| Om Namdalen
|
 Kart over Midt-Noreg med Namdalen markert i okergult. Kartet er frå før kommunereformen i 2020. Namdalen (norsk) eller Nååmesjevuemie (sørsamisk) er eit landskap eller ein region lengst nord i Trøndelag fylke med til saman 37 812 innbyggjarar (4. kvartal 2019) og 13 018 kvadratkilometer, fordelt på dei elleve komunane Namsos, Nærøysund, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Flatanger, Osen, Namsskogan, Leka og Røyrvik. Arealet utgjer ein tredjedel av Trøndelag, men folketalet utgjer berre drygt 8 % av fylket sitt folketal. Snåsa kommune vert i nokre samanhangar rekna med til Namdalen, og då vert areal og folketal noko høgare. Kommunen definerar seg i dag helst som del av Innherad. Landskapet har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og Namdal regionråd har ei viktig rolle i distriktet. Stundom skil ein mellom Indre Namdal og Ytre Namdal. Landskapet grensar til Innherad, Fosen og Helgeland i Noreg og Jämtland i Sverige. Det er to byar i området — Namsos og Kolvereid. Kolvereid er den minste byen i Noreg. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Lensmann Salamon Høyer Dahlback som tok initiativet til Namdalsejdets Totalafholdsforening, ble også avholdslagets første formann. Foto: Ukjent ble stiftet på Bjørgan skole under navnet Namdalsejdets Totalafholdsforening «efter forudgaaende indbydelse», søndag 3. mars 1895. Blant de 31 som står oppført som stiftere av avholdslaget i Namdalseid, finner vi lærere, bønder, drenger, lærerinner samt lensmann Salamon Høyer Dahlback, som sammen med den seinere lærer Ole Holien ble lagets fremste talsmenn i oppstarten og framover i de første åra laget virket. Som andre foreninger med samme målsetting har det gått i til dels særdeles høye og lave bølger, men som dikteren sa: «Og den som strider for sin dag, - / han stend i livsens sanningslag». Laget nådde sin høyde i 1916, med 189 registrerte medlemmer.Det var lensmann Dahlback som var drivkrafta bak stiftinga av avholdslaget. Han skal ha hatt en egen evne til å få folk med seg i det han satte seg fore. Kildene trekker da også den slutning at det var han som i forkant av stiftelsesmøtet hadde utarbeidet forslag til lagets lover, som så vidt vi kan se ble enstemmig vedtatt denne søndags ettermiddagen i 1895. Les mer …
 Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett. (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø. (født 6. april 1899 i Flatanger, død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene Den forsvundne pølsemaker (1941) og Englandsfarere (1946). Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann, med Karin Neslein (f. 1925). Les mer …
 Øistein Aarseth Foto: Norske skolefolk (1966) Øistein Aarseth (fødd 1. desember 1904 i Flatanger, død 15. mars 1968) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Nord-Trøndelag. Han var mellom anna ordførar i Flatanger 1938-40 og 1945-48. Aarseth virka i skulen i Flatanger, Ogndal og Nærøy. Han engasjerte seg elles i både fråhaldsarbeid og 4H. Han var formann i idrettsrådet i Flatanger, satt som lagrettemann og var medlem av Nord-Trøndelag fylke sitt tilsetjingsråd for lensmenn. Frå 1947 til 1957 var han styremedlem i Nord-Trøndelag E-verk.
I 1931 vart han innvald i styret i avholdslaget Symra, eitt av fleire D.N.T.lag i Sør-Flatanger som vart stifta same året. Under andre verdskrigen, i mai 1943, vart han arrestert av tyskarane og sat fanga eitt år, fyrst i Trondheim og dinest på Saltfjellet. Les mer …
 Direktør ved NLI, Knut Sprauten Foto: Stian Green 2006 Knut Sprauten (født 1948 i Namsos) er en historiker som var direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt 2000–2018. Sprautens faglige hovedområde er økonomisk og sosial historie, kulturhistorie og byhistorie i tidlig moderne tid. Han har skrevet bind 2 av Oslo bys historie, Byen ved festningen (1992). Han har ellers utgitt lærebøker i historie for skoleverket, og skrevet artikler i samleverk og tidsskrifter innen et vidt spektrum av historiske emner.
Han vokste opp på en gård i daværende Vemundvik kommune, som siden 1964 har vært en del av Namsos kommune. Interessen for boklig lærdom kom tidlig. Den ble ikke framelska så mye i hjemmet, men desto mer hos farfaren som var gardbruker og lærer. Sprauten begynte på skolen et år før normalttid, og gjorde det godt fra starten av.
Etter avlagt embetseksamen 1974 var Sprauten ansatt i skoleverket i Oslo i et par år, som lektor på Rosenhoff skole. Samtidig var han i et vikariat som univeritetslektor i halv stilling. Halve døgnet gikk altså med til arbeid. Men han må ha hatt tid til å tenke, for han begynte å se på muligheten til å bli historieforsker. I 1976 fikk han tilslag på en søknad om stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Planen var å jobbe videre med Hornemann og hans forretninger. Samme år fikk paret sønnen Pål. Familien på fire flytta inn hos Sprautens foreldre på Hals, og han var ukependler derfra til Trondheim hvor han satt på Statsarkivet og finleste Hornemanns privatarkiv. Etter et halvt år der bare det tilbake til Oslo med kontor på Blindern. I perioden 1976–1990 var han knyttet til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo som forskningsstipendiat, vitenskapelig assistent og forsker.
Les mer … |
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Namdalen
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
