M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, Skålvikfjorden på Nordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie. Les mer …
 Kart over Trondhjems Stift / Nidaros bispedømme (med grenser frå føre 1983) som viser kvar Hemne prestegjeld låg. , fram til 1918 skrive Hevne prestegjeld, var eit prestegjeld i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kyrkja. Hemne prestegjeld, som vart frådelt Hitra prestegjeld ved reskript av 5. desember 1765, dekte dei daverande kommunane Hemne og Snillfjord og hadde fire sokn: Hemne, Vinje, Heim (frå 1884) og Snillfjord (frå 1899). Gardane Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen, som tidlegare høyrde til Rindal prestegjeld, vart lagt til Vinje sokn av Hemne prestegjeld ved kongeleg resolusjon av 4. desember 1862. Den noverande kyrkja i Hemne sokn vart innvigd den 29. juni 1817 etter at den gamle hovudkyrkja, «Sancta Margrethæ», som stod på gården Kirkesæter, etter et lynnedslag brann ned natt til 15. desember 1815. Kyrkja er åttekanta og har totalt 500 sitteplassar. Ved Vinjeøra har det vore kyrkje sidan føre reformasjonen. Den noverande kyrkja i Vinje sokn, ei åttekanta tømmerkyrkje, vart bygd i 1820 etter at den gamle kyrkja vart riven, men tårnet og preikestolen, så vel som den gamle altartavla frå 1712 i nederlandsk barokkstil, vart flytta over til nykyrkja. Les mer …
Haldo Rasmusen Mærk (født ca. 1651, død 1717 - begravet 15.8.1717) var gårdbruker. Han hadde søndre del av Mærk i Rennebu. I bygdeboka, på side 126, bind I, står følgende: "I 1721 vart Rasmus Holdosen Mærk innstemna av lensmann Erik Mærk fordi han hadde trengt seg inn på enga hans innagjerds. Lagretten fann at innmarka var svært oppstykka og blande om kvarandre. Både den dåverande eigaren og den førre eigaren av den sørlege gardparten hadde ved pløyinga si "indgrebet og fornærmed" eigaren av den nordre grunn".
På side 128 står følgende: "Mærk vart delt først på 1600-tallet, og i vel 100 år framover var det 2 gardar i grenda". I 1730-åra kjøpte lensmann Mærk også den søndre del, og gården ble dermed samlet igjen. Les mer …
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim. Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret. Les mer …
| 
