Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sør-Troms (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Rebekka Marie Normann Sareussen.
Foto: Ukjent fotograf
Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen ble født den 7. oktober 1881 på øya Rogla i det som da var Trondenes kommune i Tromsø amt. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.   Les mer …

Slik så (lille) Fauskevåg ut sommeren 1964. Men på 1800-tallet var bygda et fiskevær. Ukjent fotograf
Ungdomslaget Fremtidshaab ble stiftet i Brokvik i Fuskevaag, seinere kjent som Fauskevåg som den gang var ei bygd i Trondenes kommune i Tromsø Amt - som fra januar 2020 ble til Troms og Finnmark fylke. Stiftelsesdato var den 19. oktober 1888. Lagets stiftelsesmøte ble holdt i Brokvik, hvor det tegnet seg 15 medlemmer. Her ble det valgt et styre på fem medlemmer; formann, nestformann, sekretær og redaktør for lagsavisa som fikk navnet «Fremtids Haab».   Les mer …

Danielsens Båtbygeri, Harstad
Foto: Sør-Troms Museum
Danielsens Båtbyggeri i Harstad ble startet av Mikal Danielsen i 1927 og nedlagt i 1983. Mikal Simon Danielsen, født 1882 i Grovfjord, død 1955, reiste til Mosjøen og begynte i båtbyggerlære hos Nils Skandfer. Etter fire år i lære dro han først til Ibestad og startet båtbyggeri, senere (1912?), dro han til Finnsnes der han anla båtbyggeri med slipp og verksted. En bror, Dalberg, fortsatte denne virksomheten da Mikal forlot Finnsnes. Han ble etterfulgt av sønnen Arne som drev Finnsnes-bedriften videre til han døde. Fra Finnsnes dro Mikal til Drammen i 1918. Der hadde en annen og yngre bror, Martin, som både var båtbygger og konstruktør, startet snekkerverksted og båtbyggeri. Mikal Danielsen reiste tilbake til Nord-Norge i 1927 og startet Danielsens Båtbyggeri i Harstad.   Les mer …

Olav Engelbrektson begynte byggingen av Steinvikholm slott i 1525
Foto: Erik Fløan
Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil.

Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Louvain, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson.   Les mer …

Sildoljefabrikken på Skjærstad gård før restaureringen 1996.
Foto: Sør-Troms Museum
Skjærstad ligger på vestsiden av Kasfjorden i Harstad. Den grenser mot Kvæfjord kommune, og med sine 102 mål innmark og 6000 mål utmark er den en storgård i nordnorsk sammenheng. Gården er et gammelt handelssted fra siste halvdel av 1800-tallet som rundt 1900 nådde betydelige dimensjoner. Foretaket var først og fremst basert på oppkjøp, foredling og omsetning av sild, torsk og sei. Og der fiskerne leverte sin fangs, var det også mulighet til å gjøre nødvendige innkjøp. Dette skapte muligheter for landhandel. Gården hadde eget notbruk og drev produksjon av klippfisk som ble ført til Bergen. Det ble også drevet med husdyrhold på gården til begynnelsen av 1950-tallet. Først på den tiden kom det elektrisk strøm til bygda.   Les mer …

HHF kjøpte den såkalte Apotekergården i 1953 og hadde den i ca. 25 år. Den gikk da under betegnelsen «Handelsstanden».
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Harstad Handelsstands Forening, til daglig kalt «Handelsstanden», ble startet 14. desember 1904 som en følge av at Harstad hadde fått bystatus det året. Det var tre komitémedlemmer, kjøpmann Hans Fredrik Giæver, agent Andreas Vorren og kjøpmann Johan Andersen som utarbeidet vedtekter og planla etableringen. Giæver ble den første formannen. Men først i 1906 ble det fart i foreningsarbeidet med Vorren som formann. Byens betydeligste forretningsmenn, som også hadde stor politisk innflytelse, støttet opp om foreningen. Av kvinner som var tidlig med, kan nevnes Hilda Oldenborg (født i Trondheim 1861), Helga Lind og søstrene Jentoft (opprinnelig fra Bodø). Foreningens viktigste oppgaver var å arbeide for gode kommunikasjoner. Det hadde stor betydning at varetransporten både til og fra forretningene i Harstad var gode. Godt organisert samferdsel ga også kunder fra det store distriktet større mulighet til å besøke byen oftere. Kommunikasjon forble en prioritert oppgave for foreningen gjennom hele dens aktive tilværelse. HHF har vært en betydelig pådriver for opprettelse av dampskipsekspedisjon, rutegående båter og busser, telefoni, veibygging, bygging av Tjeldsundbrua og Evenes lufthavn.   Les mer …
 


 
Kategorier for Sør-Troms
 
Andre artikler