gauldalen
 
Andre artikler