Husmannsplasser i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Tabellen inneholder navngitte husmannsplasser i Skedsmo fra 1600-tallet til omkring 1900.

Navn Under garden Merknader
Finnbråten Torgenrud. Gnr. 3. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Gullerud Torgenrud. Gnr. 3. Plassen het Gullerud i 1701, Finbråten i 1711. Plassnavna brukes senere om hverandre. Oppført i folketellinga 1865 som husmann med jord, i 1875 som husmann og tømmermann. Ble skilt ut i 1907.
Branderudeie Branderud. Gnr. 4. Nevnt i en åstedstrette på Asakmoen i 1669 at husmannsplassen var bebodd 25 år tidligere.
Bollerud Branderud. Gnr. 4. Nevnt i Manntallet 1701, i et skattemanntall 1717 og i matrikkelen 1838 som bnr. 3.
Tjernsrud Bollerud. Gnr. 4. bnr. 3. Fraskylddelt Bollerud i 1908. Navnet ble også skrevet Kjensrud og Kjernsrud. Da den lå under Branderud, ble den i 1815 skrevet Kiends-Tangen.
Løkken Branderud. Gnr. 4. Nevnt i et salgsdokument i 1836 med mølle, to vannfall og to damstokker.
Nilserud Branderud. Gnr. 4. Husmann med jord oppført i folketellinga i 1865, oppført som strandsitter i folketellinga 1875.
Sjursrud Branderud. Gnr. 4. Nevnt i et skifte i 1752. I matrikkelen 1904.
Tjernstangen Branderud. Gnr. 4. Salgsdokument fra 1815.
Asakflaen Østre Asak. Gnr. 5. Også kalt Flaen. Nevnt i Matrikkelforarbeidet 1723, i et livstidsfeste 1723, i skifter 1744, 1752, 1786 og 1809. Matrikulert før folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Fluerud Østre Asak. Gnr. 5. Nevnes i skattemanntall 1717, i Matrikkelforarbeidet 1723 i et skifte 1743, i et forlik 1780 og i folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord. Nevnes siste gang i folketellinga 1891 som den siste husmannsplassen på Østre Asak. To plasser er nevnt under Østre Asak i 1723.
Hareton Østre Asak. Gnr. 5. Nevnt i et skifte 1801.
Asakmoen Vestre Asak. Gnr. 6. Også kalt Moen. Asakmoen nevnt i Manntallet 1701, i skattemanntallet 1717, i Matrikkelforarbeidet 1723 og som husmannsplass med jord i folketellingene 1865, 1875 og 1891. Skjøte på plassen i 1916, fikk bnr. 4.
Asakneset Vestre Asak. Gnr. 6. Oppført som husmann med jord i folketellingene 1875 og 1891.
Asakbakken Mellom-Asak. Gnr. 7. Nevnes i Matrikkelforarbeidet 1723, i 1840 da husmannen døde og husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Var husmannsplass til 1912. Den siste husmannen, Karl Asakbakken, fikk Kongens fortjenestmedalje i 1924 for sitt arbeid i herredstyret og annet politisk arbeid, og for et langvarig arbeid for å bedre arbeiderklassens kår.
Asakbråten Mellom-Asak. Gnr. 7. Husmann med jord og skomaker i folketellinga 1865, leilendimg i folketellingene 1875 og forpakter i 1891-tellinga. Plassen ble utskilt fra Mellom Asak i 1916 og fikk bnr. 11.
Asakeie Nordre Asak. Gnr. 8. I folketellinga 1801 nevnes tre husmenn med jord på Asakeie.
Asakenga Nordre Asak. Gnr. 8. Oppført i Manntallet 1701, folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord.
Asakhagen 1 Nordre Asak. Gnr. 8. Nevnt ved et dødsfall i 1834. Ble matrikulert i 1855. I matrikkelen 1886. Fikk bnr. 2.
Asakhagen 2 Nordre Asak. Gnr. 8. Ble solgt fra Nordre Asak og matrikulert i 1848. Fikk bnr. 3. En strandsitter er nevnt under bruket Asakhagen i folketellinga 1865.
Næs Nordre Asak. Gnr. 8. Oppført i Manntallet 1701. Også kalt Asakneset. Plassen solgt i 1844. I matrikkelen 1886.
Traskopp Nedre Asak. Gnr. 9. Nevnt i skattemanntallet 1717 og plass uten utsæd i Matrikkelforarbeidet 1723.
Hauglibakken Haugli. Gnr. 10. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865, husmann med jord og smed i 1875. Lå under Vestre Haugli.
Gislerud Haugli. Gnr. 10. Ble skylddelt fra Østre Haugli, oppført i matrikkelen 1838. Ble også kalt Jekslerud og Gislerudødegården.
Nybrøtte Haugli. Gnr. 10. Husmann med jord i folketellinga 1865.
Brannsnatta Enger. Gnr. 11. Oppført i Manntallet 1701, som husmann med jord på Brandsnatmo i folketellinga 1875. I matrikkelen 1886.
Engerhagen Enger. Gnr. 11. Oppført i Manntallet 1701, husmann med jord i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1886. Også kalt Hagen.
Fuglesangen Enger. Gnr. 11. Nevnt i skattemanntall 1717, i Matrikkelforarbeidet 1723, i bygselbrev 1756 og i matrikkelen 1838 som eget bruk.
Nygård Nordre Ullreng. Gnr. 12. Plassen nevnt i skifter i 1785 og 1806 og i matrikkelen 1886.
Dekarud Søndre Ullreng. Gnr. 14. Plassen nevnt i 1759, husmannsplass med jord i folketellingene 1865 og strandsitterplass i 1875.
Sundstua Søndre Ullreng. Gnr. 14. Plassen solgt i 1823 til fergemannen Hans Nielsen Sundet. Oppført i matrikkelen 1838. Se Sundstedet Leirsund.
Ullrengbråten Søndre Ullreng. Gnr. 14. I matrikkelen 1838. Også kalt Bråten.
Kjusenga Nordre Kjus (?). Gnr. 16. Oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.
Kjusløkka Nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål hage.
Dammen Søndre Kjus. Gnr 17 Husmann oppført i folketellinga 1891.
Kjuseie Søndre Kjus. Gnr 17. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Kjushagen Søndre Kjus. Gnr. 16. Oppført som husmann med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.
Kjusneset Søndre Kjus. Gnr 17. Omtales i skattemanntallet 1717, i skifter 1752 og 1801, husmann og fattiglem i folketellinga 1865.
Malerstua Søndre Kjus. Gnr 17. Husmann med jord og snekker oppført i folketellinga 1875.
Søndre Farseggen Søndre Kjus. Gnr. 17. Oppført i Manntallet 1701, i skattemanntall 1717, i skifte 1752. Husmann med jord i folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Østvollen Søndre Kjus. Gnr 17. Oppført som husmannsplass i folketellingen 1891, som eier i folketellingen 1865.
Tomtneset Tomt. Gnr. 19. Husmannsplassen som nevnes i en skatteliste i 1717, hadde en utsæd på to tønner korn. I 1801 var Niels Christophersen husmann her. I 1811 var det skifte etter plassmannen. Husmann med jord oppført i folketellingene 1865 og 1875. Plassen ble også kalt Tomtstua.
Tomteie Tomt. Gnr.19. Husmann oppført i folketellinga 1865.
Hagen Slogum. Gnr 20. Nevnes i 1727 og 1733.
Slogumeie Slogum. Gnr. 20. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865. Plassen hadde navnet Slogumsgrina i folketellinga 1875.
Nordre Vollen Skedsmovollen. Gnr. 21. Oppført i folketellinga 1865.
Vestvollen Skedsmovollen. Gnr. 21. Nevnt i Titus Bülches manntall 1663-1666, i Manntallet 1701, i skifte 1720, Matrikkelforarbeidet 1723, solgt i 1824. I matrikkelen 1838.
Løkeneie Løken. Gnr. 23. Husmann med jord i folketellinga 1865. To plasser med jord hadde dette navnet i 1865.
Løkenflaen Løken. Gnr. 23. Plassen ble eget bruk i 1806. Ble også kalt Flaen. I matrikkelen 1838.
Løkenhagen Løken. Gnr. 23. Plassen er nevnt i 1717, 1723, 1785 og 1801. Ble utskilt som gårdsbruk i 1821.
Riseie Ris. Gnr. 24. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Bergsbråten Berg. Gnr. 25. Husmann med jord Oppført i folketellinga 1865 og husmann og tømmermann 1875-tellinga. Også kalt Bergseie.
Bergstua Berg. Gnr. 25. Oppført i et skifte i 1795. Boet eide husa på plassen.
Dalenga Berg. Gnr. 25. Husmann uten jord og skomaker oppført i folketellinga 1875.
Hagen Berg. Gnr. 25. Nevnt 1717. I matrikkelen 1886.
Gåsevika Østre Brøter. Gnr. 26. Nevnt i et skifte i 1786. Husmann med jord i folketellinga 1875, husmann i 1875-tellinga.
Bakken Vestre Brøter. Gnr. 27. Omtales i et skifte i 1737 og i folketellinga 1891.
Brøtereiet Vestre Brøter. Gnr. 27. Plassen er oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875. I 1886 er den oppført i matrikkelen med gnr. 27, bnr. 4.
Gåsevikløkka Vestre Brøter. Gnr. 27. Nevnt første gang i forbindelse med et dødsfall 1725, i et skattemanntall i 1727, i skifter 1763, 1786 og 1826, i folketellingen 1801 som husmannsplass med jord. Plassen ble solgt i 1822 og er oppført i matrikkelen 1838 med gnr. 27, bnr. 3.
Knusperud Skogvoll. Gnr. 28. Nevnt i et skattemanntall i 1717.
Skogvollsenga Skogvoll. Gnr. 28. Plassen nevnt i 1730, i 1740-åra og i 1823. I matrikkelen 1886.
Brenna Vestre Sørum. Gnr.29. Nevnes i skifte i 1820. To husmenn med jord i 1865, en husmannsenke og en husmann med jord i 1875, en husmann i 1891.
Ekelund Vestre Sørum. Gnr.29. Nevnes i skifte i 1703 og 1760. I matrikkelen 1886.
Lund Vestre Sørum. Gnr.29. Husmann med jord i folketellinga 1865, en husmannsenke oppført i 1875-tellinga.
Lurketangen Vestre Sørum. Gnr.29. Nevnes i skifte i 1754. Husmann med jord i 1865. Dette var et hvilested for plankekjørere.
Mosen Vestre Sørum. Gnr.29. Tre husmenn med jord i folketellinga 1865.
Ny Ekelund Vestre Sørum. Gnr.29. Husmann og sagarbeider oppført i folketellinga 1865.
Oksefjellet Vestre Sørum. Gnr.29. Nevnes i skifte i 1730. Husmenn med jord i folketellingene 1865, 1875 og 1891.
