Forside:Målselv kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Målselv kommune (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik

Om Målselv kommune
1924 Malselv komm.png
Målselv kommune i Troms og Finnmark fylke (før 2020 i Troms) grenser til Lenvik, Balsfjord og Storfjord i nord, Kiruna i Sverige i øst, Bardu i sør og Sørreisa i vest. Administrasjonssenteret er Moen.

Kommunen har navn etter Målselva, og ble utskilt fra Lenvik kommune i 1848. I 1925 ble Øverbygd kommune utskilt fra Målselv, og i 1964 ble den gjeninnlemma. Samme år fikk Målselv overført områder på vestsida av Aursfjorden fra Malangen kommune. To år senere ble Sørelvmo overført fra Balsfjord kommune.

Målselv er den største skogbrukskommunen i Troms, med omkring halvparten av fylkets avvirkning. Den er også den nest største jordbrukskommunen i fylket etter oppdyrka areal. Det finnes noe industri, som særlig er knytta til primærnæringene.

Bardufoss flyplass ligger i kommunen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Meyer Nilsen Foshaug (1868-1955).
Foto: Ukjent
Meyer Nilsen Foshaug (født 15. juni 1868, død 6. juni 1955) var en gardbruker og fisker fra Målselv, som representerte Det Norske ArbeiderpartiStortinget fra 1903 til 1946, med unntak for periodene 1925 til 1927 og 1931 til 1933. Da Foshaug sa fra seg gjenvalg etter annen verdenskrig, var han den stortingsrepresentanten som hadde lengst ansiennitet av alle i nasjonalforsamlingen. Det var Karlsøy-presten Alfred Eriksen som stimulerte Foshaug til å satse på rikspolitikken. På lokalplanet engasjerte han seg allerede noen år tidligere og ble medlem av Målselv herredsstyre i 1900. Opprinnelig soknet Foshaug til «den radikale fløy» i Venstre, men innså like etter århundreskiftet at «venstre ikke lenger var et parti for det arbeidende folk», ifølge en portrettartikkel på 80-årsdagen. I 1902 sluttet han seg til Arbeiderpartiet og sto på partiets program fram til partisplittelsen i 1921, da han valgte å følge sosialdemokratene. På Stortinget var Foshaug særlig engasjert i samferdselspolitikk, ikke minst arbeidet han for å bygge ut vei- og jernbane i Nord-Norge.   Les mer …

Oberst Ole Reistad og Fanny - ansikt til ansikt.
Foto: Fra Legenden Ole Reistad
Tre svartbjørner fra Canada kom til Harstad seinhøsten 1950. De var kommet sammen med Ole Reistad fra flyvåpnenes treningsleir til Bardufoss i 1945 da han ble sjef der etter frigjøringa. Flyvåpnenes treningsleir ble etablert av «Londonregjeringen» og offisielt åpnet i det som seinere er blitt kjent som Little Norway i november 1940. Mer enn 3000 personell fikk sin utdannelse i Little Norway. Her fikk motormekanikere, navigatører, skrogmekanikere og flygerne sin utdannelse.   Les mer …

Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928.
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer …

Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966.
Bøndernes Kooperative Handelslag ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag.   Les mer …

Sjøvegan Samvirkelag sin stolthet; Prix-butikken slik den framsto etter ny-konsepteringen i 1990
Sjøvegan Samvirkelag ble organisert 6. mars 1946. Mikal Bekkeli ble lagets første formann, og arbeidet med å skaffe lokaler startet. Dette var ikke helt enkelt, stedets eiendomsbesittere følte seg truet, og motarbeidet samvirketanken. Så det gikk hele fire år før man kunne starte samvirkebutikk i Sjøvegan. Litt treghet i starten, men snart ble nytt lokale innkjøpt og åpnet i 1961. Siden har det gått slag i slag: Fusjon med Indre Troms Samvirkelag i 1963, og ny butikk i nytt hus ble virkeliggjort i 1969. Drivende kooperatører fra stedets arbeiderklasse fikk sving på sakene. Prix-konseptet kom i 1990, og flere utvidelser og moderniseringer kom i 2000.   Les mer …

Samvirkelaget på Andselv ble etablert i tyskerbrakker. Disse tjente formålet til nybutikken sto klar i 1960.
Andselv Samvirkelag ble organisert den 10. juli 1946. Men det var ei handelsforening her en gang i tidligere tider. Løytnant Asbjørn Tollefsen ble første formann i S-laget, og butikken ble etablert i brakker ved veiskillet på Andselv. Nybygget ble ikke ferdigstilt før i 1960, på grunn av etterkrigsrestriksjoner, men det ble snart for lite. Forsvarets vekst får «ta skylda» for den hurtige veksten. I 1963 ble laget en del av Indre Troms Samvirkelag. Domus-varehuset ble etablert i 1972, og flere utbygginger ble gjort seinere. I 1999 endret de navn til Bardufoss.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Målselv kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler