Logoen til Osen Heimbygdslag.
Osen Heimbygdslag i Osen kommune i Trøndelag ble stifta i 1972. Lagets formål er «å vekke interesse mellom bygdefolket til å ta vare på gamle ting, tradisjoner og folkeminner som ellers vil komme bort og bli glemt». En hovedoppgave for heimbygdslaget er å ta vare på Osen bygdatun. Det arrangeres også bygdekvelder og bildekvelder. Les mer …
Lensvikens radiatormeieri var et andels meieri på Melandsfossen i nåværende Agdenes kommune. Det ble opprettet i 1898, og var et smørmeieri. Meieriet innstilte driften i 1911.
I 1905 var produksjonsvolumet 168 800 kg melk (Bentrud).
I Agdenes ble det på kort tid etablert to meierier; dette og Lensvikens dampmeieri (1899-1927), og dette forklares i bygdeboka (Singstad) med at meierikonsulenten «haltet til begge sider [og] gjorde bygda en bjørnetjeneste» ved å ikke kreve samarbeid, men antyde at like små meierier hadde lyktes i andre bygder. Les mer …
Nærbilde av en av klokkene Tetli bygde. Foto: Frank Asphaug (2012)
Christoffer Andersen Tetli (født 1776 i Leksvik i Nord-Trøndelag, død på Skogn 6. april 1827) var urmaker og løytnant. Han ble også anmeldt for falskmyntneri. Christoffer må ha begynt sin karriere som urmaker i tidlig alder. Allerede som gjetergutt lagde han klokker. Den første han lagde sto på en grindstolpe ved en bekk og som drivkraft brukte han et vasshjul i bekken. Dette må ha vært på slutten av 1700-tallet.
Han lagde flere klokker i denne perioden, og mange av dem hang han opp i skogen så han alltid visste hva klokken var når han var ute på gjeting. I disse klokkene brukte han trehjul i drivverk og steiner som lodd. Les mer …
Gravminne i marmor på Lokknes kirkegård.
Lokknes kirkegård er en kirkegård i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Kirkegården ligger beskyttet for vær og vind i en bukt like ovenfor havoverflata på øyas sørøstlige side ikke langt fra tettstedet Hammarvik. Dette er en kun en kirkegård, nærmeste kirke er på Hallaren lengre sørvest. På Frøya som mange andre øyer og kystkommuner i Norge har det alltid vært et problem å annlegge kirkegårder. Dette skyldes mangelen på jord med nok dybde til å foreta gravlegginger. Dette er løst med å bygge en forstøtningsmur i nordenden ned mot bukta, og så fylle på med jord i høyden innover mot kirkegårdens naturlige bakside. En gruslagt vei svinger seg ned mot kirkegården, og med et kystklima som på vinteren fører til mye glatte veier, har dette vært et problem på stedet. Det har vært flere nestenulykker der gravfølger omtrent har kjørt utenfor veien og havnet nesten i sjøen på vinteren. Les mer …
|