Vangen Vestre Sørum. Gnr.29. To husmenn med jord og jernbanearbeidere oppført i folketellinga 1865.
Blindingstua Østre Sørum. Gnr. 30. Nevnes i et skattemanntall 1717 og i skifter i 1738 og 1754.
Furuset Østre Sørum. Gnr.30 Husmann med jord i folketellingene 1865 og 1875.
Isakken Østre Sørum. Gnr.30. Nevnes i skattemanntall 1717 og i et skifte i 1730.
Over Østre Sørum. Gnr.30. Nevnes i skifte i 1816 og 1821. Fire husmenn med jord oppført i folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Sørumsfjellet Østre Sørum. Gnr.30. Nevnes i et skifte 1852. Oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865, som husmann i 1875-tellinga.
Sørumsneset Østre Sørum. Gnr. 30. Her var det flere husmannsplasser med samme navn. Nevnt i et livstidsfeste 1811, i folketellinga 1865 tre husmenn med jord, i 1875 to husmenn med jord og en husmannsenke.
Teigen Østre Sørum. Gnr.30. Husmannsplass med litt jord.
Strømmen Vestre Kjeller. Gnr. 31. Plassen omtales første gang i Titus Bülches manntall 1663-1666. Nnevnt i tingprotokoller 1675 og 1688, i Manntallet 1701, i skattemanntall 1717, i skifter 1723 og 1729, i livstidsfeste 1793, i folketellinga 1801 som husmann med jord, i et auksjonsskjøte 1868.
Furulund Østre Kjeller. Gnr. 32. Nevnt første gang i Manntallet 1701, i skattemanntall 1717, i et salgsdokument 1836. Utskilt i 1838 med gnr. 32, bnr. 1.
Grana Østre Kjeller. Gnr. 32. Oppført i folketellinga 1875.
Kjellereiet ? Flere bosteder under Kjeller gikk under navnet Kjellereie i folketellinga 1865 og i tidligere kilder. På tre av bostedene bodde det husmenn med jord i 1865.
Kjellerholen Østre Kjeller. Gnr. 32. Nevnt i Manntallet 1701 og skattemanntall 1717. Ble solgt i 1830, og oppført i matrikkelen 1838 med gnr. 32 og bnr. 8.
Kjellersletta ? Oppført i folketellingea 1865. Solgt i 1909.
Kjellerstua ? Nevnt i skifter 1810 og 1816 og 1852 og i folketellinga 1891.
Løkka Vestre Kjeller. Gnr. 31. Husmannsplass med jord i folketellinga 1891.
Mosen-Kjellereiet Østre Kjeller. Gnr. 32. Nevnt i en salgskontrakt i 1805.
Svenskestua ? Plassen ble ryddet mellom 1820 og 1860.
Tangen ? Nevnt i skifter 1740 og 1747.
Lille Nitteberg Østre Nitteberg. Gnr. 33. Ryddet 1802 av general Blücher. Tre husmenn med jord oppført på plassen i folketellinga 1865.
Lillenæbben Østre Nitteberg. Gnr. 33. Kalles også Glabak i 1875.
Hushagen Østre Nitteberg. Gnr. 33. Nevnt i et kongelig reskript 1791 og i en besiktigelse i 1792.
Kamperud Vestre Nitteberg. Gnr. 34. Plassen er nevnt i skattemanntallet 1717.
Nittebergstranda Vestre Nitteberg. Gnr. 34. Ble også kalt Stranda. Var husmannsplass til 1822. Fikk bnr. 4 i matrikkelen 1838.
Nittebergkleiva Vestre Nitteberg. Gnr. 34. Trolig denne plassen som er nevnt i 1801, oppført som plass i folketellinga 1891.
Nittebergenga Vestre Nitteberg. Gnr. 34. Oppført i folketellingene 1865, 1875 og 1891.
Nittebergflaen Vestre Nitteberg. Gnr. 34. Oppført i folketellingene 1865 og 1875. Også kalt Nylænne.
Holt østre Østre Holt. Gnr. 35. Oppført som Holt østre, det samme som gårdsnavnet. I folketellinga 1865 hadde plassen to husstander, en med litt jord og en uten jord.
Farseggen Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Nevnt i skattemanntall 1717, i et skifte 1749. I folketelliga 1865 er plassen oppført som selveierbruk. I matrikkelen 1886.
Haugerud Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Nevnt i en besiktigelse 1772 og i folketellinga 1865.
Marenlund Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Sokneprest Niels Høegh døpte om Ringebo til Marenlund i 1777. Den ble kalt opp etter hans kone Maren. Husmann med jord oppført i folketellingene 1865 og 1875.
Ringebo Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Plassen fikk navnet Marenlund i 1777 da sokneprest Niels Høegh døpte den om. Oppført i folketellingene 1801, 1865 og 1875. I matrikkelen 1904.
Sandbakken Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Nevnt i manntallene 1666 og 1701, i folketellingene 1801 og 1875. I matrikkelen 1886.
Skinnfellen Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Fikk navnet Høgslund da den ble skylddelt fra Huseby.
Slengåsen Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Nevnt i skifte i 1765, ved åbotsforretning i 1772, i et feste 1843 og oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865.
Sten Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Nevnt i Manntallet 1701, folketellinga 1801, i et skifte 1839 og i et feste 1842.
Svendby Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Oppført i folketellinga 1865.
Vestvollen Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr 37. Oppført i manntallet 1666, i Manntallet 1701, i et skifte 1720, i en befaring i 1772, i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1886.
