Kristoffer Aarholt Foto: Norske skolefolk (1952) Kristoffer Aarholt (født 3. april 1883 i Stokke, død 28. august 1954) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker på Tjøme.
Han var sønn av lærer og gårdbruker Hans Christoffer Aarholt (1857-1924) og Alvilde f. Iversen, Årholt i Stokke. Kristoffer Aarholt tok realartium i 1904 og forberedende prøve samt lærerprøva året etter (ved Kristiania lærerskole). Også søstrene Halldis og Line Aarholt ble lærere.
Aarholt ble ansatt som lærer ved Fredheim skole på Tjøme i 1912, etter å ha arbeidd kortere tid ved forskjellige skoler. Fra 1916 var han førstelærer ved Fredheim.
Kristoffer Aarholt hadde ei lang rekke tillitsverv. Han satt rundt 20 år i herredsstyret og formannskapet på Tjøme, han var kommunerevisor og formann i Tjøme Sparebanks forstanderskap og dessuten medlem av menighetsrådet. Les mer …
SS «Nevada», modell, babord side
Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund 62.47408549° N 6.15181299° Ø gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt). Foto: Ukjent. Doro (Dorothea) Heyerdahl (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.
Les mer …
|