Kart over banen Foto: Openstreetmap
Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.
Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt. Les mer …
Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006. Foto: hirotomo t
Oslo Sentralstasjon (Oslo S) er den største jernbanestasjonen i Oslo og Norge. Den ligger ved Jernbanetorget i Bjørvika, og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og T-banen. Stasjonen ble åpnet i 1980, men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. Oslo S er en direkte etterfølger til Østbanestasjonen, oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for landets første jernbanestrekning Hovedbanen, som ble åpnet i 1854. Det var mye diskusjon om hvor stasjonen skulle ligge i Kristiania. Youngstorget, Grünerløkka og Vaterland var andre forslag, men beliggenheten nær havna var det som ble utslagsgivende. Jernbanestasjonen er utvidet og bygget om i ulike perioder etter dette.
Den første stasjonsbygningen ble tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Samtidig med utbygging av stasjonen Østbanestasjonen, ble Jernbanetorget også bygget. I de første årene etter at den ble åpnet, var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da Østfoldbanen ble åpnet i 1879 viste det seg at stasjonen var for liten til å få inn den nye banen. I perioden 1879–82 ble derfor stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av Georg Andreas Bull. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen. I 1921 ble Østbanebygningen forlenget mot øst. Les mer …
Myrdal stasjon, sporet mot Flåm.
Myrdal stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen, 866,8 moh ved km. 335.00. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906, mens hele linjen mellom Kristiania og Bergen fikk ordinær trafikk fra 1. desember 1909. Mentz Ludvig Stenberg var sannsynligvis den første stasjonsmesteren.
Fra Myrdal stasjon greiner også Flåmsbana av. Den åpnet i 1940, og Myrdal ble da et av de få jernbaneknutepunktene på Vestlandet. De siste åra har turistrafikken på banen mot Flåm vært den viktigste delen av trafikkgrunnlaget. Myrdal hadde også en banevokterbolig, som ble nedlagt ved elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964. På grunn av Flåmsbana er Myrdal alltid betjent av togekspeditør selv om Bergensbanen fikk fjernstyring forbi stasjonen i 1981.
Les mer …
Eivind Heiberg fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Eivind Heiberg (født 29. november 1870 i Christiania, død 2. november 1939 i Oslo) var maskiningeniør, næringslivsleder og generaldirektør i Norges statsbaner. Heiberg ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890, og begynte samme år som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. I 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 1895 rykket han opp til avdelingsingeniør (konstruktør).
I 1899 ble Heiberg direktør for Skabo Jernbanevognfabrikk, en stilling han hadde helt til han i 1924 etterfulgte Lars Rasmussen som generaldirektør for Norges statsbaner (NSB). Les mer …
Hovedbygningen på Norsk Jernbanemuseum. Foto: Mahlum (2008)
Norsk Jernbanemuseum er Norges nasjonale jernbanemuseum, og ble etablert allerede i 1896. Museet holder til på Hamar og skal dokumentere og formidle den norske jernbanevirksomhetens utvikling, og bidra til økt kunnskap om jernbanens historie.
Norsk Jernbanemuseum har en meget variert gjenstandssamling, som spesielt omfatter rullende materiell. Bare en liten del av samlingen er vist i de faste utstillingene. Fotosamlingen ved museet består av et stort antall bilder fra ca. 1860 til i dag. Samlingen dokumenterer jernbanens anlegg og drift i Norge. Bildene er tatt av en rekke fotografer, både profesjonelle, jernbanens ansatte og privatpersoner. Les mer …
|