Om Setesdal
|
Valle frå Åmli. Foto: Siri Johannessen (2008) Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.
Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider. Les mer ...
|
|
Smakebitar fra artiklar
|
Dette er stoga i Der nede ein gong i 1960-åra. Diverre brann dette huset 6.10.2005, så her ser ikkje lenger såleis ut. Bilete frå Torjus Lunden på grannebruket.
Bureisingsbruket Myro Der nede i Bykle kommune, som ligg vestom Bjørnarågardane, ned mot Bjørnaråhylen, vart utskilt frå Der heime i 1921. Det er litt rart at det skulle verta kalla Nordigard i matrikkelen, ettersom det ligg sør for det hitt, jamgamle bureisingsbruket i Bjørnarå, som vert kalla Uppigard, men såleis er det. Til dagleg går likevel båe bruka under namnet Myro, Nordigard er Myro Der nede, Uppigard er Myro Der uppe, og dette virkar meir logisk.
Det var Hallvard Knutsson Skarberg og kona, Jorunn, fødd Haugen, som fekk kaupe denne parsellen av Der Heime. Seljaren var Tarjei, son åt Jorunn, som hadde overteke Der heime etter faren. Jorunn var enke etter Bjørgulv T. Bjørnarå då ho gifte seg med Hallvard i 1910. Hallvard var son åt Knut Ånundsson Skarberg, som på denne tid var brukar i Der heime, og kona, Torbjørg Hallvardsdotter, fødd Uppstad. Les mer …
Vodden Nesland i 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Vodden er ein av Neslandgardane i Bykle kommune. Som me har fortalt i bolken om hovudbølet vart dette bruket, som er det vestlegaste av dei gamle gardsbruka på Nesland, utskilt som ein eigen verestad med ei landskyld på 6 kalveskinn alt i 1682, og
den fyrste oppsitjaren her var Olav Knutsson.
- Olav Knutsson Nesland, n 1645-1682, d fyre 1689
- g 1. m ukj. Born, iallfall:
- ? Bjørgulv, n 1664-66, d fyre 1670
- Tarjei, f ca 1648, d 1720, sjå nedanfor
- g 2. m Asgjerd, n 1666-70. Born, ialfall:
- Knut, f ca 1659, n 1666, seinare lagnad ukj.
Når me trur at Asgjerd må ha vore andre kona av Olav Knutsson er det avdi Tarjei Olavsson ikkje kalla nokon av dei tre døtrene sine for Asgjerd, og då er det snautt om ho var mor hans.
Olav døydde ein gong på 1680-talet, få år etter at han hadde fått deilda ifrå Vodden som eige bruk, og sonen Tarjei vart neste oppsitjar. Les mer …
Dette biletet av Vatnedalen vart teke av August Abrahamson, truleg kring 1910. Frå Setesdalsmuseet.
Vatnedalsgardane låg på rad og rekkje på ei landstripe på nordsida av Vatnedalsvatnet i Bykle kommune, nesten heilt oppe i vestenden av vatnet. I dag er jorda neddemde, men tuftene syner att. Frå aust kjem ein fyrst til det nyaste bruket, som er Åsen. Dinest fylgjer Der hite, som er nr 2 i rudningsrekkja og Der sø, som er den eldste verestaden og det opphavlege hovudbølet. Vestom Der hite ligg Haugo og lengst i vest kjem ein til Plassen, eller Vatnedalsplassen, som det står i ein del kjelder.
Gardsvaldet er stort, og femner over terreng på båe sider av Ormsavatnet og Vatnedalsvatnet, frå grensa mot Rogaland i vest og til Otra i aust. I alt skal det vera på 216 153 mål, av dette vel 26 000 mål vatn, elles storparten hei og fjellvidder.
Dei fleste av bruka i Vatnedalen vart fråflutte i 1917 i samband med den fyrste reguleringa av Vatnedalsvatnet. To huslydar flutte til Skarketjønndalen ved austenden av Vatnedalsvatnet og rudde og dyrka opp der, ein huslyd flutte til Løyning og ein til Vats i Ryfylke.