Midtskog Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr. 37. Oppført i Manntallet 1701, i Matrikkelforarbidet 1723, i et skifte 1765, husmann med jord i folketellingene 1801,1865 og 1875. I matrikkelen 1886 med bruksnummer 2.
Høgslund husmannsplass Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Gnr. 48. Plassen het opprinnelig Skinnfellen, men ble omdøpt av sokneprest Niels Høegh og fraskylddelt i 1777.
Høgslundbråten Høgslund. Gnr. 38. To innerster bodde på plassen ifølge folketellinga 1865.
Brånåsbakken Nordre Brånås. Gnr. 39. Nevnt som rydningsplass 1717 og i skifter 1737, 1769 og 1795. I matrikkelen 1886.
Furua Nordre Brånås. Gnr. 39. Fraskylddelt Nordre Brånås i 1820. I matrikkelen 1838.
Tuterud Søndre Brånås. Gnr. 40. Nevnt i et skifte 1736 og i en åbotsforretning 1802. I matrikkelen 1904.
Nedre Tuterud Søndre Brånås. Gnr. 40. Husmann med jord oppført i forketellinga 1865.
Øvre Tuterud Søndre Brånås. Gnr. 40. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865 og to husmenn i med jord i 1875-tellinga.
Møieneie Møien. Gnr. 42. Oppført som husmannsplass i folketellinga 1875. Kan enten være Nordre eller Søndre Møienstranda.
Nordre Møienstranda Møien. Gnr. 42. Nevnt i Manntallet 1701, i et skifte i 1792 og 1806, var husmann og bondeskomaker i folketellinga 1801 og husmann med jord 1865. Plassen ble delt før 1865 i Nordre og Søndre Møienstranda. Husmann med jord i 1865-tellinga.
Søndre Møienstranda Møien. Gnr. 42. Nevnt i Manntallet 1701, i et skifte i 1792 og 1806, var husmann og bondeskomaker i folketellinga 1801 og husmann med jord 1865-tellinga. Plassen ble delt før 1865 i Nordre og Søndre Møienstranda. Husmann med jord i 1865.
Jogstadeie Jogstad. Gnr. 43. Husmann oppført i folketellinga 1865, husmann og husmannsenke i 1875-tellinga.
Stubberud Jogstad. Gnr. 43. Husmann oppført i folketellingene 1875 og 1891. Oppført i matrikkelen 1904 med bnr. 2.
Skolseggeie Nedre Skolsegg. Gnr. 44. To husmenn med jord oppført i folketellinga 1865, en husmann i 1875-tellinga. I matrikkelen 1904.
Skolseggenga Øvre Skolsegg. Gnr. 45. Nevnt i en gårdsoverdragelse i 1796. Var fraskylddelt bruket i 1809 som bnr. 2. Ble også kalt Engen.
Skolseggfjellet Øvre Skolsegg. Gnr. 45. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865. I matrikkelen 1903 med bnr. 4.
Byenga Værhaug. Gnr. 46. Husmannsenke bodde på plassen ifølge folketellinga i 1875, husmann oppført i 1891-tellinga.
Høgtveita Værhaug. Gnr. 46. Saxe Tuetten nevnt i manntallet 1664, gårdens bruker festet plassen til sin svoger i 1770, nevnt i et skifte 1795, husmann med jord oppført i folketellinga 1865. Høgtveita solgt og matrikulert i 1904 med navnet Tveita.
Værhaugsand Værhaug. Gnr. 46. Nevnes som Sand i en eiendomsoverdragelse i 1763, i forbindelse med et dødsfall i 1800, i et skifte 1861, husmannsenke med jord i folketellinga 1865, oppført som plass i 1891-tellinga. I 1865-tellinga kalt Wærhaugeie der det bodde trehusstander, en husmann med jord og to husmannsenker med jord.
Fossumstua Fossum. Gnr. 47. Feste til bruk og beboelse i 1801, husmann med jord i 1865-tellinga trolig med navnet Fossumeie, i 1875 husmann.
Lindbo Fossum. Gnr. 47. Kan være plassen som er nevnt i Titus Bülches manntall 1663-1666 eller i Matrikkelforarbeidet 1723.
Engen Fossum. Gnr. 47. Kan være plassen som er nevnt i Titus Bülches manntall 1663-1666 eller i Matrikkelforarbeidet 1723.
Husebygrina Huseby. Gnr. 48. Husmann med jord oppført i folketellinga 1875.
Husebystua Huseby. Gnr. 48. Oppført i Matrikkelforarbeidet 1723, i et livstidsfeste 1783, i et bygselbrev 1806,
Jonstua Solberg. Gnr. 49. Nevnt i skifter i 1749 og 1754, i folketellinga 1865 som husmannsplass med jord. Oppført i matrikkelen 1886 som bnr. 10.
Mosebekk Solberg. Gnr. 49. Nevnt i et skattemanntall 1717, i et skifte i 1748 og husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Oppført som eget bruk i folketellingen 1891.
Myrengen Solberg. Gnr. 49. Nevnt i skifte 1742 og 1747. Oppført som selveierbruk i folketellinga 1865.
Myrhaug Solberg. Gnr. 49. Plassen lå under Østre Solberg. En husmannsenke drev plassen i 1865. Eget bruk i 1875. Bnr. 9 i matrikkelen 1886.
Solbergeie Solberg. Gnr. 49. Plassen lå under Østre Solberg. Det var to husmenn med jord på plassen ifølge folketellinga 1865. Den ene bodde i Stenerstuen.
Solbergenden Solberg. Gnr. 49. Nevnt i et skjøte i 1928. Den ble fraskylddelt Solberg i 1875. Ble også kalt Enden.
