Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Martha og Jens Fodstad gifter seg (ca. 1935). Bryllupsfesten ble holdt hjemme i Nyland, der Martha bodde fra 15-årsalderen. Brudeparet flankeres av foreldrene hennes.
Foto: Familiealbum
Martha Fodstad (født Bredli 7. august 1897 i Østre Toten, død 13. mai 1985 i Oslo) var husmor.

Hun vokste opp i Nordlia, som datter av Ingeborg og Johan Fredrik Bredli (1869-1947). Bredli-familien bodde først i Smedstuggun, en plass under garden Breili (Bredli), men rundt 1912 kjøpte de småbruket Nyland. Bredli-folka tilhørte indremisjonsmiljøet i bygda, og Martha ble medlem av Nordliens K.U.F. I 1918 satt hun som styremedlem i foreninga. Martha var også aktiv i avholdslosjen Nordliens Haap.

Hun gifta seg rundt 1935 med den 11 år eldre jernbanekontoristen Jens Maurits Fodstad (1886-1945), født på Toten, men bosatt i Oslo. Martha og Jens Fodstad, som ikke fikk noen barn, bodde i ei leilighet i Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Denne overtok de etter Jens' mor Johanne.

Martha Fodstad var enke i 40 år. Mannen døde alt i 1945, mens hun levde til 1985. Hun var åndsfrisk til det siste og satt i mange år som medlem av menighetsrådet i Grønland menighet. Martha Fodstad var også glad i å reise, ikke minst med tog, som hun gjorde gratis fordi mannen hadde vært jernbanemann. Mot slutten av livet fikk hun grønn stær og ble nærmest blind, og derfor bodde hun de siste åra på Blindemisjonens hvilehjem i Ullevålsveien.   Les mer …

Christian Andersen Oppegaard

Christian Andersen Oppegaard (født 6. april 1832 i Østre Toten, død 19. april 1896 samme sted) fra Totenvika var først husmann, men avanserte sosialt og økonomisk til båteier og gardbruker.

Bakgrunn

Han var sønn av Anders Olsen og Margrethe Kristensdatter Hørlandstajet, husmannsfolk under garden Hørland. Rundt 1860 bodde Christian Andersen sjøl som innerst i ei stue som tilhørte denne garden, men i 1863 hadde han blitt husmann på Hammastad, et par kilometer lenger sør. Fra ca. 1865 til 1879 var han husmann i nedre Boksrudstuggua, samtidig som han hadde blitt eier av mjøsjakta «Nidaros», en stor, klinkbygd seilbåt, rigga med gaffelrigg.

Båteier og gardbruker

Nidaros, som hadde bomseil, ble nytta til transport av tungt gods på Mjøsa. I 1875-tellinga oppgis det at Christian Andersen er «Vedfører», han frakta sannsynligvis ved fra Totenvika til Hamar. Svært mange av mjøsjaktene hørte hjemme i Totenvika, så Andersen tilhørte et ganske stort «sjøfartsmiljø».   Les mer …

Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen.

Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.

Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.   Les mer …

Finn Thrana.
Foto: Studentene fra 1933 (1958)

Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker.

Bakgrunn og familie

Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana (1871–) og Margrethe f. Ambjør (1879–1955). Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer …

Johannes Stubberud, fra Våre falne.
Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde Johannes Stubberud den 4. mars 1942.   Les mer …

Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …
 
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler