Forside:Oppegård

Sideversjon per 2. jul. 2021 kl. 07:00 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Oppegård
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter
<onlyinclude>
Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene.
Foto: Jan-Odd Jakobsen
Tyrigraven vertshus ca.1900
Foto: ukjent
Tyrigraven
Foto: Kilde: Ukjent

Tyrigrava, tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.<onlyinclude>

Historie

Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.

I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus.

I 1870 åpnet Oppegårds første poståpneri oppe ved Baalerud, men postbestyreren bodde på Tyrigraven.

I 1874 ble eiendommen og huset på Tyrigraven utskilt fra Dahl gård og solgt. Det ble drevet som vertshus med overnatting og skjenking. Bygget brant ned i 1932.

Tyrigrava i nyere tid

Nye Tyrigrava 1958
Foto: Widerøe
MC klubben Varg fra Oslo på «Grava» i 1958. Foran en Royal Enfield 1958
Foto: Alf Grønnvold

Dagens bygning i funksjonalisme sto ferdig i 1933 og er tegnet av arkitekt Karl Grevstad.

Stedet fikk en bensinpumpe som aldri var i bruk, men den første bensinstasjonen langs Riksvei 1 var Gjersjøen Bensinstasjon og Ringnes som åpnet i 1933 lenger syd. Det var campingplass ned mot Gjersjøen frem til 1959. Den ble stengt grunnet avrenning fra utedoer til drikkevannet Gjersjøen.

Tyrigrava Pub og Kro har siden 1950-tallet vært et kjent samlingspunkt for Amcar- og MC-miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Her var Norges første døgnåpne kafé fra 1965. I sommerhalvåret kan man hver onsdag se hundrevis av motorsykler utenfor kroa.

Dagens virksomhet

«Grava» som det også kalles, som var eid av Oppegård kommune en periode, ble i mars 2017 kjøpt av KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) og NVK (Norsk Veteranvognklubb) gjennom selskapet Tyrigrava AS.

Høsten 2019 fikk de en bevilgning på en million kroner for å pusse opp og tilbakestille fasaden til den originale fasaden i funksjonalisme, og sikre at kulturminnet fortsatt skulle være tilgjengelig for allmennheten gjennom å videreføre og utvikle bruken som samlingsted for bil- og MC-interesserte. Arbeidet ble påbegynt i april 2020 og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021, men allerede sommeren 202|1 ble stedet tatt i nruk som treffsted for motorinteresserte.

15. september 2021 ble bevaringsarbeidet på Tyrigrava tildelt Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid. Kulturminnefondets begrunnelse: «Veikroa Tyrigrava er et karakteristisk landemerke langs Gamle Mossevei og et viktig kulturminne som forteller om bilismens tid da personbilen for alvor inntok norske veier. Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for de som ferdes på veien, både på to og fire hjul; det var campingplass ned mot Gjersjøen, og Norges første døgnåpne kafé ble åpnet her i 1965. Tyrigrava har siden 1950-årene vært et kjent utfartssted for ikke bare bilmiljøet, men også for MC-miljøet.»

Eksterne lenker

Kilder

  • Dag Jarnøy
  • Jan-Odd Jakobsen og Bjørn Gerhard Lunder
  • Digitalarkivene, folketellinger
  • Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970 : Oppegård historielag kalender 1996. Red. Paul Barca, Birger Løvland og Willy Østberg. Utg. Oppegård historielag. Fulltekst


Koordinater: 59.7924° N 10.773195° Ø   Les mer …

Monteret med Gjersjøbåten står i kulturhuset KolbenKolbotn og ble ble avduket i april 2015
Foto: Siri Iversen
Gjersjøbåten er en stokkebåt som ble funnet i Gjersjøen i Oppegård kommune i 2005. Gjersjøbåten ble hevet av Norsk sjøfartsmuseum i samråd med Arctic explorers og Oppegård historielag sommeren 2009, og er den eneste stokkebåten som er funnet i Folloområdet. Båten er 4,5 meter lang, mellom 40 og 45 cm bred og er hulet ut av en stor furustamme. Hele bunnen av båten er bevart i full lengde, men sidene av skroget er delvis borte. Da båten ble radiokarbondatert i 2006, viste det seg at den var fra perioden 1160-1290. Den tilhører altså høymiddelalderen.   Les mer …

Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 (ukjent fotograf)

Grønliåsen i Nordre Follo kommune og Oslo kommune strekker seg fra NebbejordetHauketo sørover mot Ødegården øst for Sofiemyr. Åspartiet er avgrenset av Den Fredrikshaldske Kongevei i vest og bebyggelsen på Bjørndal i øst, og regnes som en del av Sørmarka.

Kommunegrensen går tvers over åsen fra Tårnåsen senter, og det høyeste punktet er 227 m.o.h. Frem til begynnelsen av 1960-tallet sto det et branntårn her, ca 300 m syd for det høyeste punktet. Et nytt utsiktstårn ble reist på dugnad i 2018/2019.   Les mer …

Bekkensten er i dag hytte for institusjoner og foreninger i Bydel Gamle Oslo (Siri Iversen).

Bekkensten Gnr 32/2, adresse Ingierstrandveien 126. Husmannsplass under Vestre Oppegård. Det viktigste fergestedet for trafikken mellom Svartskog og KirkevikaNesodden over Bunnefjorden for kirkegjengere som skulle til Nesodden kirke.

Huset som ligger der i dag ble bygget på slutten av 1600-tallet og er et av de eldste i Oppegård og har også vært vertshus. Det hørte med jordvei så forpakteren kunne ha noen kyr og kanskje en hest. I perioder var forpakteren også isoppsynsmann. Jørgen Stubberud, som fulgte Roald Amundsen på hans Sydpolferd, er født og oppvokst på Bekkensten.   Les mer …

Portrett av Roald Amundsen, ca. 1909
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Roald Engelbregt Gravning Amundsen (født 16. juli 1872 på Hvidsten gård i Borge, død 18. juni 1928 nær Bjørnøya) var polarforsker, og ble i 1911 førstemann på Sydpolen. Han bodde på Svartskog i villaen Uranienborg ved Bålerud brygge ved Bunnefjorden i Oppegård fra 1908 til han forsvant under en flytur i 1928. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede ekspedisjonene. Naboen Jørgen Stubberud var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.   Les mer …

Oppegård stasjon i 1920-åra.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Oppegård er et tettsted i Nordre Follo kommune. Området omfatter de opprinnelige eiendommene til gårdene Sætre, Vestre og Østre Greverud. Utparselleringen startet 1910-1913 da over 300 tomter ble solgt. En 2-3 måls tomt gikk for 300-400 kr.   Les mer …
 
Kategorier for Oppegård
 
Andre artikler