Braaten Ringnes. Gnr. 50. Dette er nok plassen som er oppført i folketellingen 1801. Plassen ble solgt i 1804.
Fiskeløkka Ringnes. Gnr. 50. Dette er en løkkeplass som i 1804 ble brukt av en husmannsenke. Den ble solgt dette året.
Ringneseie Ringnes. Gnr. 50. Nordre Ringnes hadde to husmannsplasser med dette navnet i folketellinga 1865. Begge hadde jord. Under Søndre Ringnes er oppført en husmann med jord på plassen Ringneseie i samme telling.
Ringnesstua Ringnes. Gnr. 50. Husmann oppført i folketellinga 1875.
Tærudbråten Østre Tærud. Gnr. 51. Husmann med jord oppført i folketellinga 1875.
Tærudeie Østre Tærud. Gnr. 51. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Tærudgrina Østre Tærud. Gnr. 51. Husmann med jord oppført i folketellingene 1865, 1875 og 1891.
Tærudstua Østre Tærud. Gnr. 51 Den ene husmannsplassen som er nevnt 1801, er trolig Tærudstua. Ble solgt i 1825, er oppført i matrikkelen i 1838.
Holmseie Holm. Gnr. 53. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865, også oppført en husmann i tellingene 1875 og 1891. Lå under Nordre Holm.
Nordli Holm. Gnr. 53. Nevnt som husmannsplass i et salgsdokument 1796. Skjøte på plassen i 1848. I matrikkelen 1886.
Skarudeie Skarud. Gnr. 54. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Leikvollstua Leikvoll. Gnr. 55. Legvollstuen nevnes i et skifte i 1725. Var husmannsplass til 1845 da den ble solgt. I matrikkelen 1886.
Kroken Myrer. Gnr 56. Husmann og skredder oppført i folketellingen 1801. Ble solgt omkring 1845. I matrikkelen 1886, fikk bnr. 11.
Lurud Myrer. Gnr 56. Nevn 1718. Solgt i 1826. I matrikkelen 1886.
Løken Myrer. Gnr 56. Oppført i et manntall (?) i 1727 og i et skifte 1827.
Myrereie Myrer. Gnr 56. Nevnt i 1718 og som husmannsplass uten jord i folketellinga 1865.
Salerud Myrer. Gnr 56. Også kalt Salmakerstua i 1747. Fradelt i 1761 fra Søndre Myrer. I matrikkelen 1838 med bnr. 3.
Åsen Myrer. Gnr 56. Plassen er nevnt i et skifte i 1717. Kalles også Slengåsen. Eget bruk i 1827. I matrikkelen 1838 med bnr. 2.
Bergereie Søndre Berger. Gnr. 57. Oppført i folketellinga 1865 som husmannsplass med jord.
Bergereie Nordre Berger. Gnr. 58. Oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865.
Finnstua Nordre Berger. Gnr. 58. Oppført som husmannsplass uten jord i folketellinga 1801. Her bodde skolemester Petter Olsen med sin familie på fem og husmannskona Anne Pedersdatter (1774-1895).
Gropa Hellerud. Gnr. 59. Plassen ble også kalt Kjøkkengropa.
Sundtveita Hellerud. Gnr. 59. Solgt på auksjon i 1815. Oppført fem husholdninger på plassen i 1865, fire med og en uten jord.
Hellerutveita Hellerud. Gnr. 59. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Smerud Hellerud. Gnr. 59. Nevnt i et salgsdokument i 1754.
Kragerudhagen Kragerud. Gnr 61. Nevnes i en skatteliste i 1717 og i folketellingene 1865 og 1875. I folketellinga 1865 er det oppført to husmenn med jord.
Rykkinn Kragerud. Gnr. 61. Navnet er et imperativnavn, og forekommer flere steder som navn på hvilesteder og skjenkestuer, og det betyr kom inn (rykk inn). Plassen var også et hvilested som lå ved den gamle kongeveien. Nevnt i Titus Bülches manntall 1663-1666, i matrikkelen 1664, i 1700, i 1717, i et skifte 1719, i Matrikkelforarbeidet 1723. Skrivemåten var Røckind. To husmenn er nevnt i folketellingen 1801.
Bakken Fletstein. Gnr. 62. Nevnes i 1727. To husmenn nevnt i 1801.
Fletsteinsødegården Fletstein. Gnr. 62. Nevnt i en rettssak i 1695. Se Joen Nilsen.
Haugsholbråten Lahaug. Gnr. 64. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Lahaugeie Lahaug. Gnr. 64. Plassen nevnt i tilknytning til folk som bodde der mellom 1681 og 1753.
Løvåsen Lahaug. Gnr. 64. Husmann uten jord oppført i folketellinga 1875.
Moen Lahaug. Gnr. 64. Moen er trolig samme plassen som Lamoen og Lahaugmoen. Nevnt som Moen i Matrikkelforarbeidet 1723, i syns- og takstforretnng i 1792. Som Lahaugmoen i 1700, i skattemanntall 1717, i skifte 1746 og 1773, som privilegert kro i 1801, gjestgiversted i 1802, drev småhandel fra 1838 bevilget av formannskapet, i folketellinga 1875. I folketellinga 1865 bodde det tre husmenn på Moen: En med jord, en uten jord og en uten jord og skomaker. I matrikkelen 1886.
Nyborg Lahaug. Gnr. 64. Oppført i folketellinga 1891.
