Forside:Mat- og drikkekultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. des. 2021 kl. 16:01 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (Marianne Wiig flyttet siden Forside:Mat og drikke til Forside:Mat- og drikkekultur: Nytt navn)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat- og drikkekultur
Mat- og drikkekultur   Les mer ...
 
Smakebiter
Servering av kaffe. Foto fra Kanstadsamlinga, ukjent sted og dato.
NEG 28 Drikk til maten til kvardags er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Drikk til maten til kvardags. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Trefat med poteter.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2008)
NEG 25 Ymse matsortar og matlaging er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Ymse matsortar og matlaging. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Brødbaking i gammel bakerovn på Øvre Askestad i Røyken. Ragnhild Askestad grisler brød.
Foto: Askestad / Registrert av OSØ 27-03-1998. Røyken historielags samling fra 1998-2001.
NEG 4 Baking er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Baking. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

Dette er ei lita rabbekule, ser ut som ein liten jordhaug. Det er det og, men inni er to trllebårer med rabbe, kålrot.
(2009)
Rabbekule, det er rabbe (dialekt for kålrot), lagt i kule. Det er ein måte å vinterlagre rabbe på som var utbreitt før, og utover på 1950- og 1960-talet. Klimatiske forhold er vel årsak til at denne lagringsmåten var nytta mange stader på vestlandskysten. I vårt moderne samfunn er dette avleggs, no er ferskvarene i butikken og vert etterfylt frå kjølelager. Ved å legge i kule så held rotfrukta seg frisk grunna den råmen som kjem frå jorda. For å få eit godt resultat må ein sikre at innhaldet i kula ikkje frys. Ein startar med å legge litt bar på bakken, gjerne granbar. Det hindrar at det vert mykje jord på dei rabbene som ligg på botnen. Vidare legg ein opp rabbene i ei pyramide med størrelse etter mengde. Utsida vart kledd med eine eller granbar, var det tilgong på halm så vart det nytta. Til slutt vart det lagt på eit godt lag med jord, men heilt på toppen må det vera ventilasjon.I fint vårveir den 18 april 2011 vart kula opna og resultatet såg fint ut, svert fint, alle rabber var friske og fine.   Les mer …

Samosa-kiosken som tidlegare låg på Vaterlandsbrua i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk (2009).
Samōsā (hindī समोसा [sɐ'mo:sɑ:], panjabi ਸਮੋਸਾ [sɐ'mo:sɑ:], marāṭhī सामोसा [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein indisk matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med grønsaks- eller kjøtfyll, særleg med potet, løk og erter. Retten oppstod truleg i Uttar Pradesh og er no vanleg i India, Pakistan, Burma og nordetter til Uzbekistan. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med det sørasiatiske miljøet Oslo finst det mange gatekjøken og kioskar som sel samosa.   Les mer …

Fårikål med løs pepper.

Fårikål er en rett laget av fårekjøtt, hodekål og hel sort pepper som kokes sammen inntil kjøttet er helt mørt. Den serveres normalt med kokte poteter, med eller uten smeltet smør.

Fårikål regnes gjerne som en av de mest tradisjonsrike norske retter. Selve navnet har en dansk klang, da får er en form som ikke har dype røtter i norske dialekter. Arne Garborg kalte retten for «lam-i-kål». Retten følger også et mønster man finner mange steder i verden, med sesongens slakt tilberedt sammen med sesongens grønnsaker. Man finner blant annet den brasilianske Carne no tacho com couve, der eneste forskjell er at det tilsettes litt bacon, rødvin og allehånde, og en variant fra Bangladesh der eneste forskjell er at man presser sitron over retten. Like fullt ble fårikålen kåret til Norges nasjonalrett av Nitimens lyttere i 1991.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...