Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Larvik»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold og Telemark fylke (tidligere Vestfold). Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Carl Anton Larsen
(1900-1920)

Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i GrytvikenSør-Georgia som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.   Les mer …

Skolebygningen på Karljohansvern.
Foto: Jensens
(2007)
Sjømilitære korps (SMK) var en faglig/teknisk befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset. Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen.   Les mer …

Familien Førsund (med fyrstefødde Solveig) i lærarbustaden i Holmork i Skjåk 1910 eller 1911. Det var på denne tida Førsund komponerte Å Vestland, Vestland.
Foto: Ukjent
Sigurd Olsen Vamråk Førsund (fødd 20. september 1884 på Kyrkjebø i nåverande Høyanger kommune, død i Indre Arna i nåverande Bergen kommune 26. november 1970) var lærar, komponist, organist og lokalhistorikar. Han var også engasjert i lokalpolitikk (Venstre) og i norskdomsarbeid. På landsbasis er han kjend som mannen bak melodien til «Å Vestland, Vestland» med tekst av Tore Ørjasæter, og innspela av Sissel Kyrkjebø på debutalbumet hennar i 1986. Han voks opp på eit bruk på garden Føsund (Fesund, Førsund) som den fjerde i ein syskenflokk på ni. Foreldra var gardbrukarparet Ola Bergeson Vamråk (1854-1946) og Eli Bergedotter fødd Søreide (1853-1943). Familien hadde fleire bein å stå på enn det snaue gardsbruket. I følgje folketeljinga 1900 var Ola Vamråk jekteeigar, og eldstesonen Hans (fødd 1877) er omtala som jekteseglar for eiga rekning.   Les mer …

Bjørke, Nordre og Søndre, normalt uttalt Bjerke, er to matrikkelgårder i Hedrum i Larvik kommune. Nordre Bjørke har gårdsnummer 21, mens Søndre Bjørke har gårdsnummer 22. Gårdene ligger vest for Lågen, 7-8,5 km nord for Bommestad bru og 6-7,5 km sør for Kvelde. Skog vest til Farris er matrikulert under Bjørke, og denne eies delvis av beboerne på Bjørke og delvis av Treschow-Fritzøe. Bjørke-gårdene grenser i sør til Lauve og i nord til Brathagen og Farrisbygda.   Les mer …

«Festiviteten», der Abraham Bull hadde brennevinsbrenneri tidlig på 1800-tallet.
Foto: Morten Bakkeli (2010).
Abraham Bull (født 1790 i Christiania, død 1. oktober 1836 i Larvik) var kjøpmann. Han var sønn av overinspektør i Laurvigen grevskap, Henrich Bull, og bror av kjøpmann, Even Bull. Heinrich Bull flyttet med kone og ti barn til Larvik i 1793[1], og i folketellinga 1801 for Laurvig finner man dem i et ganske stort hushold i «Den Grevelige Residentz Ved Laurvigen» (Herregården). Det var Heinrich på 66 år, hans 17 år yngre kone Lovise Abrahamsdatter Borch, i tillegg til to hjemmeboende sønner og fem hjemmeboende døtre: Otto («Candidat theologie»), Abraham Borch Bull som var yngstemann og ti år på dette tidspunktet, Marthe Elisabeth, Abrahamine Henriche, Barbara Maria, Justine og Lovisa. I tillegg oppgis det at familien hadde hjelp av to «gårdskarle» og tre «tjenestepiger».   Les mer …

Henrik Thorsen med trekkspill
(Ukjent)

Henrik Thorbjørn «Henken» Thorsen (født 13. februar 1903 i Larvik, død 7. januar 1992 i Larvik) var trekkspiller og komponist. Foreldrene var mekaniker Fredrik Emil Thorsen og Severine, f. Hansen. Henrik Thorsen giftet seg 11. april 1925 med Anna Fredrikke Larsen (1905–1978).

