Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sør-Troms (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.

Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø (født 22. mai 1850Harstad gård, døde 3. mars 1901 på «diakonisseanstaltens sygehus» i Kristiania) regnes med rette som Harstad bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på Kaarbøgården i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund (1851-1916), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)

Rikard Kaarbøs foreldre var Wilhelm Kaarbø (1811-1876) og Martine Kildal (18281903). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra Lesja i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til Trondenes rundt 1830 og kjøpte gården Øvre Harstad i 1841, mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i Sørvik sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken.   Les mer …

I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.

XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».

Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett. Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.

  Les mer …

Hans Aamnes var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960
Foto: Ukjent fotograf.
Hans Jonassen Aamnes, født 16. august 1890 Tind i Meløy kommune, død 22. mars 1980, var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 med ansvar for kommunene Trondenes, Sandtorg, Skånland og Harstad. Dette var et av de største lensmannsdistriktene i Nord-Norge. Han var gift med Hjørdis Aamnes, født 22. januar 1903 i Sparbu, død 11. juli 1984. De hadde fire barn. I Harstad var Aamnes aktivt med i politikken og ble valgt inn i Harstad bystyre 1934, 1937 og 1945 for partiet Venstre. Han var også mangeårig styremedlem i Harstad Sparebank i tillegg til å ha kommisjon for Hypotekbanken og Bustadbanken. Under okkupasjonen nektet Aamnes å etterkomme tyskernes krav om medlemskap i NS. Da han nektet å gå inn i NS ble han arrestert i 1943 og sendt til Grini fangeleir og derfra til Sachsenhausen i Tyskland, og satt der til krigens slutt i 1945. I denne tiden var Christian Høyersten fra Kvæfjord konstituert som Aamnes’ stedfortreder.   Les mer …

Skytterlagets fane ble innviet i 1890
Foto: Ukjent 1975
Trondenes Skytterlag ble stiftet 17. mai 1875, og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der Torvet i dag ligger; (Harstadsjøen som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i 1936 var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. Laget arrangerte landsskytterstevne i 1905 og 1946. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong Haakon VII besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på Heggenkollen.   Les mer …

Erling Hall-Hofsø.
Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010 i Harstad) var Ap-politiker, journalist og redaktør i bladet Folkeviljen fra 1947 til bladet inngikk i bladet Nordlys 1956. Deretter satt han som redaktør for Harstad-redaksjonen til Nordlys til han gikk av med pensjon i 1987. Hall-Hofsø var som Ap-mann medlem av blant annet kommunestyrene i Sandtorg og Harstad samt Troms fylkesting. I 1991 ble han tildelt Harstad bys fortjenstmedalje, og i 2003 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.   Les mer …

Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.
Ola Berg (født 13. februar 1888 i Buksnes i nåværende Vestvågøy kommune, død 8. desember 1954) var redaktør i bladene Folkeviljen og Harstad Tidende. Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i 1914 var han redaksjonssekretær i Vesterålens Avis i Stokmarknes. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i Norsk Ungdomsblad Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet Folkeviljen før han i 1923 fikk redaktørstillingen i høyreorganet Harstad Tidende. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til Nasjonal samling, hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen 1940-1945.   Les mer …
 


 
Kategorier for Sør-Troms
 
Andre artikler