Fel-Løden (Egentlig Løden Haldosen) bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra
Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet. Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie som er ført på husmannsplassen Høygraven, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698). Les mer …
Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år. Les mer …
Lensvikens dampmeieri var et andels meieri på Selbekken i nåværende Agdenes kommune. Det ble opprettet i 1899, og var et smørmeieri. Meieriet innstilte driften i 1927 etter en brann.
I 1905 var produksjonsvolumet 192 700 kg melk (Bentrud).
I Agdenes ble det på kort tid etablert to meierier; dette og Lensvikens radiatormeieri (1898-1911), og dette forklares i bygdeboka (Singstad) med at meierikonsulenten «haltet til begge sider [og] gjorde bygda en bjørnetjeneste» ved å ikke kreve samarbeid, men antyde at like små meierier hadde lyktes i andre bygder. Les mer …
Richard Floer. Ukjent kunstnar. Richard Floer (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps.
Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar. Les mer …
|