Forside:Namdalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namsos • Nærøysund • Leka • (Bindal)
TIDLIGERE KOMMUNE: Fosnes • Namdalseid

Om Namdalen
Kart over Midt-Noreg med Namdalen markert i okergult. Kartet er frå før kommunereformen i 2020.

Namdalen (norsk) eller Nååmesjevuemie (sørsamisk) er eit landskap eller ein region lengst nord i Trøndelag fylke med til saman 37 812 innbyggjarar (4. kvartal 2019) og 13 018 kvadratkilometer, fordelt på dei elleve komunane Namsos, Nærøysund, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Flatanger, Osen, Namsskogan, Leka og Røyrvik. Arealet utgjer ein tredjedel av Trøndelag, men folketalet utgjer berre drygt 8 % av fylket sitt folketal. Snåsa kommune vert i nokre samanhangar rekna med til Namdalen, og då vert areal og folketal noko høgare. Kommunen definerar seg i dag helst som del av Innherad. Landskapet har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og Namdal regionråd har ei viktig rolle i distriktet. Stundom skil ein mellom Indre Namdal og Ytre Namdal. Landskapet grensar til Innherad, Fosen og Helgeland i Noreg og Jämtland i Sverige. Det er to byar i området — Namsos og Kolvereid. Kolvereid er den minste byen i Noreg.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.
Foto: Rolf Sunde (eier bildet)
Asbjørn Edvin Sunde (født 27. desember 1909 i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag, død 1985 i Oslo) var sentral i NKP før og under andre verdenskrig, og leder for sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa. Etter frigjøringa begynte den kalde krigen, og Sunde mottok ikke anerkjennelse for sin innsats fra norske myndigheter. I 1954 ble han dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Først i senere år har Sundes og Osvald-gruppas krigsinnsats fått offentlig anerkjennelse.   Les mer …

Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954.
Foto: Ukjent
Hans Andersen Barlien (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründar, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837.   Les mer …

Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i Snåsa kommune.
Foto: Olve Utne
Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.   Les mer …

1739 Royrvik komm.png
Røyrvik kommune (bokmål/nynorsk) eller Raavrhvijhken tjïelte (sørsamisk) er ein kommune lengst nordaust i Trøndelag fylke. Kommunen vart utskilt frå Grong herred i 1923. Regionsmessig sett ligg kommunen i Indre Namdalen. Kommunen grensar til Lierne i søraust og Namsskogan i vest. I nord grensar kommunen til Grane og Hattfjelldal kommunar i Nordland fylke. I aust grensar kommunen til Strömsunds kommun i Jämtlands län i Sverige. Røyrvik har sterke band til det sørsamiske og ligg under Forvaltningsområdet for samisk språk.   Les mer …

Nicolai Saxegaard, sjef for Vegvesenet i Troms og ordfører i Harstad 1906.
Nicolai Olaf Saxegaard (født 27. august 1870 i Flatanger, Nord-Trøndelag, død 1. desember 1933 i Oslo) var veiingeniør og lokalpolitiker. Han var gift med Signe Johanne Hansdatter, født 1. september 1871 i Tromsø, død 29. juni 1961. Saxegaard var ordfører i Harstad 1906, innvalgt i bystyret for Borgerpartiet. Han var amtets og statens mann ved Vegkontoret i Harstad hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år. Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da Harstad Elektrisitetsverk ble stiftet i 1909, var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med Th. Smith Sunde og Nicolai Bardal da aksjeselskapet Harstad Oppland Rutebil ble stiftet i 1922. - Han var en av de aller første som fikk førerkort for bil i Harstad.   Les mer …

Brede meieri ca 1910 - personene er ikke identifisert.
Foto: Hentet fra Snåsaboka bd 2, ukjent fotograf
Brede meieri på Vestbygda i Snåsa kommune ble etablert i 1894, og kom som en følge av et møte mellom interessenter på Nord-Breide i 1893. Meieriet gjennomgikk flere kriser før det «kom opp å stå» ved inngangen til første verdenskrig. Det var andelshaverne i dette meierilaget som så å si innførte samvirkelagstanken i Vestbygda. Men da meieribygningen brant ned i 1924 klarte man ikke å komme til enighet om nymeieriets beliggenhet og beskaffenhet. Man leverte da faktisk ei stund til Levanger, før man vendte seg til Midtbygda og Snåsa meieri i 1933.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Namdalen
 
Andre artiklar