Adressen ved fødselen var Dronningens gate 43. Ifølge folketellingen 1910 bodde Thorsen sammen med sin familie i Bugges gate 3. Som konfirmant i 1918 bodde han i Helgesens gate 5. I 1923 kjøpte Fredrik Emil Thorsen Tordenskjolds gate 23, og det ble også sønnens og senere svigerdatterens hjem. Som enkemann flyttet Thorsen til «aldersblokka» på Langestrand.

Liv

<onlyinclude> Thorsen lærte seg å spille trekkspill på Torstrand. Han startet med et toraders trekkspill som tiåring. I 1919 – med 40 øre i timelønn – gikk han til anskaffelse av sitt første kromatiske trekkspill. Thorsen hadde klart å spare noen kroner og resten fikk han låne av en tante. Dette gjorde at Thorsen kunne legge de nødvendige 375 kroner på disken i musikkforretningen. Siden ble det flere ulike knappetrekkspill - 22 totalt.

Han var aldri heltidsmusiker. Thorsen arbeidet i mange år hos Alfred Andersens Mekaniske Verksted & Støperi. I 1946 ble han ansatt i kommunens veivesen, og dette arbeidet var hans hovedinntektskilde. Et musikkblad utropte Thorsen til Larviks trekkspillkonge. I artikkelen 60 år, som stod i Larvik Morgenavis' utgave av 12. februar 1963, kunne en lese følgende: «Som musiker er han ivrig etter å gi råd både om instrumentet og om den riktige måten å spille på, og ingen får nei når de ber ham om et tips.» Thorsen ble ofte benyttet som konsulent da ungdommer skulle kjøpe sitt første trekkspill. Han skrev i 1968 skrev en konsertmasurka med tittelen «Sissel-masurka» til sin sønnedatter. Den ble senere spilt inn på kassett av Hilmar Fredriksen.

I 1954 var Thorsen med på å grunnlegge Larvik Trekkspillklubb og ble æresmedlem i 1983. Han var også æresmedlem av Skiensfjordens Trekkspillklubb. Thorsen var sekretær i styret til Fram Eldres avdeling 1954–1955.

Spilleoppdrag

Han spilte ofte i brylluper og på dansetilstelninger, alene eller sammen med andre musikere. Thorsen opptrådte mye for Torstrand Vel, være seg det var på et festmøte, årsmøter, juletrefester eller et møte i regi av Torstrand Vels Dameklubb. På juletrefesten i 1960 hadde han et festlig innslag med en mekanisk dukke. Ellers spilte Thorsen på årsmøter til Byskogen Vel, Treschow Fritzøe Bedriftsidrettslag og Langestrand Nyttige Selskab. Han opptrådte også mye hos humanitære foreninger, slik som Langestrand Gamlehjemsforening, Larvik og omegn Hørselvern samt Larvik og omegn Revmatikerforening. På revmatikerforeningens møte 22. november 1973 skrev Østlands-Posten at «Henken spilte marsjer og gode stykker med fynd og klem så det smalt i veggene, og han fikk god applaus.» På vårfesten til Langestrand Gamlehjemforening i 1978 spilte han og fortalte også to morsomme historier. Da Norsk Folkehjelp, Larvik lag 27. august 1978 arrangerte en busstur for eldre, uføre og ensomme mennesker, underholdt Thorsen med muntre historier og trekkspillmusikk.

Han medvirket blant annet på en tilstelning i 1967 for alderstrygdede og pensjonister på Festiviteten (hvor sønnen Svein Thorsen var primus motor), på femårsjubileet til foreningen «Havfruene» i 1968 og på en førjulsfest for de kommuneansatte på Farrishallen i 1972.

Blant de musikerne Thorsen spilte med var Ragnhild Blyberg (piano), Ragnar Nyquist (fiolin), Alf Halvorsen (fiolin) og Johan Halvorsen (mandolin og banjo).

Som medlem av Henkens trio opptrådte han på Villa Farris og i Societetsbygningen på Farris Bad. De øvrige medlemmene av trioen var Albert Kristiansen og Alf Bjørndal. I weekendene stod Thorsen for solounderholdning på Larvik/Frederikshavn-ferjene Peter Wessel og Cort Adeler.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Langeland 1953:120