Forside:Røros kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • TRØNDELAG Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus Om Røros kommune Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet. Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning. Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start. Foto: Louise Brunborg-Næss (2019) Den historiske vandreruta Malmveien følger DNTs merkede sti fra Røros til Langen Gjestegård ved porten til Femundsmarka. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på Marenvollen og Fjølburøsta. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger (eskere). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som Feragen, Langtjønna og Femunden er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. (neolitikum). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.   Les mer … Sleggveien i 1937. Foto: Halvor Vreim Røros Museums- og historielag (1930-1956: Røros museumsforening) ble stifta 23. juni 1930. Laget har til formål «å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager». Fra starten arbeidet laget for å bygge et museum på Røros, og i 1955 fikk samlinga permanente lokaler. Fram til 1991 var laget eier og driver av Rørosmuseet. Da ble Stiftelsen Rørosmuseet oppretta og overtok drifta av museet. Laget ble da en støtteforening til Rørosmuseet, men var fortsatt eier av ca. 30 eiendommer. I forbindelse med at Rørosmuseet gikk inn i MiST, ble lagets eiendommer overdratt til Stiftelsen Rørosmuseet. Røros Museums- og historielag er representert i museumsstiftelsens styre, og skal støtte opp om stiftelsens formål gjennom praktisk og teoretisk arbeid. Pr. 2019 er det 304 enkeltmedlemskap, 225 familiemedlemskap og 3 æresmedlemmer. Laget hadde en stor medlemsøkning i 2017, noe som skyldtes at Olavsgruvas Venner ble nedlagt og at aktiva og medlemmer ble overført til Røros Museums- og historielag. Siden 1985 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie. Hovedaktiviteter Laget arrangerer historiske vandringer i sommerhalvåret. Medlemmene stiller også som vaktmannskap i de åpne husa i Sleggveien. Laget har dessuten teknisk og økonomisk ansvar for den årlige Falkberget-forestillinga ved Christianus Sextus. Ledere 1930-1946: Henrik Grønn 1946-1967: Anders Kvikne 1967: Axel Aasen (overtok da Anders Kvikne døde) 1968-1971: Ingvald Tønseth 1971-1972: Ingrid Natrud 1972-1989: Knut Rendal Strøm 1989-1991: Tor Indset 1991-1992: Astri Angermund 1992-1994: Lina Homme 1994-1996: Paul Arne Galåen 1996-2009: Roar Dille 2009-2017: Ståle Lund 2017-: Arne Indseth Æresmedlemmer etter 1980 1980: Olava Langen Aas (1906-1990) 1985: Ingeborg Kvikne (1899-1992) 1985: Lidulf Ødegård (1902-1999) 1991: Sverre Ødegaard (1947-2002) 2018: Astrid Nyhus 2018: Aage Aas 2019: Tor Indset Bokutgivelser Donali, Ingeborg og Kari Indseth: Rørosordboka : "ha-int hørdd-e yttar!". Utg. 2015. 591 s. ISBN 978-82-997792-8-9. Digital versjon på Nettbiblioteket. Gatenavn på Sta'a. Utg. Fjellheimen forl. 2005. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Setrer i Rørostraktom. Utg. Fjellheimen forl. 2017. 326 s. Minnesmerker i Røros. Utg. Fjellheimen forl. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket. Kilder Opplysninger fra museumslaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019). Eksterne lenker Hjemmeside   Les mer … Brekken kirke, foto fra kirkenorge.no. Brekken kommune i Sør-Trøndelag var egen kommune i årene fra 1926 til den store kommunereformen i 1964 da kommunen ble innlemmet i Røros kommune sammen med Røros landsogn og Glåmos kommune. Ved sammenslåingen i 1964 var Brekken kommunes areal på 843 kvadratkilometer og folketallet var på 964 innbyggere.   Les mer … Richard Floer. Ukjent kunstnar. Richard Floer (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps. Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar.   Les mer … Poul Holst Irgens, blyanttegning av ukjent opphavsperson. Poul Holst Irgens (fødd ca. 1724, død 1784) kom til Lesja jernverk som «Directeur» og gifta seg i 1757 med Birgitte Marie Reinholdtsdtr. Ziegler, enkje etter førre verkseigaren Hans Jensen Holmboe. I Irgens si tid gjekk drifta ved verket godt, og han kjøpte opp fleire gardar i bygda og Romsdalen. Irgens var òg ved Røros gruver og frå 1756 direktør ved Folldal kopparverk. I 1767 kosta Irgens nytt tårn og tre nye kyrkjeklokker på Lesjaskog kyrkje, som den gongen stod ved verket. Han ble utnevnt til bergråd.   Les mer … Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007. Foto: Hogne Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977. Fra 1926 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune. I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene. Røros historie 1530    Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma 1644    16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren. 1645    Driften blir flytta til Storwartz utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt, 1646 Smelthytta blir tatt i bruk. Røros Kobberverk får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling». 1647    Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk 1651    Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk 1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660 1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen 1701    Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året. Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem.  1780    Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss». 1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra, malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.         1977    Kobberverket innstilte driften.   Les mer …		Se også Bibliografi: Røros kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Røros kommune Røros kommune ingen underkategorier   Andre artikler Røros Helge Røragen Fjell-Ljom Rørossangen Anders Galåen Kjerkgata Røros kirke Røros' kommunevåpen Slagghaugene på Røros Arne Wivelstad Henrik Augustinsson Stinessen Andreas Piro Peder Dybdahl Borgny Valvatne Olaf Kosberg Falkberget (Røros gnr. 7/1) Femunden Grendahl Auto Feragen Catharina Borchgrevink Reisen til julestjernen (1976) Karl Velle Opsahl Ditlef Andersen Strømmen Håelva (Røros) Småsetran Langtjønna (Røros) Malmveien (historisk vandrerute) Fjølburøsta Spellflåte Theodor Wilhelm Holmsen (1902–1993)