 Søren Georg og Anne Marie Abel. Silhuetten blei laga av venen deira Peder Mandrud Tuxen. f. Simonsen (døypt 5. januar 1781 i Risør, død 23. desember 1846 i Gjerstad) var prestefrue i Finnøy og Gjerstad. Ho var kjøpmannsdotter, ho var gift med den populære og forstandige presten Søren Georg Abel, og ho var mor til mellom anna matematikaren Niels Henrik Abel. Ein skulle tru det var oppskrifta på eit godt og lukkeleg liv, men kjøpmannen gjekk konkurs, presten hamna i vanære og matematikarsonen døydde ung. Når Anne Marie allereie før desse problema hadde byrja søkje lukka i botnen av ei flaske, blir dette for ein stor del ei trist livshistorie. Les mer …
 Risør 1817 Foto: ukjent/kilde fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Arendal i 1723. Risør var en av havnene med flest skipsanløp i hele Norge på slutten av 1700-tallet. Båtene var allikevel relativt små og mange gikk i pendelfart med jernvarer og trelast til Danmark. Med seg hjem fra Danmark hadde disse med seg korn og andre fødevarer. Les mer …
«Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo.
Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten. Les mer …
 Kystlaget Øster Riisøer, trebåtbrygga i Risør. Foto: Heidi Thöni Sletten (2014) Kystlaget Øster Riisøer, Risør kommune, ble etablert i juli 2008 og har om lag 100 medlemmer. Kystlaget skal ta vare på den lokale kystkulturen og arrangerer kurs i alt fra lokale mattradisjoner til prambygging. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2015 for sitt gode arbeid.
- Kystlaget leier deler av den gamle båtbua til K. Christensen på Hammeråker, nærheten av Moen trebåtbyggeri. Hver vinter arrangert kystlaget prambyggingskurs, en ti-talls medlemmer fått bygge sine egne prammer.
- Kystlaget forvalte 22 båtplassene på den innerste brygga på indre havn til trebåteierne. Brygga er fylt opp av trebåter, og bare trebåter.
- Kystlaget har valgt å adoptere Stakenaustet på Stangeholmen som sitt kystkulturminne i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne.
- Kystlaget har stor kursvirksomhet i alt fra lokale mattradisjoner, sjømannskap, knuter, spleising, stell av sjektemotorer til prambygging.
- Kystlaget har årlig stand under Trebåtfestivalen i Risør og har blitt kåra til den fineste standen.
- Kystlaget samarbeider også om drifta av Kanonjolla Øster Riisøer 3 og redningsskøyta Risør II. Les mer …
 Otto Claudius Munthe Tobiesen ( 1764- 1849) var byfogd i Risør. I ettertid huskes han særlig gjennom legatet enkefru Maren Tobiesen opprettet i deres navn, som velstående medlem av Risørs borgerskap, samt for kommisjonsarbeidet i etterkant av kornopprøret i Lyngør og Dypvåg i 1801. Han var også stevnet for å ha smuglet en rekke forskjellige matvarer til Risør under blokkaden fra 1807-1813. Les mer …
| 
