Forside:Motorfartøy

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

østnorske båter • sørvestlandsbåter • midtvestlandsbåter • sunnmørsbåter • geitbåter • trønderbåter • nordlandsbåter
norrøne fartøy • seglfartøy • dampfartøy • motorfartøy

Om Motorfartøy
MT «Esso 33» fekk dette namnet i 1947. Båten vart bygd som stykkgodsbåt i Århus i 1913 for N.A. Pedersen i København og har vore eigd av mange og med mange namn sidan då.

Motorfartøy er fartøy kategorisert etter framdriftssystem. Frå litt før 1900 har ein venta at det står ein forbrenningsmotor i motorromet. Forbrenningsmotoren sitt dreiemoment driv propellaksel og propell anten direkte eller gjenom ei girkasse. I tidleg fase hadde motorane lav effekt og var kombinert med full seglføring frå livet som seglfartøy. Utvikling i meir enn 100 år gir endringar. Det var knapt ei seglfille til framdrift å sjå ein del år etter andre verdskrig. Så kom segla att. Fyrst til lutter glede, så og til nytte som framdrift. Men så lenge forbrenningsmotoren står for det meste av energiutnyttinga er nemninga motorfartøy nytta. Forbrenningsmotoren var/er driven av; bensin, parafin, solarolje (eller ulje som dei sa somme stader på kysten), diesel, tungolje (i knipetak gjekk semi-dieselen på kval- og sel-olje) og gass (i diverse former). Ein snakkar i hovedsak om forbrenningsmotorar av type; otto-, semidiesel- og diesel-motorar. Her er og innslag av spesialkonstruksjonar (også med ekstern forbrenning), wankelmotor og former for turbinar. Kategorien med forbrenning i sylindaren i forbrenningsmotor er dermed ikkje heilt vasstett.   Les mer ...

 
Smakebiter
M/F "Kjella" flott
Foto: Jann Sørensen
(1957)

M/F «Kjella», byggenr. 20 ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, ble overlevert Torghattens trafikkselskap i Brønnøysund 5. juni 1957. I oktober 2017 finner vi henne i arbeid i Spania!

Mer enn 60 år siden «storverkstedet» i Harstad overleverte «Kjella» til selskapet i Brønnøysund, var hun fortsatt i virksomhet.

Den gang da hun ble sjøsatt, var det neppe noen som så for seg at den litt «spedbygde» båten skulle ha en så lang driftstid. At hun skulle bli den kraftige arbeidspluggen på det velrennomerte verkstedet for berging og skipsreparasjoner, kunne man i hvert fall ikke forutse.   Les mer …

MS «Bolga»

MS «Bolga» er en kutter på 54 fot som ble bygd i 1952 av Ramfjord Båtbyggeri i Nord-Trøndelag. Kontrahert av Birger Nattland, Bolga i Meløy. Fartøyet ble brukt til garn-, line- juksa og sildefiske samt til småhvalfangst. Ved levering ble det montert en Alpha 90 HK semidiesel som senere ble byttet ut. Det er i dag den fjerde motor som står i fartøyet, en Volvo Penta TAMD 105A 360 HK 2004 modell.

Det oppsto en god del dramatikk rundt «Bolga» i forbindelse med kondemnering da den var rapportert hugget i 2006. Den dukket så opp under navnet «Lolita» før den igjen forsvant. Etter en del detektivarbeid ble den funnet fortøyd mellom noen holmer like nord for Bodø. Båten ble tatt i forvaring, og våren 2007 var Salten Veteranbåtlag endelig eier.   Les mer …

MB «Vega» leverte ofte varer til Fr. Marit Halsnes, seinare Soleimsund Handel.
MB «Vega» var ein rutebåt som vart driven av Albert Dahle (1898-1994) frå Ytre Breivika under Leira på Tustna og som gjekk i rute mellom Kristiansund og både yttersida og innersida av Tustna frå han vart kjøpt i 1947 eller 1948 og heilt fram til ferjesambandet Kristiansund–Tømmervåg vart sett i drift i 1960. Albert Dahle og far hans, Edvard E. Dahle (1869–1939), begynte med privat rutebåt mellom Kristiansund og yttersida av Tustna med MB «Fram» i 1938. Albert Dahle fortsette drifta da far hans dødde og dreiv ruta gjennom krigen og fram til han kjøpte ny båt. I 1947 eller 1948 kjøpte Albert Dahle MB «Vega» av Knut Eide, som hadde drive rutekjøring med båten ein stad i Moldedistriktet.   Les mer …

«Fakstind» frå Ibestad ved hamn i Kristiansund under storsildfisket i 1921. Andre person frå venstre er Thomas Fugelsnes; lengst til høgre (over personen i luka) ser vi Hans T. Gimnes.
«Fakstind» var ein motorkutter som vart bygd i Rosendal i 1917 og levert til partsrederiet Alfred Espejord i Hamnvik i Ibestad. I løpet av åra vart «Fakstind» vidareselt tre gonger. I 1941 vart han forlenga til 84,3 engelske fot. Den 8. desember 1962 sprang «Fakstind» lekk etter eit kraftig uvêr, og han sokk på Tromsøflaket. Motorkutteren «Fakstind» vart kravellbygd i tre av Gjert Eidsvik i Rosendal i Sunnhordland i 1917. «Fakstind» hadde ein tosylinders Avance PM motor på 60 bHK frå J.V. Svenssons Motorfabrik i Stockholm, og han var bygd og takla som kutter. Kjenningsmåla i engelske fot var 65,5 (lengd), 18,5 (breidd) og 7,5 (djupn). Drektigheita var 46 brutto registertonn] og 16 netto. Kjenningsbokstavane var L.F.X.Q. og registreringsnummeret var T-46-D (endra til T-88-TD i 1928).   Les mer …

Luno.
Foto: G.Holmstad, NNFA
(2010)
Luno er en sjark som hører til Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen kommune. Byggeverft og årstall er ubekreftet. Sjarken er klinkbygget i furu. Den ble levert uten motor og overbygg. Forhøyet og påbygd styrhus, innstallert motor ved Danielsens Båtbyggeri, Harstad i 1955. Sjarken er ikke ferdigstilt, og har etter sigende stått i naust på Sør-Rollnes fram til 2009. Tidligere eiere er Emil Mikalsen og Gunnar Karlsen, Ibestad. Nordnorsk Fartøyvernsenter overtok fartøyet i 2010. Deres målsetting er å rigge og utruste sjarken til 1950-talls standard.   Les mer …

Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. 1930. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I».
Tjeldsundferga var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og LeikvikHinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937-1938 og modernisert på 1950-tallet. Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500.   Les mer …
 
Kategorier for Motorfartøy


 
Andre artikler