Nygård Lahaug. Gnr. 64. Oppført i folketellinga 1891. Overtatt av militæretaten i 1899.
Steinløkka Lahaug. Gnr. 64. Nevnt som husmannsplass og hvilested.
Østre Lahaug Lahaug. Gnr. 64. Nevnt i et bygselbrev i 1778.
Åsen Lahaug. Gnr. 64. Nevnt omkring 1800 og i forbindels med dødsfall i 1853.
Åsen Karterud. Gnr. 65. Plassen ble også kalt Gjelleråsen og i 1865 Lauvåsen. Oppført som Åsen i manntallet 1701, i skifter 1735, 1739 og 1743 og folketellingene 1801, 1865 og 1875, i 1865 og 1875 hadde husmannen jord. I 1890 flyttet den siste husmannen, husene ble revet og plassen lagt øde.
Karterudbråten Karterud. Gnr. 65. Nevnes i et skifte i 1810.
Lukeenga Luke. Gnr. 66. Husmannsplass fra 1825. Oppført i folketellingene 1865, 1875 og 1891, i 1865 husmann med jord.
Tærudenga Vestre Tærud. Gnr. 67. Husmannsplass til 1851 da den ble matrikulert. I matrikkelen 1886.
Tærudfjellet Vestre Tærud. Gnr. 67. Oppført som husmannsplass med jord i folketellingene 1865 og 1875.
Tærudtajet Vestre Tærud. Gnr. 67.
Haugsholbråten Haugsholen. Gnr. 68. I folketellinga 1865 er husmannsplass oppført med jord. Den samme husmannen bodde på plassen ifølge folketellinga 1875.
Gullhaug Melby. Gnr. 69. Nevnt i 1800, i et skifte i 1808 og husmannsplass med jord i folketellingene 1865. Også kalt Melbyeie i 1865. Matrikulert 1912 som bnr. 5.
Engen Melby. Gnr. 69. Nevnt i deleforretning i 1766. Lagt til Nordre Melby.
Hagelykkja Melby. Gnr. 69. Nevnt i 1800, i et skjøte i 1821. Dette er trolig Melbyløkka i folketellinga 1875 som var husmannsplass med jord.
Melbybråten Melby. Gnr. 69. Husmann med jord oppført i folketellingene 1865 og 1875. Nevnt i folketellingen 1891. Også kalt Bråten og Melbyeie.
Tømte Melby. Gnr. 69. Nevnt i Manntallet 1701, i skifter 1741 og 1750, i en deleforretning 1766 og i folketellinga 1865 som plass med jord. Husmann Tollef Olsen flyttet husene til Lillestrøm dette året, og plassen ble slettet.
Lasserud Søndre Hvam. Gnr. 70. Nevnt i Matrikkelforarbeidet 1723.
Tomta Søndre Hvam. Gnr. 70. Husmann med jord oppført i folketellingsa 1865. I matrikkelen 1886. Også kalt Hvamseie.
Finnstua Valstad. Gnr. 71. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Valstadbakken Valstad. Gnr. 71. Nevnt i Manntallet 1701 og i et skattemanntall 1717. Trolig samme plass nevnt i Matrikkelforarbeidet 1723. I matrikkelen 1838. Også kalt Bakken.
Valstadsletta Valstad. Gnr. 71. Nevnt i Manntallet 1701. Eget bruk i 1803. I matrikkelen 1838. Også kalt Sletta.
Engen Nordby. Gnr. 72. Nevnt i et skattemanntall 1717.
Nordbyhagen Nordby. Gnr. 72. Nevnt i et skifte i 1792. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Nordbyholen Nordby. Gnr. 72. Nevnes som Holen i Manntallet 1701. En husmann med jord og en uten jord og tømmerkjører oppført i folketellinga 1865.
Slettbråten Nordby. Gnr. 72. Nevnt i et bygselbrev 1795.
Furuholt Stav. Gnr. 73. Husmann oppført i folketellinga 1865.
Stavseie Stav. Gnr. 73 Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Stavsenga Stav. Gnr. 73. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Stavstranda Stav. Gnr. 73. Husmannsenke med jord oppført i folketellnga 1865.
Trosterud Stav. Gnr. 73. Nevnt i skattemanntall 1717.
Bleien Nordre Skjetten. Gnr. 74. Nevnt i tiendemanntall 1717, men eksisterte før denne tid fordi Arne Bleien (1640-1708) var husmann under Nordre Skjetten. I folketellinga 1865 husmann med jord.
Nygård Nordre Skjetten. Gnr. 74. Nevnt i et skifte i 1786, i folketellinga 1865 husmann med jord.
Bjerke Ryen. Gnr. 75. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865. I matrikkelen 1904.
Clemetstua Ryen. Gnr. 75. Omtalt i et skifte i 1790. Sagmester med jord i 1865. I matrikkelen 1886.
Evensrud Ryen. Gnr. 75. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Fjellet Ryen. Gnr. 75. Nevnt i Manntallet 1701. Ble også kalt Ryeneie. Sagmester med jord i folketellinga 1865. Er utskilt som eget bruk i folketellinga 1875, og har bnr. 25 i matrikkelen 1904.
Grina Ryen. Gnr. 75. Nevnt i et skifte i 1776. Sagmester med jord i folketellinga 1865. I matrikkelen fra 1886 har den fått bruksnummer 13 c under navnet Grinden.
Hella Ryen. Gnr. 75. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865. I matrikkelen 1904.
Jordet Ryen. Gnr. 75. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865. Fradelt Ryen i 1886. I matrikkelen 1904.
