Forside:Hemnes kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Hemnes kommune Hemnes kommune ligger på indre Helgeland i Nordland fylke. Den nåværende Hemnes kommune ble oppretta i 1964, da områder fra fire forskjellige kommuner ble slått sammen. Dette var Korgen, Hemnes, Sør-Ranas områder sør for Ranfjorden og de områdene omkring Røssvatnets nordre del som hørte til Hattfjelldal.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hemnesberget i 1953 Foto: Lie-Svendsen/Nasjonalbiblioteket, 1953 Hurtigruta D/S «Erling Jarl» i september 1940. Hemnesberget er et tettsted og en tidligere kommune i Hemnes kommune i Helgeland i Nordland. Båtbygging har vært og er fremdeles en viktig næringsvei i tillegg til mekanisk industri og produksjon av bl.a. møbler, vinduer og dører. Rana Plast AS produserte i mange år (konkurs i 2013) fritidsbåter i plast som er kjent over hele landet. Før Rana Plast AS var det mange båtbyggere på Hemnesberget. Presteng, forløperen til Rana Plast, var kanskje den mest kjente av dem. Egil Larssen var en av sjarkbyggerne der. Han bygde mange sjarker for fiskere på Helgelandskysten.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … Karen Iversen Karen Iversen (født Hortenses 31. august 1857 i Hemnes, død 12. oktober 1947) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-04. Hun og Anna Falk var de to første kvinnene i herredsstyret i helgelandskommunen. Karen Beate Hortenses var datter av skipper Erik Iversen og Ingebor Anna Olsdatter. Karen mistet tidig sin mor. I folketellingen 1865 er faren oppført som enkemann. Han bor da sammen med døtrene Karen og Matilde på gården Blåbærvik i Hemnes. I 1885 åpnet Karen «Karen Iversens moteforetning» i Hemnesberget. Her solgte hun klær, garn, «korte varer» og hadde kransbinderi. Firmaet lå i Nergata og var velrenommert over hele Helgeland. Man finner ofte annonser for hennes forretning i Nordlands avis.   Les mer … Anna Falk (født 23. februar 1857 i Sandefjord, død 29. februar 1924) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-1904. Sammen med naboen Karen Iversen var hun den første kvinnen som satt i herredsstyret i Hemnes. Hun ble født Anna Margrete Middelthun og var datter av badeinspektør Einar Middelthun (iblant skrevet Midelton) født i 1814. Moren var Anne Cicilie Middelthun f. Bay.   Les mer … Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk. Foto: Olve Utne Umesamisk er eit samisk språk som tradisjonelt blir snakka av umesamane. I Noreg har det blitt snakka umesamisk kring Rana og Hemnes kommunar, og i Sverige er umesamisk det tradisjonelle språket blant skogssamane frå sørlige Arjeplog og det meste av Arvidsjaur og Malå kommunar såvel som i Lycksele lappmark sør- og vestover til Umeälven. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i Åsele lappmark òg — heilt mot grensa mot Jämtland. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom pitesamisk og sørsamisk. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå 1700-talet og tidlig 1800-tal har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. Den moderne umesamiske rettskrivinga vart godkjent av Sametinget i Sverige den 26. februar 2014 og vart med det godkjent som skriftspråk.   Les mer …		Se også Bibliografi: Hemnes kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Hemnes kommune Hemnes kommune Hemnesberget ingen underkategorier   Andre artikler MB Havlys II M 22 VA Gjertin Svartvasmo Hemnes kommune Nordlys (fiskeskøyte, 1943) Krigshistorie Hemnes i Nordland/04: Overlatt til sin undergang Krigshistorie Hemnes i Nordland/08: Kurer for Heimefronten Krigshistorie Hemnes i Nordland/07: En strøm av flyktninger Krigshistorie Hemnes i Nordland/13: Kirke i krig Krigshistorie Hemnes i Nordland/17: Friluftsliv Krigshistorie Hemnes i Nordland/12: Terbovenmjøl og papirbukser Krigshistorie Hemnes i Nordland/16: Kontakt med tyskerne Krigshistorie Hemnes i Nordland/23: Innsetting av lovlig styre Krigshistorie Hemnes i Nordland/24: De som falt Krigshistorie Hemnes i Nordland/25: Fanger fra Hemnes Ole Jørgen August Olsen Aas Olav Børve (1904–1977) Eminda Ytterli Gitte Ytterli Ruth (kutter 1915) Ingmar Børmark Elsfjord kommune Gidsken Jakobsen Knut Mollestad (1885–1957) Kristen Rivertz W–175 W–899 W–805 Arne Nesje (1917–2011) Gerhard Brun Svendsen Kystlaget Ranfjord