 Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
 Skansevakten 1. mai 1901. Foto: NTNU UB Billedsamlingen er et strøk med gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom Skansen og Midtbyen er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom Prinsens gate i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs Kongens gate i nord og frem til Nidelva i sør. En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i Christopher Galles lensregnskap fra 1548-49. Videre i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt. Les mer …
 Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) Foto: NTNU UB, Åge Hojem Broder Lysholm Knudtzon (født 5. oktober 1788 i Trondheim, død 20. mars 1864 samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og Karen Müller (1752–1818), og bror av blant andre Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854).
De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra 1777. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse. Les mer …
 Ivar Aavatsmark fotografert ca. 1935 Foto: Ukjent/Oslo Museum. Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 i nåværende Høylandet kommune, død 1. juli 1947 i Oslo) var offiser og politiker (V), blant sitt partis fremste forsvarspolitikere omkring første verdenskrig, senere ble han forsvarsminister og kommandant i Trondheim og på Akershus festning.
Aavatsmark vokste opp på slektsgården Åvatsmark i dagens Høylandet kommune i Namdalen (da en del av Grong herred).
Han var elev ved borgerskolen i Namsos og katedralskolen i Trondheim før han avla examen artium som privatist i 1886. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1889 og fra Den militære høiskole i 1893. Les mer …
 Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann. (født 20. november 1863 på Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918. Les mer … | ,_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0195.jpg)
.jpg)