Mjølnerstua Ryen. Gnr. 75. Omtalt i et skifte i 1750. Også kalt Møllerstua. To sagmestre med jord i folketellinga 1865.
Ryenbakken Ryen. Gnr. 75. Ryenbakken nevnt i 1750-åra. I folketellingene 1865 og 1875 omtalt som Ryenhagabakken. Husmannen hadde jord. Fradelt Ryen i 1884 som brn. 4.
Ryenhagen Ryen. Gnr. 75. Nevnt i et skifte i 1770.
Ryenkleiva Ryen. Gnr. 75. To sagmestre med jord oppført i folketellingene i 1865 og 1875. I matrikkelen fra 1886 har den fått bnr. 8. Også kalt Kleven.
Thorestua Ryen. Gnr. 75. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Trosterud Ryen. Gnr. 75. Plassen er nevnt i et skifte i 1732. I matrikkelen 1886 har den fått bruksnummer 14. I 1890 ble småbruket lagt til Ryen.
Tørgerstua Ryen. Gnr. 75. To sagmestre med jord oppført i folketellinga i 1865. Fradelt Ryen i 1884.I matrikkelen 1904.
Østerdalen Ryen. Gnr. 75. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Aspelund Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester med jord bodde på plassen ifølge folketellinga 1865, husmann og sagarbeider 1875-tellinga.
Bakken Stalsberg. Gnr. 77. Hans Bakken er nevnt under Stalsberg i 1697. Bakken nevnt i skifter 1727 og 1747. Sagmester og husmann på Bakken Peder Jacobsen nevnt i folketellinga 1801. Bakken delt i tre. I matrikkelen 1886.
Søndre Bakken Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester med jord bodde her ifølge folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Mellom Bakken Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester med jord bodde her ifølge folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Nybakken Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester med jord bodde her ifølge folketellinga 1865.
Bråten Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og skinnelegger oppført i folketellinga 1865.
Enga Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester bodde på plassen ifølge folketellingene 1865 og 1875.
Frydenberg Stalsberg. Gnr. 77. Husmann og snekker oppført i folketellinga 1865.
Frydenlund Stalsberg. Gnr. 77. Sagmesterenke uten jord og smed uten jord oppført i folketellinga 1865.
Gautebakken Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i skifter 1707, 1720, 1768, 1783. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Gislebakken Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i skifte 1764 og 1766, husmann med jord og sagdreng Lars Olsen Gislebakken bodde på plassen i 1801, skiftet eier i 1805. Husmann med jord og møller bodde på plassen ifølge folketellinga 1865.
Nedre Gislebakken Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og møller oppført i folketellinga 1865.
Gisledalen Stalsberg. Gnr. 77. Nedlagt 1865 og utlagt til grunn for Hovedbanen.
Grina Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Guldal Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i rettssak 1663 og 1689, i auksjonsskjøte 1751, i en takst 1774. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865, sagarbeider med jord i 1875-tellinga. Sagmesteren satte opp skjul til bordkjørernes hester på 1600-tallet. I matrikkelen 1904.
Nedre Guldal Stalsberg. Gnr. 77. Ett av tre bruk da Guldal ble delt. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865, husmann og sagarbeider i 1875-tellinga.
Mellom Guldal Stalsberg. Gnr. 77. Ett av tre bruk da Guldal ble delt. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Øvre Guldal Stalsberg. Gnr. 77. Ett av tre bruk da Guldal ble delt. Sagmesterenke med jord bodde her ifølge folketellinga 1865.
Søndre Guldal Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Hagen Stalsberg. Gnr. 77. Også kalt Stalsberghagen. Nevnt i skifter 1729, 1801, 1835. Matrikulert som Søndre Haga i 1838. Trolig delt. Hagaløkka solgt til Skedsmo kommune som begravelssplass.
Søndre Haga Stalsberg. Gnr. 77. Oppført i folketelling 1865 som sagmester med jord og slakter. I matrikkelen 1886. Også kalt Nilsestua.
Vestre Haga Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Hellpå Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i skifte 1848, sagmester med jord oppført i folketellinga 1865, solgte kaffe og kaker m.m. til ferdesfolk i 1880-åra.
Holen Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og møller oppført i folketellinga 1865.
Holsten Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Hoppestua Stalsberg. Gnr. 77. Skiftet eier i 1805. To sagmestre med jord oppført i folketellinga 1865.
Høybrobakken Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester Niels Gulbrandsen Høibrobakken nevnt i 1706, var hvilested for plankekjørere, plassen nevnt i skifter 1732 og 1773, skiftet eier i 1805, to sagmestre med jord og en uten jord oppført i folketellinga 1865.
Jenseberget Stalsberg. Gnr. 77. Husa på plassen ble solgt i 1778, plassen skiftet eier i 1805, sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Kastellet Stalsberg. Gnr. 77. Plassen skifter eier ifølge salgsdokument i 1805. En sagmesterenke med jord bodde her ifølge folketellinga 1865.
Korsveien Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og smed oppført i folketellinga 1865.
Klengpå Stalsberg. Gnr. 77. Sagdreng oppført i folketellinga 1865.
Knutsrud Stalsberg. Gnr. 77. Plassen skiftet eier i 1805, nevnt i skifte 1813, sagmester med jord oppført i folketellinga 1865. Plassen ble også kalt Ekra.
Land Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og sagmester oppført i folketellinga 1865.
Lillebakk Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt som Lille Bakken i 1805 da plassen skiftet eier. Husmann med jord og møller i folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Lærdal Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i salgsdokument da plassen skiftet eier i 1805, sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Nedre Lærdal Stalsberg. Gnr. 77. Skiftet eier i 1803. Husmann bodde på plassen.
