Forside:Risør kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Agder TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli Om Risør kommune Risør er en by og kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Risør fikk kjøpstadsrettigheter 7. mai 1723, men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med Søndeled i 1964 og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til Kragerø, Gjerstad og Tvedestrand.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Gjerstad kyrkje var hovudkyrkja i prestegjeldet. Foto: C. Christensen Thomhav Gjerstad prestegjeld i Aust-Agder var eit av prestegjelda i Aust-Nedenes prosti. Det besto opphavleg av hovudsoknet Gjerstad sokn og annekssokna Vegårshei, Søndeled og Risør. I 1742 blei Risør prestegjeld oppretta, og i 1745 blei Søndeled sokn overført dit. Ved avviklinga av prestegjelda i 2000-åra besto Gjerstad framleis av dei to sokna Gjerstad og Vegårshei, og var då i utstrekning identisk med kommunane Gjerstad og Vegårshei.   Les mer … H. Carstensen. Etter maleri av C. Lehmann. Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 1835) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813–14. Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i dagens Tvedestrand kommune, men familien flyttet snart til Laget i Risør kommune. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge. I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall.   Les mer … Risør 1817 Foto: ukjent/kilde Risør fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Arendal i 1723. Risør var en av havnene med flest skipsanløp i hele Norge på slutten av 1700-tallet. Båtene var allikevel relativt små og mange gikk i pendelfart med jernvarer og trelast til Danmark. Med seg hjem fra Danmark hadde disse med seg korn og andre fødevarer.   Les mer … Kystlaget Øster Riisøer, trebåtbrygga i Risør. Foto: Heidi Thöni Sletten (2014) Kystlaget Øster Riisøer, Risør kommune, ble etablert i juli 2008 og har om lag 100 medlemmer. Kystlaget skal ta vare på den lokale kystkulturen og arrangerer kurs i alt fra lokale mattradisjoner til prambygging. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2015 for sitt gode arbeid. Kystlaget leier deler av den gamle båtbua til K. Christensen på Hammeråker, nærheten av Moen trebåtbyggeri. Hver vinter arrangert kystlaget prambyggingskurs, en ti-talls medlemmer fått bygge sine egne prammer. Kystlaget forvalte 22 båtplassene på den innerste brygga på indre havn til trebåteierne. Brygga er fylt opp av trebåter, og bare trebåter. Kystlaget har valgt å adoptere Stakenaustet på Stangeholmen som sitt kystkulturminne i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne. Kystlaget har stor kursvirksomhet i alt fra lokale mattradisjoner, sjømannskap, knuter, spleising, stell av sjektemotorer til prambygging. Kystlaget har årlig stand under Trebåtfestivalen i Risør og har blitt kåra til den fineste standen. Kystlaget samarbeider også om drifta av Kanonjolla Øster Riisøer 3 og redningsskøyta Risør II.   Les mer … Otto Claudius Munthe Tobiesen Otto Claudius Munthe Tobiesen (1764-1849) var byfogd i Risør. I ettertid huskes han særlig gjennom legatet enkefru Maren Tobiesen opprettet i deres navn, som velstående medlem av Risørs borgerskap, samt for kommisjonsarbeidet i etterkant av kornopprøret i Lyngør og Dypvåg i 1801. Han var også stevnet for å ha smuglet en rekke forskjellige matvarer til Risør under blokkaden fra 1807-1813.   Les mer … Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, Vestre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Stian Herlofsen Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør, og også interesserte seg også for lokalhistorie. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på ikonografi og virket som direktør for Oslo Bymuseum i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en bygdebok om Elverum. Foreldrene hans var amtsingeniør Samuel Grønn (1838–98) og Jacobine Finne (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med Margrethe Borchgrevink (1873–1963), som var datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem Sofie Borchgrevink (1846-1911).   Les mer …		Se også Bibliografi: Risør kommune   Kategorier for Risør kommune Risør kommune Søndeled ingen underkategorier Avisklipp fra Nedenæs Amtstidende ingen underkategorier   Andre artikler Randvik i Søndeled Risørlaget (Oslo) Frydendal kirke Søndeled kyrkje Stian Herlofsen Finne-Grønn Jens Johan Reimert Wleügel Kystlaget Øster Riisøer Stangholmen fyrstasjon Skøy (fiskeskøyte 1960) Anders B. Andersen Odd Lindstrøm Aksel Sandemose Rolf M. Aagaard Karen Emilie Rønning Emilie Jahnsen (1915–2015) Risør tollsted Joseph Gabrielli Iver Nielsen Hirtzholm Peter Falch RS 14 «Stavanger» (1901) Dikken Zwilgmeyer Adina Limyr Torvild Stefanus Aakvaag Josef Elvebakken Håkon Pedersen (f. 1918) Ole H. Korshavn Ishavsskuta Polarulv Trond Øigarden Risør Eiendomsregister Per Sunderland