Når det gjeld gardsnamnet, har Olav Haslemo ei grei utleggjing i hovudoppgåva si i norsk frå 1968. Me tek henne inn slik ho står:
Namneutviklinga er at dalen frå først av har heitt *Vatndalr. Uttalen 'Vatnedalen' kjem av at trekonsonantismen i eit opphavleg *Vatndalr er tung og vanskeleg å uttale, og dette fører til at ein «hjelpevokal» vert skoten inn mellom to av konsonantane. Då det seinare vart bruk for eit namn på vatnet i dalen, fekk dette naturleg namn etter dalen det låg i. Dette krev ikkje at vatnet først må ha hatt eit namn som dalen vart nemnd etter, dalen fekk namnet fordi det karakteristiske ved han var at vatnet oppfylte så å seie heile dalbotnen - dalen var ein 'vatndal'. Ein kan difor ikkje som T. Nomeland [i den gamle gards- og ættesoga, 222] kalle slike (tilsynelatande) tautologiske namn, som Vatnedalsvatnet for «heimløyser», det er å setje ei altfor firkanta ramme for det psykologiske grunnlaget for namnelaginga.
|
| Les mer …
Stoga i Hovden Der nede 5.8.2005. Foto: Aanund Olsnes Der nede, Hovden der nede eller Der nor, er gardsnummer 1 blant Hovdengardane i Bykle kommune.
Rudkallen i Hovden het Lei’uv. Men Hovden var eldre gard enn Breivi; det kann ein sjå av det at Hovden hev næraste heidemarki. Breivingane laut heilt austom Hovde-eigni med sine støylar og slåttor.
|
|
Såleis står det å lesa i Gamalt or Sætesdal (II, 8), og tradisjonen har tvillaust rett i at dette er mykje gamal busetnad. Eldre enn Breive er han nok likevel ikkje, for der kan arkeologane melde om jordbruk så tidleg som frå 500-talet. Men frå Hovden fortel dei om jernvinne attende til 800-talet, og ettersom denne aktiviteten tykkjest ha vore driven på heilårsbasis, skal me altså rekne med fast busetnad frå vikingtida og frametter. Resonnementet om at den garden som hadde dei næraste heiane lyt vera den eldste, fyreset at hei- og fjellstrekningar ikkje kan ha skift eigar i eldre tid, men den fyresetnaden er nok ustø. Eit stykke ut i gardssoga finn me også ein Leidulv, som budde her, men nokon rudkall var den mannen ikkje. Les mer …
Dale – gard nr. 56 i Bygland kommune, foto frå 1910–1915.
Dale er ein namne- og matrikkelgard i Bygland kommune. Garden femner om eit areal på ca. 25 000 da i eit samla område mellom Byglandsfjorden og grensa mot Åseral. Eit mindre areal vart på 1800-talet skild ut til heie-eigedomen Trældalen – elles er det ikkje kjend endringar i gardsgrensa. Dale må vere ein opphavsgard og difor svært gamal. Det er lite grunn til å tru at nokon gard er skild ut, men ein kunne nok tenke seg at Ormsli (nå Frøyrak) opphaveleg kan ha høyrd til Dale – om då ikkje heile Frøyrak er skild ut frå Dale i svært gamal tid. Les mer …
Gunnar Aakhus Foto: Norske skolefolk, 1952 Gunnar Aakhus (fødd 26. september 1885 i Bygland, død 9. januar 1970) var lærar og skulestyrar. Lengst verka han i Kragerø.
Han var son av bonde Aanund G. Neset og Gro Danielsdotter. Aakhus gjekk jordbruksskulen og tok eksamen ved Notodden lærerskole. Seinare tok han fleire lærarkurs og gjekk ein vinter ved danske høgskular. Les mer …
|
|
|
|
|
Kategoriar for Setesdal
|
|
|
Andre artiklar
|
|
|