Lystleir Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Nordhagen Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Nordli Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i skifte i 1822, i folketellinga 1801 nevnes sagmester og husmann Ole Halvorsen på Nordli, i 1865-tellinga sagmester med jord.
Nyhagen Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord i folketellinga 1865.
Nylende Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Skjerva Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i skifte 1768, i salgsdokument 1805 da plassen skiftet eier, oppført i folketellinga 1865 med en sagmester med jord og en uten jord.
Sletta Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og sagmester oppført i folketellinga 1865.
Strandbakken Stalsberg. Gnr. 77. Plankekjørere losjerte her på 1700- og 1800-tallet, nevnt i skifte 1722, tre husleiere oppført i folketellinga 1865, en bjelketelgjer, en snekker og en føderådskone.
Stubberud Stalsberg. Gnr. 77. Christopher husmann på Stubberud nevnt i 1727, plassen nevnt i skifte 1748, sagmester med jord oppført i folketellinga 1865
Sørli Stalsberg. Gnr. 77. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865.
Teigen Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Tømte Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og bordlesser oppført i folketellinga 1865.
Tørteberg Stalsberg. Gnr. 77. To sagmestre med jord oppført i folketellinga 1865.
Vassøya Stalsberg. Gnr. 77. Nevnt i skfte 1741 og 1747, i salgsdokument 1805, husmann med jord oppført i folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Veiby Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord og fattiglem oppført i folketellinga 1865.
Vesthagen Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord i folketellinga 1865.
Østhagen Stalsberg. Gnr. 77. Husmann med jord i folketellinga 1865.
Berg Bråte. Gnr. 78. Bodde tre husstander der ifølge folketellinga 1865, alle var sagmestre med jord. I matrikkelen 1886.
Bråtesletta Bråte. Gnr. 78. Oppført i folketellinga 1801. Da bodde en sagmester med jord der, det samme i 1865. I matrikkelen 1886. Plassen ble kalt Sletta i folketellinga 1865.
Bråtestua Bråte. Gnr. 78. Nevnt i skifter 1737 og 1798. I folketellinga 1865 bodde en sagmestre med jord der.
Flaen Bråte. Gnr. 78. Nevnt i et skifte i 1772 og i folketellinga 1801.
Gautestua Bråte. Gnr. 78. Nevnt i et skifte 1772 og folketellinga 1801. Sagmester med jord i folketellinga 1865
Møllerbakk Bråte. Gnr. 78. Møller og husmann med jord oppført i folketellingen 1865.
Møllerstua Bråte. Gnr. 78. Husmann med jord oppført i folketellinga 1865.
Nebben Bråte. Gnr. 78. Oppsitteren er nevnt i 1709, og passen i skifter 1733 og 1757. I folketellinga 1865 bodde to husstander der, begge sagmestre med jord. I matrikkelen 1904.
Nebben Bråte. Gnr. 78. Oppført i folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Syverstua Bråte. Gnr. 78. I folketellinga 1865 sagmester med jord.
Vaterland Bråte. Gnr. 78. Husmann uten jord oppført i folketellinga 1865. Matrikulert i 1886.
Brynhildsbakken Vestby. Gnr. 79. Nevnt 1778. Het trolig Brynjulfsbakken. Sagmester og husmann bodde her ifølge folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Embretstua Vestby. Gnr. 79. Oppført i et skattemanntall 1717.
Flaen Vestby. Gnr. 79. Nevnt i 1787 og 1799. To sagmestre med jord bodde her ifølge folketellinga 1865. I matrikkelen 1886.
Gresserud Vestby. Gnr. 79. Nevnt i 1811. I folketellinga 1865 er oppført sagbruksfullmektig med jord. Bnr. 8 i matrikkelen 1886.
Haugen Vestby. Gnr. 79. Oppført i et skattemanntall 1717.
Heggelund Vestby. Gnr. 79. To sagmestre oppført i folketellinga 1865: Bnr. 7. i matrikkelen 1886.
Saugdalen Vestby. Gnr. 79. Nevnt i skifter 1787 og 1845.
Nedre Smedbråten Vestby. Gnr. 79. I folketellinga 1865 oppført en sagmester med jord. Matrikulert som bnr. 15 i 1886.
Øvre Smedbråten Vestby. Gnr. 79. I folketellinga 1865 oppført en sagmester med jord. Matrikulert som bnr. 16 i 1886.
Smedstua Vestby. Gnr. 79. I folketellinga 1865 oppført en sagmester uten jord og en møller med jord. I matrikkelen 1886 med bnr. 11.
Tårnet Vestby. Gnr. 79. Nevnt i skifter i 1729 og 1764. I folketellinga 1865 bodde en sagmester med jord der. Oppført som bnr. 9 i Matrikkelen 1886.
Nedre Vestby Vestby. Gnr. 79. I folketellinga 1865 oppført sagmester med jord, i 1875 husmann og sagarbeider. Bnr. 12 i matrikkelen 1886.
Søndre Vestby Vestby. Gnr. 79. Sagmester med jord oppført i folketellinga 1865 oppført, i 1875-tellnga en husmann. Bnr. 13 i matrikkelen 1886.
Vestbytangen Vestby. Gnr. 79. Nevnt i skifte i 1743.
Djupdalen Tangerud. Gnr. 80. Oppført i et salgsdokument i 1833. Har bnr. 5 i matrikkelen 1904.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Husmannsplasser_i_Skedsmo&oldid=1593595»